Samarbeidsavtalene inneholder eksempelvis bestemmelser om å jevnlig gjennomføre samarbeidsmøter, rutiner for deling av informasjon, rutiner for henvisning og avklaring av ansvarsforhold. Innholdet gjøres tilgjengelig og kjent for de ansatte.
I den nasjonale veilederen "Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak" (regjeringen.no) er det i vedlegg 1 et eksempel på samarbeidsavtale.
Brukermedvirkning er viktig for hvilken instans som følger opp den overgrepsutsatte. Fastlegen kan være en viktig ressurs i den medisinske og psykososiale oppfølgingen. Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og psykiske helsetjenester i kommunen, herunder kommunepsykolog og kommunale psykososiale kriseteam, er andre relevante kommunale helsetjenester for samarbeid om psykososial oppfølging, dersom ønsket av den overgrepsutsatte. Samarbeidsavtaler med oppfølgende instanser inkluderer rutiner for samtykkeinnhenting og deling av informasjon.
Der det etableres ambulant funksjon ved overgrepsmottaket er det hensiktsmessig med en samarbeidsavtale med kommunene funksjonen betjener.
Samarbeidsrutiner med tannhelsetjenesten er nyttig for situasjoner hvor det er behov for akutt ivaretakelse av overgrepsutsatte, men også for eventuell oppfølging.
Rutiner for samarbeid med politiet, etterforskere og kriminalteknikere er viktig for det rettsmedisinske tilbudet i overgrepsmottakene. Samarbeidsavtaler med det lokale politidistriktet bidrar til å sikre avtaler om de rettsmedisinske tjenestene mellom helseforetak og politidistrikter, herunder rutiner for anmodning om erklæring og rutiner knyttet til sporsikringsutstyr.
Det kan være nyttig å også ha rutiner for samarbeid med andre overgrepsmottak, eksempelvis innen hver region. Oppnevning av egne fagansvarlige for overgrepsmottak i helseforetakene vil kunne understøtte koordinering og samordning av mottakene i regionen.
Det finnes også supplerende lokale lavterskel hjelpetilbud for personer utsatt for seksuelle overgrep, som det er nyttig for overgrepsmottakene å ha et samarbeid med, herunder krisesentrene og Nok-sentrene.
Samarbeid med Statens barnehus er aktuelt for gjennomføring av tilrettelagte avhør ved allerede anmeldte saker for ungdom og særlig sårbare voksne som kan ha vært utsatt for, eller er vitne til, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Statens barnehus er ikke et døgnåpent akuttilbud, men tilbyr medisinsk og rettsmedisinsk undersøkelse dersom dette ikke allerede er gjennomført ved overgrepsmottaket. Se nærmere informasjon i Felles retningslinje for Statens barnehus.
Samarbeidsrutiner med den aktuelle barneverntjenesten for bistand ved behov, herunder mindreårige overgrepsutsatte eller ivaretakelse av overgrepsutsattes barn.
Relevante aktører for ikke-medisinsk oppfølging som det er hensiktsmessig at overgrepsmottaket har rutiner for samarbeid med, er eksempelvis: