Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Helseforetaket er ansvarlig for å sikre at overgrepsmottaket har helsepersonell med kompetanse i:
Helseforetak skal sikre at helsepersonell får undervisning og praktisk trening i disse kjerneoppgavene.
Helsepersonell som skal jobbe i overgrepsmottaket forutsettes å ha relevant helse- eller sosialfaglig grunnutdanning og grunnleggende kunnskap om å arbeide med overgrepsutsatte. Det er helseforetaket, ved leder i overgrepsmottak, som sikrer helsepersonellets kompetanse ved å legge til rette for opplæring, etterutdanning, gjennom deltakelse på relevante kurs, praktisk trening (klinisk simulering) og erfaringsoverføring.
Relevante kurs beskrives i avsnittet "Kurs og andre kompetansehevingstiltak".
Mengdetrening er viktig for å opparbeide seg og vedlikeholde kompetanse, og overgrepsmottaket kan bidra til at helsepersonell får dette gjennom jevnlig praktisk trening.
Erfaringsoverføring kan sikres gjennom systematisk supervisjon og veiledning til helsepersonellet ved overgrepsmottaket. Ved mindre mottak med få saker per år kan det være nyttig å etablere samarbeidsordninger med større mottak for erfaringsoverføring og kompetansedeling, for eksempel innen rettsmedisinske undersøkelser med sporsikring, skadedokumentasjon og erklæring.
Etablering av regionale og/eller nasjonale faglige nettverk kan bidra til kompetanseheving for helsepersonell i overgrepsmottak. Det finnes etablerte rettsmedisinske kompetansemiljø som kan være viktige bidragsytere i et slikt nettverk.
Arbeid i overgrepsmottak stiller spesielle krav til kompetanse innen medisinsk og psykososial ivaretakelse av pasienter utsatt for seksuelle overgrep.
Den psykososiale ivaretakelsen av overgrepsutsatte forutsetter kompetanse om vanlige etterreaksjoner, herunder traumereaksjoner, psykososiale konsekvenser og mestringsstrategier pasientene kan benytte. Kunnskap om og kompetanse til å kartlegge suicidrisiko, samt om den overgrepsutsatte selv er i fare for å utøve vold vil også være relevant.
Det forutsettes også at overgrepsmottaket har helsepersonell med kompetanse til å utføre klinisk rettsmedisinsk undersøkelse, inkludert sporsikring og skadedokumentasjon og utforming av erklæring. Se også anbefaling om kompetanse innen dokumentasjon av seksuelle overgrep og helsepersonellets plikter i rettslige prosesser.
Helsepersonell i overgrepsmottak trenger også kompetanse innen vurdering av fare for gjentakelse av nye overgrep og pasientens behov for tryggingstiltak. Personell ved overgrepsmottak forutsettes også å ha kunnskap om ivaretakelse av personer utsatt for vold i nære relasjoner.
Det vil også være behov for kunnskap og kompetanse om helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet dersom det foreligger forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Dette vurderes i tilfeller der den overgrepsutsatte er under 18 år, eller vedrørende omsorgsituasjon for barn av den utsatte. Helsepersonell i overgrepsmottak vil ha behov for kunnskap om opplysningsplikt til politiet i spesielle tilfeller, i henhold til helsepersonelloven § 31, og avvergingsplikten, i henhold til straffelovens § 196. Se mer om opplysningsplikt i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 31.
Helsepersonell i overgrepsmottak forutsettes å ha kompetanse til medisinsk og psykososial ivaretakelse av ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette innebærer kompetanse om fysisk normalutvikling hos ungdom og hvordan gjennomføre rettsmedisinsk undersøkelse på ungdom. For den psykososiale ivaretakelsen forutsettes kompetanse om ungdommers krise- og stresshåndtering, hvordan ivareta god kommunikasjon med ungdommen, og kunnskap om betydningen av relasjonen til foresatte og ivaretakelsen av denne. Nevnte kompetanse er særskilt viktig ved ivaretakelse av barn under 16 år.
Det er en forutsetning at overgrepsmottakene har kompetanse til akutt ivaretakelse av overgrepsutsatte med utviklingshemming eller funksjonsnedsettelser.
Eksempler på annen kompetanse av relevans for helsepersonell som jobber med overgrepsutsatte er:
For helsepersonell i overgrepsmottak er det særlig relevant å gjennomgå kurs innen ivaretakelse og oppfølging av overgrepsutsatte, klinisk rettsmedisin og rettslige prosesser.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) tilbyr kurs som holdes årlig og ved behov, og kursene tilgjengeliggjøres på NKLM sine nettsider (norcereseach.no). For helsepersonell i overgrepsmottak er det særlig viktig å gjennomføre to-dagers grunnkurs for helsepersonell i overgrepsmottak (norcereseach.no). Grunnkurset omhandler seksuelle overgrep og den medisinske og psykososiale ivaretakelsen og oppfølgingen av overgrepsutsatte. I tillegg er nettkurset i volds- og overgrepshåndtering (norcereseach.no), for helsepersonell i legevakt, et aktuelt introduksjonskurs før gjennomført grunnkurs for helsepersonell i overgrepsmottak.
NKLM holder årlige lederseminar for administrativ og medisinskfaglig ledelse ved overgrepsmottak. Lederseminaret bidrar til kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom ledere i mottakene.
Den rettsmedisinske kommisjon holder årlig kurs i strafferett og straffeprosess (rettsmedisin.org), omtalt som B-kurs, for alle som påtar seg oppdrag som rettsmedisinsk sakkyndig.
Kurset "klinisk rettsmedisin i praksis ved seksualovergrep", omtalt som C-kurs, tilbys helsepersonell som i sitt arbeid med overgrepsutsatte har behov for klinisk rettsmedisinsk kompetanse. Kurset arrangeres hvert annet år i et samarbeid mellom St. Olavs hospital, NKLM, Overgrepsmottaket ved Legevakten i Oslo kommune og Den rettsmedisinske kommisjon. Nærmere informasjon om kurset finnes på NKLM sine nettsider.
Andre tiltak som bidrar til kompetanseheving, er:
Årlige planer for opplæring- og kompetanseutvikling kan eksempelvis omfatte internundervisning og veiledning, samt etterutdanningsprogrammer.
Tema for opplæring og kompetansebehovet kartlegges ved det enkelte mottak. Eksempler på opplæringstema kan være:
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) (norcereseach.no)
NKLM har ansvar for kompetansehevingstiltak, forskning og fagutvikling innen fagfeltet overgrepsmottak. Hovedformålet er å styrke helsetjenestetilbudet til pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Kompetansesenteret har i praksis også en koordinerende rolle og representerer praksisfeltet overfor relevante samarbeidsparter i politiet, rettsvesenet og det rettsmedisinske fagmiljøet.
Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) (nkvts.no)
NKVTS utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress, herunder vold og overgrep i nære relasjoner. Hovedoppgavene til NKVTS er forskning, utviklingsarbeid, formidling, undervisning, veiledning og rådgivning. Forskningen omfatter både medisinske, psykologiske, sosiale, kulturelle og rettslige forhold, og senteret samarbeider med regionale ressursmiljøer innen vold- og traumefeltet, samt relevante kliniske miljøer, forskningsinstitusjoner og faginstanser, nasjonalt og internasjonalt.
De regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress (RVTS) (rvts.no)
De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) tilbyr undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid til personer som jobber med mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. Det er ett RVTS i hver helseregion.
Den regionale kompetansetjenesten om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge i Helse Sør-Øst skal bidra til å styrke kvaliteten på helsetilbudet til barn og unge (0-18 år) som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.
Andre universitetssykehus har også relevant fagkompetanse innen blant annet rettsmedisin/klinisk rettsmedisin, rettspatologi og rettsgenetikk.
Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (sivilrett.no)
Kommisjonens primære oppgave er kvalitetssikring av rettsmedisinske erklæringer og uttalelser som gis av sakkyndige i straffesaker. Kommisjonen skal også veilede og bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål. Kommisjonen har ansvar for en felles utdannelse av sakkyndige (B-nivå), og avholder årlige kurs. Kommisjonen er også involvert i spisskompetansekurs innen de ulike fagområdene (C-nivå).
Norsk Rettsmedisinsk Forening (NRF)
NRF har som formål å fremme faget rettsmedisin, og samler medlemmer fra de ulike rettsmedisinske disiplinene og tilgrensende fagfelt som gynekologi og pediatri. Foreningen arrangerer kurs og seminarer og arbeider for å stimulere til samarbeid, utdanning og forskning.
Overgrepsutsatte som oppsøker overgrepsmottaket kan ha vært utsatt for ikke-seksualisert vold og vold i nære relasjoner. Kjennskap til ivaretakelse av disse voldsutsatte gruppene kan for eksempel skaffes gjennom Nettkurs for fastleger og legevaktsleger om vold i nære relasjoner (norcereseach.no) . I tillegg til sporsikring og skadedokumentasjon er det i disse tilfellene særlig viktig å vurdere fare for gjentakelse, vurdere tryggingstiltak og barnevernstiltak.
Arbeid med pasienter som har vært utsatt for overgrep kan være en stor følelsesmessig påkjenning. Det er derfor viktig at ansatte i mottak får jevnlig veiledning, oppfølging og mulighet til selvivaretakelse. Helsedirektoratet har utgitt veilederen Mestring, samhørighet og håp - veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, som også er relevant til bruk for psykososial veiledning av helsepersonell.
Tilrettelegging for forskning ved overgrepsmottakene medfører bedre tilrettelagt tjeneste for brukerne på sikt, i tillegg til å bidra med kompetanseheving og fagutvikling hos personellet og være en motivasjonsfaktor i arbeidet med overgrepsutsatte. Forskningserfaring og kjennskap til forskningsresultater bidrar til økt trygghet hos helsepersonellet og bedre forutsetninger for sakkyndige vurderinger.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har som mandat og oppdrag fra Helsedirektoratet å drive nasjonal forskning på overgrepsmottakene i Norge. Se NKLM sine nettsider for informasjon om prosjekter og publikasjoner (overgrepsmottak.net). (norcereseach.no)
Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no)og helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (lovdata.no)at virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) krever videre at leder skal ha oversikt over medarbeidernes kompetanse og behov for opplæring. I veiledning til forskriften fremkommer det at det skal finnes en oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring. Det stilles særlige krav til organisering og oppgavefordeling. For å kunne oppfylle forpliktelsen til å gi helsepersonell rammebetingelser som gjør det mulig å opptre i samsvar med helsepersonellovens krav, må øverste leder ha oversikt over helsepersonellets kompetanse og behov for opplæring.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 f (lovdata.no) at det regionale helseforetaket skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for eller stå i fare for å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep. De regionale helseforetakene skal legge til rette for at spesialisthelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Dette innebærer blant annet å sikre at de ansatte i tjenestene har kunnskap og kompetanse om vold og seksuelle overgrep, herunder om hvordan det kan avdekkes og følges opp, jf. Prop. 71 L (2016-2017) om endringer i helselovgivningen (regjeringen.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. (2016). FOR-2016-10-28-1250. Sist endret i . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Prop. 71 L (2016 –2017): proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak): lov om endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/658a620ad1bc494ba81d2abba423aa41/no/pdfs/prp201620170071000dddpdfs.pdf
Helsedirektoratet (29. oktober 2018). Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten: veileder til lov og forskrift. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten
Helsedirektoratet (2016). Mestring, samhørighet og håp: veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-2428). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykososiale-tiltak-ved-kriser-ulykker-og-katastrofer/Psykososiale%20tiltak%20ved%20kriser,%20ulykker%20og%20katastrofer%20%E2%80%93%20Veileder.pdf/_/attachment/inline/9170958a-0200-4f74-a842-ce505e8dbbe6:3a3fb52fc12bffd1b64e3a1567333d5d239a2167/Psykososiale%20tiltak%20ved%20kriser,%20ulykker%20og%20katastrofer%20%E2%80%93%20Veileder.pdf
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). (1999). LOV-1999-07-02-61. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/
Siste faglige endring: 09. juli 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Overgrepsmottak skal ha helsepersonell med psykososial, medisinsk og rettsmedisinsk kompetanse til ivaretakelse av overgrepsutsatte [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 09. juli 2021, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kompetanse-og-kvalitet-i-overgrepsmottak/kompetanse-i-overgrepsmottak/overgrepsmottak-skal-ha-helsepersonell-med-psykososial-medisinsk-og-rettsmedisinsk-kompetanse-til-ivaretakelse-av-overgrepsutsatte