Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Helseforetaket er ansvarlig for at helsehjelpen som gis til personer etter et seksuelt overgrep dokumenteres i henhold til krav i lov og forskrift. Helseforetak må derfor sikre at helsepersonell ved overgrepsmottak har kompetanse om:
For å sikre nøyaktig og relevant dokumentasjon av helsehjelpen som er gitt til overgrepsutsatte trenger helsepersonell i overgrepsmottak opplæring, gjennom kurs, veiledning, praktisk trening og supervisjon.
Relevant opplæring vil være kurs i strafferett og straffeprosess (sivilrett.no)og kurset "klinisk rettsmedisin i praksis ved seksualovergrep", som beskrevet under "Kurs og andre kompetansehevingstiltak".
Tilbud om etterutdanning, hospitering og å følge rettsprosesser er også tiltak som bidrar til å sikre kompetanseutvikling innen dokumentasjon og rettslige prosesser for helsepersonell i overgrepsmottak.
Sentral kompetanse om dokumentasjon av seksuelle overgrep og rettslige prosesser for helsepersonell i overgrepsmottak beskrives i avsnittene under.
Dokumentasjon av henholdsvis helsehjelp og rettsmedisinsk undersøkelse reguleres av ulikt regelverk. Det vil derfor kunne være nødvendig at samme opplysning dokumenteres både i journalsystemet og i et eget system for oppbevaring av opplysninger fra den rettsmedisinske undersøkelsen.
Ved utarbeidelse av kompetanseplaner eller lignende vil det være sentralt at helsepersonell i overgrepsmottak får opplæring i å kunne skille mellom opplysninger som har helsehjelpsformål og opplysninger som har straffeforfølgningsformål. Følgende prinsipper gjelder:
Helsepersonell som arbeider i overgrepsmottak har særlig behov for kunnskap om taushetsplikt ved behandling av overgrepsutsatte, jf. helsepersonelloven § 21 (lovdata.no), og om innhenting av samtykke ved deling av opplysninger med politiet, jf. helsepersonelloven § 22 (lovdata.no).
Mer informasjon om Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet i Rundskriv IS-9/2015.
Følgende kompetanse om samtykke vektlegges ved ivaretakelse av overgrepsutsatte:
Dersom en sak er eller blir politianmeldt kan helsepersonell i overgrepsmottak få anmodning om å utforme rettsmedisinsk erklæring, fortrinnsvis gjennom et mandat fra politi eller annen oppdragsgiver. Helsepersonell i overgrepsmottak forutsettes derfor å ha kompetanse i å utforme rettsmedisinske erklæringer etter helsepersonelloven § 15 (lovdata.no)og forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l (lovdata.no).
I tilknytning til kompetansehevende tiltak nevnt innledningsvis vil det være relevant med praktisk trening til utfylling av sporsikringsblankett og utforming av rettsmedisinsk erklæring, mv.
Helsepersonell i overgrepsmottak kan bli oppnevnt som sakkyndig vitne. Når helsepersonell opptrer som sakkyndig, gjøres dette på selvstendig grunnlag. Helsepersonellet representerer ikke helseforetaket eller overgrepsmottaket under utøvelse av sakkyndig arbeid.
Det følger en rekke plikter med rollen som sakkyndig vitne, som det forutsettes at helsepersonell i mottaket har kompetanse om. Helsedirektoratet har beskrevet helsepersonells vitneplikt for domstolene og barneverns- og helsenemndene. Den norske legeforeningen har en oppsummering av hva som forventes av legen som vitne og sakkyndig (legeforeningen.no).
Helsepersonell ved overgrepsmottak kan også bli innkalt som vitne for å opplyse om de faktiske forholdene i saken eller som sakkyndig av domstolene.
I tilknytning til kompetansehevende tiltak nevnt innledningsvis vil det være relevant med mulighet til å være observatør i rettssaker og hospitering hos politi, for innblikk i etterforskning mv.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no)at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 b) (lovdata.no)presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 f) (lovdata.no). Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Helsepersonell i overgrepsmottaket har i henhold til helsepersonelloven § 39 (lovdata.no)plikt til å føre journal, over relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. helsepersonelloven § 40 (lovdata.no).
I en straffesak er det både i den fornærmedes, den tiltaltes og det offentliges interesse at resultatet av saken blir så riktig som mulig. Biologiske spor og annen skadedokumentasjon vil ofte være viktige bevis i en eventuell rettssak knyttet til et antatt seksuelt overgrep. Helsepersonells kompetanse vil i mange sammenhenger være viktig for å sikre spor etter seksuelle overgrep, som kan benyttes som bevis i straffesaken.
Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.. (2008). FOR-2008-12-18-1486. Sist endret i . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-12-18-1486
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. (2016). FOR-2016-10-28-1250. Sist endret i . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
Helsedirektoratet, Politidirektoratet (2015). Helsepersonellets taushetsplikt: rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet (2016 utg.) (IS-9/2015). Oslo: Helsedirektoratet, Politidirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/rett-og-plikt-til-a-utlevere-pasientopplysninger-til-politiet/Helsepersonellets%20taushetsplikt%20%E2%80%93%20Rett%20og%20plikt%20til%20%C3%A5%20utlevere%20pasientopplysninger%20til%20politiet%20%E2%80%93%20Rundskriv.pdf/_/attachment/inline/23b06da7-0659-4de6-b2b3-f24bf02cdd0b:e6459016a8c2d6a1b2b9d21f8cced0f4601954a9/Helsepersonellets%20taushetsplikt%20%E2%80%93%20Rett%20og%20plikt%20til%20%C3%A5%20utlevere%20pasientopplysninger%20til%20politiet%20%E2%80%93%20Rundskriv.pdf
Helsedirektoratet (2. mai 2019). Helsepersonells vitneplikt for domstolene og fylkesnemnda. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 28. mai 2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/taushetsplikt-og-opplysningsplikt/helsepersonells-vitneplikt-for-domstolene-og-fylkesnemnda
Helsedirektoratet (29. oktober 2018). Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten: veileder til lov og forskrift. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten
Legen som vitne og sakkyndig. (2021). [nettdokument]. Oslo: Den norske legeforening. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.legeforeningen.no/jus-og-arbeidsliv/rettigheter-og-plikter-for-lege-og-pasient/legen-som-vitne-og-sakkyndig/
Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). (2018). LOV-2018-06-15-38. Sist endret i LOV-2018-12-20-116. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). (1999). LOV-1999-07-02-61. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/
Veiledere, faglige prosedyrer og rutiner for overgrepsmottak. (25. mai 2021). [nettdokument]. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.norceresearch.no/nasjonalt-kompetansesenter-for-legevaktmedisin/veiledere-faglige-prosedyrer-og-rutiner-for-overgrepsmottak
Siste faglige endring: 09. juli 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). Overgrepsmottak skal ha helsepersonell med kompetanse om dokumentasjon av seksuelle overgrep og om sine plikter i rettslige prosesser [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 09. juli 2021, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kompetanse-og-kvalitet-i-overgrepsmottak/kompetanse-i-overgrepsmottak/overgrepsmottak-skal-ha-helsepersonell-med-kompetanse-om-dokumentasjon-av-seksuelle-overgrep-og-om-sine-plikter-i-rettslige-prosesser