Ved kols er lungefunksjonen varig nedsatt på grunn av forsnevring av luftveiene og ødeleggelse av lungevevet. Luftveiene er blitt for trange og luftstrømmens hastighet blir begrenset når luften pustes ut (ekspirasjon) av lungene, noe som medfører økt tungpust. Bevisstgjøring og mestring av tungpust reduserer følelsen av å ikke få nok luft hos pasienter med kols.
Mange pasienter med kols har økt sekretproduksjon som skyldes forstørrede submukøse kjertler og økt antall slimproduserende celler. På grunn av endret sammensetning av sekretet og nedsatt ciliefunksjon, blir ikke sekretet transportert mot svelget, men hoper seg opp i luftveiene. Dette medfører ytterligere tungpust og gir økt risiko for infeksjoner.
Behandlingstiltakene i opplæringen tilpasses på bakgrunn av anamnese, klinisk undersøkelse, lungefunksjonsundersøkelser og observasjon av pasienten. Fordi de ulike teknikkene har forskjellig fysiologisk respons, tilpass både teknikker og hjelpemidler individuelt.
Leppepust-teknikk
Ved "leppepust" former pasienten en smal spalte med leppene under utpusten som skal være noe forlenget sammenlignet med innpusten (inspirasjonen). Det lages dermed et positivt trykk i de perifere luftveiene som medfører at luftveiene holder seg åpne, og lungemekanikken bedres.
Leppepust-teknikk er effektivt for å (Garrod et al., 2005; Mayer et al., 2018):
- Redusere pustearbeidet
- lette opplevelsen av tungpust og bedre toleransen for fysisk aktivitet og trening
- redusere respirasjonsfrekvensen
- bedre ventilasjonen ved at gassutvekslingen av oksygen og karbondioksid bedres
- holde luftveiene åpne lenger
- redusere luftopphopning i lungene (hyperinflasjon).
Sekretmobiliserende teknikker
For å lette tungpust og mobilisere, flytte og fjerne sekret benyttes både fysisk aktivitet, positivt ekspiratorisk trykk (PEP), forsert ekspirasjonsteknikk (FET), harking og/eller hosting (Fagevik Olsen et al., 2015). Hovedsakelig bidrar inspirasjonen til å løsne sekret, ekspirasjonen til å flytte sekret og hoste/hosteteknikker til å fjerne sekret (van der Schans et al., 1999).
Informer pasienten om at sekretproduksjonen kan øke under en kolsforverring og da kan intensivert sekretmobilisering være hensiktsmessig.
Send pasienten til lege dersom vedkommende har brystsmerter, økende tungpust, cyanotisk (blålig) på lepper/hud eller har andre uklare symptomer. Sekretmobiliserende teknikk (PEP) er kontraindisert ved bl.a. ubehandlet pneumothorax.
Fysisk aktivitet og trening
Fysisk aktivitet og trening (se egen anbefaling) er effektive tiltak for å mobilisere sekret for alle pasienter med sekretstagnasjon.
Positivt ekspiratorisk trykk (PEP)
PEP innebærer å puste igjennom en maske eller ventil som gir økt motstand under ekspirasjon. Dette bidrar til å mobilisere sekret i lungene. PEP- trykket bør tilpasses ved hjelp av manometer (Ingwersen et al., 1992). Ventilstørrelse tilpasses slik at PEP gir et stabilt trykk i midtre del av ekspirasjonen noe som tilsvarer et sted mellom 10-20 cm H2O. Ventil er bedre egnet enn maske for pasienter med klaustrofobi (Holland et al., 2006).
Forsert ekspirasjonsteknikk (FET), hoste og hosteteknikk
Målet med FET (støte-teknikk), hoste og hosteteknikk er å flytte sekret fra perifere til sentrale luftveier. FET kan beskrives som et «huff» som er en forsert ekspiratorisk manøver med åpen stemmespalte (glottis) mens hoste er forsert ekspirasjon med lukket stemmespalte fra et lavt statisk volum. FET er effektivt i forhold til fjerning av sekret ved kols, og i kombinasjon med drenasjestillinger er det mer effektivt enn hoste alene (Bott et al., 2009). I opplæring av FET kan et rør på ca. 3 cm i diameter benyttes, for eksempel en tynn papprull. Pasienten plasserer dette røret i munnen og gjennomfører et «huff». Dette sikrer at FET gjennomføres med åpen stemmespalte. FET kan også beskrives som å puste dugg på et vindusglass.
Aktiv syklus
Dette er en skånsom og effektiv drenasjemetode for pasienter (Holland et al., 2006), og som har til hensikt å løsne, flytte og fjerne bronkialsekret.
Aktiv syklus består av tre ulike pustemønster:
- Hvilepust: sikrer kontinuerlig normalisering av pustemønsteret underveis i behandlingen.
- Dype innpust: øker lungevolumet og ventilasjonen slik at sekret løsner.
- Støte-teknikk: flytter sekret fra perifere til sentrale luftveier.
Autogen drenasje
Autogen drenasje er en drenasjemetode hvor pusten brukes til å løsne, flytte og fjerne sekret ved å puste på forskjellig lungevolum, avhengig av om sekretet sitter i perifere eller sentrale deler av lungene. Drenasjen starter med inspirasjon og ekspirasjon på lave lungevolum. Dybden på inspirasjonen økes etter hvert som sekret samler seg, samtidig med at luftstrømmen under ekspirasjonen økes. Lavdoserte ekspirasjoner medfører at luftveiene komprimeres forsiktig mens sekretet flyttes mer sentralt, og sekretet fjernes med hoste (van der Schans et al., 1999).
Oscillerende PEP – hos pasienter med emfysem og hyperinflasjon
Oscillerende PEP gir motstand til ekspirasjonen, og produserer et positivt trykk og vibrasjoner i luftveiene under ekspirasjonen. Det finnes flere typer utstyr på markedet. Utstyr som kan kokes under rengjøring er å foretrekke. Målet er å holde luftveiene åpne mens innestengt luft og sekret mobiliseres.