Behandlende lege bør tilby alle pasienter med kols råd om røykeavvenning, opptrening og vaksinasjoner, samt oppfordre til å begrense eksponering til skadelig støv, gass og damp på arbeidsplassen
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
I konsultasjon med pasienter med kols, bør legen:
spørre om røykevaner og oppfordre, motivere og tilby de som røyker hjelp til røykeavvenning
tilby opptrening til de som har begrensning i aktivitetsnivå på grunn av kols, enten individuell eller gruppebasert opptrening hos fysioterapeut eller, dersom det er indikasjon, henvise til lungerehabilitering (se anbefaling om henvisning til lungerehabilitering)
tilby årlig influensavaksine
tilby pneumokokkvaksine hvert 10. år
oppfordre til å begrense eksponeringen for skadelig støv, gass og damp på arbeidsplassen. Hvis dette ikke er mulig, bør egnet verneutstyr benyttes.
Røykeslutt Dersom pasienten røyker er det viktig at legen oppfordrer, motiverer og tilbyr hjelp til røykeavvenning. Prinsippene er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning. Hovedpunkter i tilnærmingen i denne situasjonen er:
Kartlegg røykevaner ved alle egnede konsultasjoner. «Minimal intervensjon» (spør: Røyker du? Har du tenkt på å slutte?) dobler sjansen for at pasienten gjør et slutteforsøk.
Tilby hjelp til røykeslutt med både legemiddelbehandling og strukturert motivasjonsstøtte. Legemiddelbehandling øker sjansen for å lykkes.
Fraråd av-og-til-røyking fordi det vedlikeholder skadevirkningene på lungene og øker risiko for at dagligrøyking gjenopptas.
Very brief advice (VBA) kan være et praktisk hjelpemiddel for helsepersonell i en ellers travel hverdag og gir mulighet til å henvise pasienten til videre hjelp med røykeslutt, f.eks. til en kommunal frisklivssentral. VBA-metoden (medthority.com) er ikke ment som en erstatning for å få helsepersonell til å gjennomføre minimal intervensjon eller veilede i røykeslutt. Se også VBA-filmen (langversjon, 90 sek). Frisklivssentraler i kommunen har ofte tilbud om røykesluttkurs.
Opptrening Opptrening er viktig i alle stadier av sykdommen og ved komorbide tilstander som bidrar til inaktivitet, og kan gjennomføres under veiledning fra fysioterapeut og/eller som ren egenaktivitet. Målet er å øke pasientens evne til aktivitet, opprettholde daglige funksjoner, redusere tungpust og bedre helserelatert livskvalitet. Vær oppmerksom på at pasienter med kols ofte opplever nedsatt mestringsevne under aktivitet, og selv ved små anstrengelser lett kan bli engstelige på grunn av pustebesvær (Scano et al., 2005). Det er derfor sentralt å trygge pasienten på at aktivitet er viktig selv om de opplever tungpust. For mer informasjon, se anbefaling om fysisk aktivitet og trening.
Pasienter som er symptombegrenset av kols og som er motivert for lungerehabilitering henvises til dette, se egen anbefaling for ytterligere informasjon: anbefaling om henvisning til lungerehabilitering.
Vaksinasjon Motiver og tilby vaksinasjon og gi informasjon om at pasienter med kols har høyere risiko for både å bli alvorlig syke av influensa og å få alvorlig pneumokokksykdom. For ytterligere informasjon, se anbefaling om oppfølging av kols.
Røyking og kols: Personer med kols er vist å ha høy risiko for økt sykdomsprogresjon og forverringer ved fortsatt sigarettrøyking (Johannessen et al., 2005). Prinsippene for røykeavvenning er de samme som for den generelle befolkning (se Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning), inkludert prinsippene for strukturert hjelp og motivasjonsstøtte og motiverende samtale (Lee et al., 2016).
Opptrening og kols: Opptrening har som mål å vedlikeholde eller øke muskelstyrke, utholdenhet, funksjonsevne og aktivitetsnivå og må ha en intensitet som muliggjør fysiologiske forbedringer (Spruit et al., 2013). GOLD (2021) viser til at fysisk trening generelt øker nivået av fysiske aktivitet hos pasienter med kols.
Yrkeseksponering og kols: Rundt 15 -20 % av kolstilfellene i Europa og USA kan tilskrives yrkeseksponering. Det er spesielt eksponering for støv, røyk og/eller gasser som er risikofaktorer. Oppfølgingsstudier har vist at personer utsatt for støv, gass og/eller damp i yrkessammenheng får et større og raskere fall i lungefunksjonen og blir hyppigere diagnostisert med kols enn i yrker hvor det ikke forekommer slik eksponering (Humerfelt et al., 1993; Fell et al., 2014). Personer som har vært utsatt for gassulykker, for eksempel nitrøse gasser eller svoveldioksid, kan utvikle kols som følge av akutt lungeskade. Individer som allerede har kols vil kunne bli verre av sykdommen ved å puste inn forurenset luft (Næss et al., 2007). Tiltak på arbeidsplasser som resulterer i lavere luftforurensning, som godt tilpasset ansiktsmasker, kan gi umiddelbare positive helseeffekter (Annesi-Maesano, 2019).
Annesi-Maesano, I.
(2019).Air Pollution and Chronic Obstructive Pulmonary Disease Exacerbations: When Prevention Becomes Feasible.Am J Respir Crit Care Med,199(5), 547-548.
Fell, A.,
Aasen, T.,
& Kongerud, J.
(2014).Work-related COPD.Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke,134(22), 2158-2163.
Humerfelt, S.,
Gulsvik, A.,
Skjaerven, R.,
Nilssen, S.,
Kvale, G.,
Sulheim, O.,
Ramm, E.,
Eilertsen, E.,
& Humerfelt, S.
(1993).Decline in FEV1 and airflow limitation related to occupational exposures in men of an urban community.European Respiratory Journal,6(8), 1095-1103.
Johannessen, A.,
Omenaas, E. R.,
Bakke, P. S.,
& Gulsvik, A.
(2005).Implications of reversibility testing on prevalence and risk factors for chronic obstructive pulmonary disease: a community study.Thorax,60(10), 842-847.
Lee, W. W.,
Choi, K.,
Yum, R. W.,
Doris, S.,
& Chair, S.
(2016).Effectiveness of motivational interviewing on lifestyle modification and health outcomes of clients at risk or diagnosed with cardiovascular diseases: a systematic review.International journal of nursing studies,53, 331-341.
Næss, Ø.,
Nafstad, P.,
Aamodt, G.,
Claussen, B.,
& Rosland, P.
(2007).Relation between concentration of air pollution and cause-specific mortality: four-year exposures to nitrogen dioxide and particulate matter pollutants in 470 neighborhoods in Oslo, Norway.American journal of epidemiology,165(4), 435-443.
Scano, G.,
Stendardi, L.,
& Grazzini, M.
(2005).Understanding dyspnoea by its language.Eur Respir J,25(2), 380-5.
Spruit, M. A.,
Singh, S. J.,
Garvey, C.,
ZuWallack, R.,
Nici, L.,
Rochester, C.,
Hill, K.,
Holland, A. E.,
... Rehabilitation, A. E. T. F. o. P.
(2013).An official American Thoracic Society/European Respiratory Society statement: key concepts and advances in pulmonary rehabilitation.Am J Respir Crit Care Med,188(8), e13-64.
Helsedirektoratet (2012). Behandlende lege bør tilby alle pasienter med kols råd om røykeavvenning, opptrening og vaksinasjoner, samt oppfordre til å begrense eksponering til skadelig støv, gass og damp på arbeidsplassen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. februar 2022, lest 22. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kols/oppfolging-av-kols-i-stabil-fase/behandlende-lege-bor-tilby-alle-pasienter-med-kols-rad-om-roykeavvenning-opptrening-og-vaksinasjoner-samt-oppfordre-til-a-begrense-eksponering-til-skadelig-stov-gass-og-damp-pa-arbeidsplassen