Alvorlighetsgraden av kols innvirker på valg av behandling og behov for oppfølging (se anbefalingen om oppfølging av kols). Pasienter har lav alvorlighetsgrad når det er lite symptomer, få forverringer og grad av obstruksjon er mild. Det er en gradvis overgang til alvorligere sykdom med økende grad av symptomer, hyppighet av forverringer og økende grad av obstruksjon målt med spirometri. Behandlende lege bør derfor vurdere hver pasient individuelt både ved diagnostisering, årskontroller og annen oppfølging.
Oppfølging over tid med vurdering av kriteriene under vil fange opp pasienter som utvikler økende alvorlighetsgrad av kols:
- Symptombelastning målt med validert skjema som COPD Assessment Test (CAT) eller Clinical COPD Questionnaire (CCQ).
- Antall forverringer siste året – kartlegg og grader forverringen og behandlingsbehovet den medførte (se anbefaling om forverringer av kols):
- mild: lett symptomøking med behov for bronkodilaterende behandling
- moderat: betydelig økning i symptomer og behandling med prednisolon og/eller antibiotika
- alvorlig: innleggelse for sykehusbehandling
- Grad av obstruksjon ved kols målt ved spirometri og angitt i FEV1 i prosent av forventet normalverdi. Bruk GLI-2012 som referanseverdi (se anbefalingen om diagnose av kols):
- Mild: FEV1 større eller lik 80 %
- Moderat: FEV1 er større eller lik 50 % og mindre enn 80 %
- Alvorlig: FEV1 er større eller lik 30 % og mindre enn 50 %
- Svært alvorlig: FEV1 er mindre enn 30 %.
Når kols gir respirasjonssvikt med oksygenmetningen i blodet (SpO2) på mindre enn 92 %, er sykdommen alvorlig. Bekreft mistanken ved å henvise til blodgassundersøkelse når pasienten er i stabil fase; dvs. ingen forverringer siste fire uker.
Komorbide tilstander, både somatiske og psykiske, øker generelt den samlede sykdomsbelastningen.
