https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3265<h2 class="ms-rteElement-H2B">Barn som ikke har passert eller ikke har gjennomført nyfødtscreening av hørsel, skal tilbys utredning ved høresentralen innen barnet er 1 mnd. fra termin</h2><div class="textContainer"><ul> <li>Barn som ikke passerer nyfødtscreening av hørsel, bør retestes med transientframkalte otoakustiske emisjoner (TEOAE)/automatisk hjernestammeaudiometri (AABR) ved høresentralen innen 4 ukers alder. </li> <li>Hvis AABR er grunnlaget for retesting, bør denne metoden alltid gjentas på høresentralen. Dette forutsetter tilstrekkelig informasjon mellom barsel/nyfødtintensiv og høresentral.</li> <li>Barn født utenfor sykehus skal få tilbud om hørselsscreening, og bør henvises til nærmeste høresentral/barselavdeling for testing av hørsel umiddelbart etter fødsel. Ansvaret for at hørselsscreeningen gjennomføres bør ligge hos ansvarlig jordmor. Time bør tildeles innen barnet er 3 uker gammelt.</li> <li>Barn født med mikroti/atresi bør henvises direkte til øre-nese-halsavdeling for hørselsutredning.</li> <li>Ved tidlig hjemreise bør testing/retesting i utgangspunktet utføres ved poliklinikk tilknyttet barselavdelingen. </li> </ul> <p>Det finnes flere former for OAE. Den anbefalte metoden i Norge er transientframkalte otoakustiske emisjoner (TEOAE). </p> <p>De barna som ikke passerer retesting med TEOAE/AABR på høresentralen, bør gis full audiologisk utredning, inklusiv hjernestammeaudiometri/frekvensspesifikk hjernestammeaudiometri (AABR/ASSR) og impedansaudiometri.</p> <p>Barn som passerer TEOAE/AABR på begge ører, kan avsluttes ved høresentralen og følges videre ved helsestasjonen (egen nasjonal faglig retningslinje er under utarbeidelse).<br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-12984">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-12984" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-12984" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-12984"><section class="pico"><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-12984-1439" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-12984-1439" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://www.magicapp.org/public/guideline/mL6d0E/pico/LqVq3n/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-12984" class="rasjonale"><p> Jo tidligere et hørselstap avdekkes og behandles, jo større mulighet har barnet til å nå sitt maksimale potensiale. Rask avklaring av hørselsfunksjonen til nyfødte er viktig. Ubehandlet hørselstap hos spedbarn kan få alvorlige konsekvenser for kommunikasjon, særlig artikulasjon, kognitiv funksjon, atferd, sosioemosjonell utvikling og læring. Screening av hørsel hos nyfødte krever et adekvat tilbud for oppfølgende testing og tiltak. </p> <p>Barn født med mikroti /atresi har ikke intakt ytre øregang, noe som vanskeliggjør screening av hørsel. Tilstanden kan være ensidig eller tosidig og gir et moderat til alvorlig mekanisk hørselstap. Barna bør derfor utredes ved øre-nese-halsavdeling for sikker diagnostikk og oppfølging.<br></p></div><div id="<p>Det anbefales å følge «The 2007 Joint Committee on Infant Hearing 1-3-6 guidelines», som tilsier at hørselsscreeningen skal være gjennomført innen utgangen av barnets første levemåned, diagnostisk testing gjennomført innen 3 md. alder, og tiltak igangsatt innen 6 mnd. alder. Det vil si tidlig identifisering, utredning og oppfølging av alle grader av behandingskrevende hørselstap hos små barn. Tidsfaktoren (mellom testene) er avgjørende for at nødvendige hjelpetiltak skal kunne iverksettes så tidlig som mulig.</p> <ul> <li><strong>Otoskopi/otomikroskopi:</strong> størrelse og utforming av øregangen sjekkes. Dette er viktig med tanke på plassering av prober og innstikkstelefoner under testingen. Det er også viktig å observere for eventuell obstruksjon av ytre øregang (atresi), sammenfallende øregang, samt ørevoks og lignende som har betydning for gjennomføring av testingen og vurdering av resultatet.</li> <li><strong>TEOAE:</strong> bør utføres rutinemessig som del av hørselsutredning av små barn. Godkjent TEOAE er kun mulig å måle med tilnærmet normale mellomørefunn. Begge ører må være passert for at resultatet skal godkjennes. Det må foreligge godkjent respons i minst tre bånd for at testresultatet kan godkjennes. Ved ikke godkjent respons på ett eller begge ører, bør det utføres ytterligere tester for kartlegging av barnets hørsel. Dersom barnet er i risikogruppen for auditiv nevropati (AN), bør <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/horselsutredning-hos-barn-03-ar/seksjon?Tittel=audiologisk-utredning-og-behandling-10040#ved-mistanke-om-auditiv-nevropati-(an)-hos-små-barn-bør-det-utføres-egen-audiologisk-utredning">undersøkelsen suppleres med AABR </a>.</li> <li><strong>AABR:</strong> er AABR godkjent ved 35 dB HL bilateralt, avsluttes oppfølgingen. Ved 45 dB HL eller ikke passert på minst ett øre, bør det utføres videre diagnostisk testing innen 3 uker.</li> <li><strong>Tympanometri: </strong>dette utføres rutinemessig på små barn for å sjekke status i mellomøret. Væske- og trykkforhold kan påvirke resultatene av andre objektive tester. For tympanometri utført på barn opp til 6 måneder brukes en probefrekvens på 1000 Hz. Den vanlige brukte probefrekvens på 226 Hz kan gi et upålitelig resultat. Øregangsveggen hos små barn er bevegelig og kan simulere en trommehinne målt ved lavere probefrekvens. Det er derfor avgjørende å ha tilgang til diagnostisk måleutstyr med mulighet for å velge probefrekvens. </li> </ul>" class="praktisk"><p>Det anbefales å følge «The 2007 Joint Committee on Infant Hearing 1-3-6 guidelines», som tilsier at hørselsscreeningen skal være gjennomført innen utgangen av barnets første levemåned, diagnostisk testing gjennomført innen 3 md. alder, og tiltak igangsatt innen 6 mnd. alder. Det vil si tidlig identifisering, utredning og oppfølging av alle grader av behandingskrevende hørselstap hos små barn. Tidsfaktoren (mellom testene) er avgjørende for at nødvendige hjelpetiltak skal kunne iverksettes så tidlig som mulig.</p> <ul> <li><strong>Otoskopi/otomikroskopi:</strong> størrelse og utforming av øregangen sjekkes. Dette er viktig med tanke på plassering av prober og innstikkstelefoner under testingen. Det er også viktig å observere for eventuell obstruksjon av ytre øregang (atresi), sammenfallende øregang, samt ørevoks og lignende som har betydning for gjennomføring av testingen og vurdering av resultatet.</li> <li><strong>TEOAE:</strong> bør utføres rutinemessig som del av hørselsutredning av små barn. Godkjent TEOAE er kun mulig å måle med tilnærmet normale mellomørefunn. Begge ører må være passert for at resultatet skal godkjennes. Det må foreligge godkjent respons i minst tre bånd for at testresultatet kan godkjennes. Ved ikke godkjent respons på ett eller begge ører, bør det utføres ytterligere tester for kartlegging av barnets hørsel. Dersom barnet er i risikogruppen for auditiv nevropati (AN), bør <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/horselsutredning-hos-barn-03-ar/seksjon?Tittel=audiologisk-utredning-og-behandling-10040#ved-mistanke-om-auditiv-nevropati-%28an%29-hos-sm%c3%a5-barn-b%c3%b8r-det-utf%c3%b8res-egen-audiologisk-utredning">undersøkelsen suppleres med AABR </a>.</li> <li><strong>AABR:</strong> er AABR godkjent ved 35 dB HL bilateralt, avsluttes oppfølgingen. Ved 45 dB HL eller ikke passert på minst ett øre, bør det utføres videre diagnostisk testing innen 3 uker.</li> <li><strong>Tympanometri: </strong>dette utføres rutinemessig på små barn for å sjekke status i mellomøret. Væske- og trykkforhold kan påvirke resultatene av andre objektive tester. For tympanometri utført på barn opp til 6 måneder brukes en probefrekvens på 1000 Hz. Den vanlige brukte probefrekvens på 226 Hz kan gi et upålitelig resultat. Øregangsveggen hos små barn er bevegelig og kan simulere en trommehinne målt ved lavere probefrekvens. Det er derfor avgjørende å ha tilgang til diagnostisk måleutstyr med mulighet for å velge probefrekvens. </li> </ul></div><div id="referanser-12984"><ul><li class="breakall"><span> [1] </span><span> Einar Laukli </span><span> Nordisk lærebok i audiologi </span><span> </span><span> 2007 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [2] </span><span> Yoshinaga-Itano, C., Sedey, A.L., Coulter, D.K., Mehl, A.L. </span><span> Language of Early- and Later-identified Children with Hearing Loss </span><span> The Journal of Pediatrics </span><span> 1998 </span><span> 102 </span><span> </span><span> 1161 </span><span> 1171 </span></li><li class="breakall"><span> [3] </span><span> Lo JF, Tsang WS, Yu JY, Ho OY, Ku PK, Tong MC </span><span> Contemporary hearing rehabilitation options in patients with aural atresia </span><span> BioMedical research international </span><span> 2014 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [4] </span><span> Joint Committee on Infant Hearing </span><span> Year 2007 position statement: Principles and guidelines for early hearing detection and intervention programs </span><span> The Journal of Pediatrics </span><span> 2007 </span><span> 120 </span><span> </span><span> 898 </span><span> 921 </span></li><li class="breakall"><span> [5] </span><span> Dougherty, W, Kesser, BW </span><span> Management of conductive hearing loss in children </span><span> Otolaryngologic Clinics of North America </span><span> 2015 </span><span> 48 </span><span> 6 </span><span> 955 </span><span> 974 </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3266<h2 class="ms-rteElement-H2B">Barn med medfødt hørselstap skal være ferdig diagnostisert ved 3 mnd. alder</h2><div class="textContainer"><ul> <li>Hvis et barn ikke har passert nyfødtscreeningen, utføres diagnostisk testing både med hjernestammeaudiometri (ABR) og frekvensspesifikk hjernestammeaudiometri (ASSR).</li> <li>Første test bør gjennomføres innen barnet er 1–2 mnd. gammelt.</li> <li>Begge ører testes, selv om man på ett øre har fått godkjent resultat på ABR eller TEOAE.</li> <li>Oppstart av eventuelle tiltak, som bl.a. høreapparattilpassing, anbefales ikke påbegynt før man har både ABR- og ASSR-resultat.</li> </ul> <p><br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12988" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-12988" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12988" class="rasjonale"><ul> <li>Tidlig diagnostisering av hørselstap og igangsetting av habilitering er viktig for å sikre optimal lydstimulering av de sentrale hørselsbanene.</li> <li>Tidlig bruk av høreapparater er viktig for å sikre optimal språkutvikling hos barna. </li> </ul></div><div id="<p> ASSR er ikke egnet som målemetode alene, men er et viktig supplement til andre anbefalte tester, som for eksempel AABR.</p> <p>Testene er spesielt viktige i de første levemånedene til et barn, hvor belønningsaudiometri og lignende subjektive målinger ikke kan gjennomføres fordi barnet ikke er i stand til å gi tolkbare responser. <strong> </strong><br></p> <h3>Forberedelser og målemetoder</h3> <ul> <li>Øre-nese-halslege og audiograf bør være involvert i diagnostiseringen av hørselstap hos barn. Det er også hensiktsmessig å involvere audiofysiker/audioingeniør og audiopedagog.</li> <li>Før oppstart av testing bør det foretas undersøkelse av det ytre øret og otoskopi/otomikroskopi av barnets øreganger. Det er også viktig å gjennomføre en tympanometri for å sjekke mellomørestatus før ABR/ASSR utføres. Dersom barnet sover, kan man vurdere om det er hensiktsmessig å forstyrre barnet før det gjennomføres tester i naturlig søvn.</li> <li>Elektrofysiologiske målinger kan utføres fra tidlig alder. For en fullverdig utredning anbefales repeterte målinger, før det konkluderes med et endelig resultat. Testingen i naturlig søvn vil ofte ikke bli komplett etter bare en seanse, spesielt når det foreligger et hørselstap. Nye målinger bør skje innen 2-4 uker uten at dette forsinker oppstart av tiltak. </li> <li>ABR på premature er påvirket av umodenhet i de sentrale hørselsbanen og kan kreve høyere nivå på stimuli (> 40 dB HL) for å gi sikre responser. Responsene er variable i bølgenes form, amplituder og latenstider. AABR er ikke validert for premature barn < 34 uker, og det anbefales derfor utvidet screening med ABR/ASSR i naturlig søvn. Egne normer bør brukes ved vurdering av terskler hos premature barn.</li> <li>I de første 6 levemånedene bør testene fortrinnsvis utføres i naturlig søvn. Etter 6 måneder blir barnets søvn lettere, og elektrofysiologiske målinger er vanskeligere å utføre. Det kan være behov for generell anestesi, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. </li> <li>Foreldre bør få vite resultatet av testingen samme dag og samtidig få snakke med personer med hørselsfaglig kompetanse. </li> </ul> <p>ABR/ASSR er objektive elektrofysiologisk målemetoder som gir et mål på hjernestammens respons på lydstimuli. ABR viser responsen på lyd i frekvensområdet 2000-4000 Hz i form av EEG-bølger. Dette regnes som gullstandarden innen hørselsutredning av nyfødte. ASSR viser responsen på modulerte toner slik at man kan måle flere frekvensområder separat (frekvensspesifikk). Det ferdige resultatet presenteres som estimerte terskler i et elektrofysiologisk audiogram. </p> <h3>Målemetodikk ved ABR/ASSR</h3> <ul> <li>Det skal fortrinnsvis benyttes maskering i henhold til leverandørens anbefalinger. Dersom det ikke er praktisk mulig å gjennomføre testingen med maskering, må man være oppmerksom på faren for overslag ved store sideforskjeller. </li> <li>Målingen må være gjennomført med leverandørens krav til akseptabelt nivå på støy, og den må følge leverandørens anbefalte nivå på impedans for elektrodene.</li> <li>Testen krever at barnet er rolig, og gjerne sover, når testen utføres.</li> <li>I de første levemånedene bør testen utføres i naturlig søvn. Når barnet blir litt større, vil det være behov for narkose for å kunne gjennomføre testen.</li> <li>For nyfødte < 4 ukers alder bør man ikke gå høyere enn 85 dB HL da mindre øregangsvolum gir reell lydstyrke på opp til 20 dB høyere (fare for støyskade).</li> </ul> <h3>Anbefalt prosedyre ved ABR i naturlig søvn<span></span><br></h3> <ul> <li>Starte ved 40 dB HL for ikke å vekke barnet.</li> <li>Gradvis økning av nivået til man eventuelt kan påvise en sikker bølge V.</li> <li>Målingen repeteres på samme nivå.</li> <li>Deretter kjøres målinger på gradvis reduserte nivåer til terskel oppnås.</li> <li>For sikker terskelbestemmelse bør man ha repeterbar måling med tilsvarende resultat.</li> <li>Både ved klikk- og chirp-stimulering antas identifiserbar bølge V ved 30 dB HL som hørsel innenfor normalområdet for testede frekvenser.</li> <li>Ved tilgjengelig utstyr for chirp-stimulering anbefales det å starte med å kjøre chirp ved 4 kHz. Ved manglende respons ved 30 dB nHL anbefales videre testing med klikk-stimulering.</li> <li>Dersom ABR ikke viser noen klar bølge V ved maksimalt stimulusnivå, må man vurdere om årsaken kan være AN.</li> <li><strong></strong>Ved manglende respons med chirp, går man over til klikkstimuli, med både condensation og rarefaction polaritet for å se etter <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/horselsutredning-hos-barn-03-ar/seksjon?Tittel=audiologisk-utredning-og-behandling-10040#ved-mistanke-om-auditiv-nevropati-(an)-hos-små-barn-bør-det-utføres-egen-audiologisk-utredning">cochleær mikrofoni, med tanke på auditiv nevropati (AN) </a>.</li> </ul> <h3>Anbefalt prosedyre ved ASSR</h3> <ul> <li>ASSR kan måles i 5 dBs trinn til man får godkjente responser.</li> <li>Som stimulus benyttes som oftest modulerte toner som representerer et avgrenset frekvensområde, slik at man kan måle flere frekvensområder separat.</li> <li>Det ferdige resultatet presenteres med estimerte terskler i et elektrofysiologisk audiogram.</li> <li>En av de største fordelene med ASSR er at grad av hørselstap ved forskjellige frekvenser kan påvises, spesielt hos de med store hørselstap.</li> <li>Det er avgjørende at riktig protokoll benyttes, dvs. om barnet sover eller er våkent.</li> </ul> <p>Høreapparattilpassingen anbefales ikke påbegynt før man har både ABR- og ASSR-resultat.</p> <b><h3>Tympanometri</h3></b> <p>I forbindelse med utvidet testing av små barn bør det utføres tympanometri.</p> <ul> <li>Hos barn < 6 måneder bør probefrekvens på 1000 Hz brukes, da vanlig probefrekvens på 226 Hz kan gi et upålitelig resultat.</li> <li>Øregangsveggen hos små barn er bevegelig og kan simulere en trommehinne. Det er avgjørende å ha tilgang til diagnostisk måleutstyr med mulighet for å velge probefrekvens.</li> </ul>" class="praktisk"><p> ASSR er ikke egnet som målemetode alene, men er et viktig supplement til andre anbefalte tester, som for eksempel AABR.</p> <p>Testene er spesielt viktige i de første levemånedene til et barn, hvor belønningsaudiometri og lignende subjektive målinger ikke kan gjennomføres fordi barnet ikke er i stand til å gi tolkbare responser. <strong> </strong><br></p> <h3>Forberedelser og målemetoder</h3> <ul> <li>Øre-nese-halslege og audiograf bør være involvert i diagnostiseringen av hørselstap hos barn. Det er også hensiktsmessig å involvere audiofysiker/audioingeniør og audiopedagog.</li> <li>Før oppstart av testing bør det foretas undersøkelse av det ytre øret og otoskopi/otomikroskopi av barnets øreganger. Det er også viktig å gjennomføre en tympanometri for å sjekke mellomørestatus før ABR/ASSR utføres. Dersom barnet sover, kan man vurdere om det er hensiktsmessig å forstyrre barnet før det gjennomføres tester i naturlig søvn.</li> <li>Elektrofysiologiske målinger kan utføres fra tidlig alder. For en fullverdig utredning anbefales repeterte målinger, før det konkluderes med et endelig resultat. Testingen i naturlig søvn vil ofte ikke bli komplett etter bare en seanse, spesielt når det foreligger et hørselstap. Nye målinger bør skje innen 2-4 uker uten at dette forsinker oppstart av tiltak. </li> <li>ABR på premature er påvirket av umodenhet i de sentrale hørselsbanen og kan kreve høyere nivå på stimuli (> 40 dB HL) for å gi sikre responser. Responsene er variable i bølgenes form, amplituder og latenstider. AABR er ikke validert for premature barn < 34 uker, og det anbefales derfor utvidet screening med ABR/ASSR i naturlig søvn. Egne normer bør brukes ved vurdering av terskler hos premature barn.</li> <li>I de første 6 levemånedene bør testene fortrinnsvis utføres i naturlig søvn. Etter 6 måneder blir barnets søvn lettere, og elektrofysiologiske målinger er vanskeligere å utføre. Det kan være behov for generell anestesi, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. </li> <li>Foreldre bør få vite resultatet av testingen samme dag og samtidig få snakke med personer med hørselsfaglig kompetanse. </li> </ul> <p>ABR/ASSR er objektive elektrofysiologisk målemetoder som gir et mål på hjernestammens respons på lydstimuli. ABR viser responsen på lyd i frekvensområdet 2000-4000 Hz i form av EEG-bølger. Dette regnes som gullstandarden innen hørselsutredning av nyfødte. ASSR viser responsen på modulerte toner slik at man kan måle flere frekvensområder separat (frekvensspesifikk). Det ferdige resultatet presenteres som estimerte terskler i et elektrofysiologisk audiogram. </p> <h3>Målemetodikk ved ABR/ASSR</h3> <ul> <li>Det skal fortrinnsvis benyttes maskering i henhold til leverandørens anbefalinger. Dersom det ikke er praktisk mulig å gjennomføre testingen med maskering, må man være oppmerksom på faren for overslag ved store sideforskjeller. </li> <li>Målingen må være gjennomført med leverandørens krav til akseptabelt nivå på støy, og den må følge leverandørens anbefalte nivå på impedans for elektrodene.</li> <li>Testen krever at barnet er rolig, og gjerne sover, når testen utføres.</li> <li>I de første levemånedene bør testen utføres i naturlig søvn. Når barnet blir litt større, vil det være behov for narkose for å kunne gjennomføre testen.</li> <li>For nyfødte < 4 ukers alder bør man ikke gå høyere enn 85 dB HL da mindre øregangsvolum gir reell lydstyrke på opp til 20 dB høyere (fare for støyskade).</li> </ul> <h3>Anbefalt prosedyre ved ABR i naturlig søvn<span></span><br></h3> <ul> <li>Starte ved 40 dB HL for ikke å vekke barnet.</li> <li>Gradvis økning av nivået til man eventuelt kan påvise en sikker bølge V.</li> <li>Målingen repeteres på samme nivå.</li> <li>Deretter kjøres målinger på gradvis reduserte nivåer til terskel oppnås.</li> <li>For sikker terskelbestemmelse bør man ha repeterbar måling med tilsvarende resultat.</li> <li>Både ved klikk- og chirp-stimulering antas identifiserbar bølge V ved 30 dB HL som hørsel innenfor normalområdet for testede frekvenser.</li> <li>Ved tilgjengelig utstyr for chirp-stimulering anbefales det å starte med å kjøre chirp ved 4 kHz. Ved manglende respons ved 30 dB nHL anbefales videre testing med klikk-stimulering.</li> <li>Dersom ABR ikke viser noen klar bølge V ved maksimalt stimulusnivå, må man vurdere om årsaken kan være AN.</li> <li><strong></strong>Ved manglende respons med chirp, går man over til klikkstimuli, med både condensation og rarefaction polaritet for å se etter <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/horselsutredning-hos-barn-03-ar/seksjon?Tittel=audiologisk-utredning-og-behandling-10040#ved-mistanke-om-auditiv-nevropati-%28an%29-hos-sm%c3%a5-barn-b%c3%b8r-det-utf%c3%b8res-egen-audiologisk-utredning">cochleær mikrofoni, med tanke på auditiv nevropati (AN) </a>.</li> </ul> <h3>Anbefalt prosedyre ved ASSR</h3> <ul> <li>ASSR kan måles i 5 dBs trinn til man får godkjente responser.</li> <li>Som stimulus benyttes som oftest modulerte toner som representerer et avgrenset frekvensområde, slik at man kan måle flere frekvensområder separat.</li> <li>Det ferdige resultatet presenteres med estimerte terskler i et elektrofysiologisk audiogram.</li> <li>En av de største fordelene med ASSR er at grad av hørselstap ved forskjellige frekvenser kan påvises, spesielt hos de med store hørselstap.</li> <li>Det er avgjørende at riktig protokoll benyttes, dvs. om barnet sover eller er våkent.</li> </ul> <p>Høreapparattilpassingen anbefales ikke påbegynt før man har både ABR- og ASSR-resultat.</p> <b><h3>Tympanometri</h3></b> <p>I forbindelse med utvidet testing av små barn bør det utføres tympanometri.</p> <ul> <li>Hos barn < 6 måneder bør probefrekvens på 1000 Hz brukes, da vanlig probefrekvens på 226 Hz kan gi et upålitelig resultat.</li> <li>Øregangsveggen hos små barn er bevegelig og kan simulere en trommehinne. Det er avgjørende å ha tilgang til diagnostisk måleutstyr med mulighet for å velge probefrekvens.</li> </ul></div><div id="referanser-12988"><ul><li class="breakall"><span> [6] </span><span> Stapells, D. R. </span><span> Frequency-Specific ABR and ASSR Threshold Assessment in Young Infants </span><span> </span><span> 2010 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [7] </span><span> Ribeiro FM, Carvallo RM </span><span> Tone-evoked ABR in full-term and preterm neonates with normal hearing </span><span> International Journal of Audiology </span><span> 2008 </span><span> 47 </span><span> 1 </span><span> 21 </span><span> 29 </span></li><li class="breakall"><span> [8] </span><span> Angrisani RG, Diniz EM, Guinsburg R, Ferraro AA, Azevedo MF, Matas CG </span><span> Longitudinal electrophysiological study of auditory pathway in small for gestational age infants </span><span> CoDAS </span><span> 2014 </span><span> 26 </span><span> 4 </span><span> 294 </span><span> 301 </span></li><li class="breakall"><span> [9] </span><span> Eggermont JJ, Salamy A </span><span> Maturational time course for the ABR in preterm and full term infants </span><span> Hearing Research </span><span> 1988 </span><span> 33 </span><span> 1 </span><span> 35 </span><span> 47 </span></li><li class="breakall"><span> [10] </span><span> Eggermont JJ, Salamy A </span><span> Development of ABR parameters in a preterm and a term born population </span><span> Ear and Hearing </span><span> 1988 </span><span> 9 </span><span> 5 </span><span> 283 </span><span> 289 </span></li><li class="breakall"><span> [11] </span><span> Salamy A </span><span> Maturation of the auditory brainstem response from birth through early childhood </span><span> Journal of Clinical Neurophysiology </span><span> 1984 </span><span> 1 </span><span> 3 </span><span> 293 </span><span> 329 </span></li><li class="breakall"><span> [12] </span><span> Silva, D, Lopez, P, Mantovani, JC </span><span> Auditory brainstem response in term and preterm infants with neonatal complications: the importance of sequential evaluation </span><span> International Archives of Otorhinolaryngology </span><span> 2015 </span><span> 19 </span><span> 2 </span><span> 161 </span><span> 165 </span></li><li class="breakall"><span> [13] </span><span> Ferm, I, Lightfoot, G, Stevens, J </span><span> Comparison of ABR response amplitude, test time and estimation of hearing threshold using frequency specific chirp and tone pip stimuli in newborns </span><span> International Journal of Audiology </span><span> 2013 </span><span> 52 </span><span> 6 </span><span> 419 </span><span> 423 </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3890<h2 class="ms-rteElement-H2B">Ved påvist hørselstap i 1. leveår skal resultatet registreres i Medisinsk fødselsregister</h2><div class="textContainer"><p>Hørselstap i løpet av barnas første leveår skal registreres. </p> <p>Når det påvises hørselstap, er behandlende lege ved øre-nese-halsavdeling/høresentral ansvarlig for å melde dette i Medisinsk fødselsregister.</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13724" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13724" class="rasjonale"><p> Innsamling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister gjør det mulig å samle data som kan bidra til kvalitetssikring og forskning på området.</p> <p>Ved å registrere alle diagnostiserte hørselstap i et nasjonalt register, sikres datainnsamling uavhengig av geografiske forhold.</p> <p>Informasjon om hvor mange som ikke har fått godkjent resultat på barsel- eller nyfødtintensivavdeling, og hvor mange av disse som senere får påvist hørselstap, gir informasjon som kan brukes på flere områder.</p> <p>Ved å registrere alle diagnostiserte hørselstap i et nasjonalt register:</p> <ul> <li>sikres datainnsamling uavhengig av geografiske forhold</li> </ul> <p>Ved å måle andel falsk positive resultater ved barsel- og nyfødtintensivavdeling kan man få informasjon om:</p> <ul> <li>ressursbruk</li> <li>mulige feilkilder ved testing</li> </ul></div><div id="<p>Medisinsk fødselsregister registrerer alle fødte i Norge. </p> <p>Data som skal registreres: </p> <ul> <li>hvilket øre som ikke er godkjent</li> <li>antall forsøk på retesting</li> <li>testmetoder (TEOAE og AABR)</li> </ul> <p>Registreringen gjøres elektronisk.</p> <p><a href="http://www.fhi.no/helseregistre/medisinsk-fodselsregister">Les mer om medisinsk fødselsregister </a>(fhi.no)</p> <p> Et av formålene med registeret er å «drive, fremme og gi grunnlag for forskning med sikte på å bedre kvaliteten innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og nyfødtomsorg ved identifisering og overvåking av kvalitetsindikatorer».</p>" class="praktisk"><p>Medisinsk fødselsregister registrerer alle fødte i Norge. </p> <p>Data som skal registreres: </p> <ul> <li>hvilket øre som ikke er godkjent</li> <li>antall forsøk på retesting</li> <li>testmetoder (TEOAE og AABR)</li> </ul> <p>Registreringen gjøres elektronisk.</p> <p><a href="http://www.fhi.no/helseregistre/medisinsk-fodselsregister">Les mer om medisinsk fødselsregister </a>(fhi.no)</p> <p> Et av formålene med registeret er å «drive, fremme og gi grunnlag for forskning med sikte på å bedre kvaliteten innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og nyfødtomsorg ved identifisering og overvåking av kvalitetsindikatorer».</p></div></div></div>