- Det bør ikke gå mer enn to uker etter første informasjonssamtale før foreldre på nytt får snakke med fagpersoner med hørselsfaglig kompetanse.
- Informasjonen bør gis både muntlig og skriftlig, og den bør gjentas.
- Foreldre/barn skal tilbys en helhetlig og tverrfaglig oppfølging, og det bør være en fast kontaktperson ved de aktuelle instansene.
- En øre-nese-halslege, audiograf og audiopedagog bør informere foreldre om at barnet har et hørselstap.
Foreldre til barn med konstatert hørselstap skal tilbys grundig informasjon
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Informasjon til foreldrene etter at hørselstapet er påvist
- Ofte nødvendig med mye informasjon, støtte og annen oppfølging.
- Hvilke tester som er tatt og resultatene av disse. Denne informasjonen kan gis av både audiograf, audiopedagog, audiofysiker og øre-nese-halslege, gjerne sammen.
- Mulig årsak til hørselstapet og mulige konsekvenser basert på testresultatene før habilitering tilbys.
- Hvilken behandling som anbefales ut fra hva testresultatene viser. Viser testresultatene at barnet kan ha nytte av høreapparat, tilbys høreapparattilpasning umiddelbart.
- Høreapparater og høreapparatbruk.
- Viktigheten av tett oppfølging av barnet for å vurdere talespråklig og auditiv utvikling.
- Hvordan hjelpe barnet til å høre og kommunisere (realistiske forventninger).
- Rettigheter
- Videre oppfølging
Å få vite at barnet har et hørselstap kan være traumatisk for foreldre. Foreldres reaksjon på beskjeden varierer og er uavhengig av hørselstapets omfang. Det er derfor svært viktig at god og forståelig informasjon gis umiddelbart etter påvist hørselstap.
Familier med barn med hørselstap opplever ofte en endret livssituasjon:
- Foreldrene har som regel ingen erfaring med eller kunnskap om hørselstap. De vet ikke hvilke behov et barn med hørselstap har.
- Tidligere erfaringer og kunnskap strekker ikke lenger til.
- Familien trenger støtte og veiledning for å få innsikt i og forstå barnets behov på kort og lang sikt.
- Familien trenger informasjon om verktøy for å få etablert samspill og kommunikasjon med sitt barn.
125. Fitzpatrick, E, Angus, D, Durieux-Smith, A et al. Parents’ needs following identification of childhood hearing loss. American Journal of Audiology. 2008. 17. 38-49.
Siste faglige endring: 24. mars 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Foreldre til barn med konstatert hørselstap skal tilbys grundig informasjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. mars 2017, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/horsel-hos-sma-barn-0-3-ar/behandling-og-oppfolging-av-barn-med-horselstap-i-alderen-03-ar/foreldre-til-barn-med-konstatert-horselstap-skal-tilbys-grundig-informasjon
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no