Behandling med lipidsenkende legemidler etter hjerneblødning kan verken anbefales eller frarådes.
Lipidsenkende behandling etter hjerneblødning
- Dersom det etter gjennomgått hjerneblødning foreligger sterk indikasjon for lipidsenkende behandling som tidligere hjerneinfarkt, hjerteinfarkt eller annen aterosklerotisk sykdom kan oppstart eller kontinuering av lipidsenkende behandling være akseptabelt.
- Dersom indikasjonen for lipidsenkende behandling er svak eller usikker, kan seponering av lipidsenkende være akseptabelt.
- Det finnes ingen god dokumentasjon for når eventuell lipidsenkende behandling eventuelt bør starte eller gjenopptas.
Kolesterol er en av de mest sentrale risikofaktorer for aterosklerotisk sykdom. Noen studier har gitt indikasjoner på at statiner er assosiert med økt risiko for hjerneblødning.
Forskningsgrunnlaget for pasienter etter hjerneblødning er tre observasjonsstudier av meget lav kvalitet [287]. Resultatene må derfor vurderes med meget stor forsiktighet, men indikerer at kontinuering av lipidsenkende behandling gir lavere sannsynlighet for død sammenlignet med seponering.
Anbefalingen er basert på arbeidsgruppens samlede kunnskap, brukererfaring og forskningsdokumentasjon.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Forskningsdokumentasjon med lav kvalitet indikerer at sannsynligheten for dødsfall er lavere ved fortsatt behandling med lipidsenkende medikamenter etter hjerneblødning, men det er betydelig usikkerhet, og tiltroen til dette resultatet er lav/usikker.
Ulemper:
Noen studier har funnet en sammenheng mellom statinbehandling og hjerneblødning, men det kunne ikke bekreftes i vårt kunnskapsgrunnlag .
Statinbehandling kan ha bivirkninger som kan være plagsomme, men disse er som regel ufarlige og reversible (lINK).
Konklusjon:
Det er ukjent hvor vesentlige de forventede ønskede og uønskede effektene er. Det er dermed usikkert om de ønskede effektene veier opp for de uønskede (dette kan trolig variere).
Kvalitet på dokumentasjonen
Det er veldig lav tillit til kvaliteten på forskningsdokumentasjonen.
Verdier og preferanser
Dokumentasjonen mangler effekt på utfallsmål som er vesentlige for å utforme forslag til anbefaling.
Beskrivelse av inkluderte studier
Resultattabell (PDF)
Flytskjema (PDF)
Søkestrategi (PDF)
Forskningsgrunnlaget som ligger til grunn for anbefalingen er basert på en systematisk litteraturoversikt av moderat kvalitet: Tapia Perez et al. (2015). Oversiktsartikkelen inkluderte 17 studier med totalt 15 276 deltakere. Tre observasjonsstudier sammenlignet kontinuering av lipidsenkende legemidler vs. seponering av lipidsenkende legemidler hos pasienter med gjennomgått intracerebral blødning. Varighet på behandlingen er ukjent. Det ble ikke funnet forskingsdokumentasjon på utfallene «hjerneslag» (iskemisk og hemorrhagisk) og «hjerteinfarkt».
Merk 1: Utfallet død er kun målt 30 dager etter intracerebral blødning i Flint et al. (2014). Hos Dowlatshahi et al. (2012) og Tapia Perez et al. (2014) er død målt ved flere ulike tidspunkter (under sykehusopphold, ved 30 dager, 180 dager, 90 dager, 6 måneder og 1 år), men det er ikke oppgitt hvilke tidspunkt for måling som er brukt i analysen.
Merk 2: Tapia Parez et al. (2015) starter i utgangspunktet som lav kvalitet ettersom den tar utgangspunkt i observasjonsstudier.
Utfall 1: Død
Grunnet svært lav tillit til resultatet, er det uklart hvorvidt lipidsenkende legemidler gir lavere sannsynlighet (odds) for at pasienten dør i løpet av oppfølgingsperioden (30 dager til 1 år) med 430 færre tilfeller per 1000 pasient (fra 370 færre til 479 færre). Effektestimatet (antall dødsfall) er basert på 1 755 deltakere i tre observasjonsstudier. Blant deltakerne var det 1 190 som fikk lipidsenkende legemidler og 565 med opphør (seponering) av lipidsenkende legemidler. Ettersom effektestimatet er basert på observasjonsstudier, starter kvaliteten på evidensgrunnlaget som «lav». Den totale kvaliteten er vurdert til å være svært lavt grunnet metodologiske svakheter (risiko for systematiske feil) i de inkluderte studiene.
287. J Humberto Tapia Pérez, O Can Yildiz, Thomas Schneider, Christopher Nimsky. Meta-analysis of statin use for the acute therapy of spontaneous intracerebral hemorrhage. Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases. 2015. 24. 2521-2526.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Lipidsenkende behandling etter hjerneblødning [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 17. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/sekundaerforebygging-undersokelse-og-behandling-ved-hjerneslag/lipidsenkende-behandling/lipidsenkende-behandling-etter-hjerneblodning