Gå til hovedinnhold

Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Forsiden Hjerneslag Sekundærforebygging – undersøkelse og behandling ved hjerneslag Antitrombotisk behandling

Antitrombotisk behandling ved hjerneinfarkt/TIA og strukturell hjertesykdom som PFO, biologiske klaffeproteser, aorta- eller mitralklaffefeil

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Ved hjerneinfarkt/TIA og samtidig:

PFO (Patent foramen ovale), SIGN: C3,
biologiske klaffproteser SIGN: D4,
aortaklaffefeil SIGN: C3,
mitralklaffefeil (inkludert mitralprolaps ) SIGN: C3,
uten atrieﬂimmer SIGN: C3,

bør pasienten behandles med klopidogrel eller kombinasjonen ASA/dipyridamol framfor antikoagulasjon.

Pasienter med hjerneinfarkt/TIA som har mitralklaffefeil kombinert med dilaterte atrier eller trombemasser i atriene, bør vurderes for antikoagulasjonsbehandling. SIGN: C3

Kateterbasert lukning av PFO kan vurderes hos pasienter som får gjentatt hjerneinfarkt uten annen forklaring til tross for antitrombotisk behandling. SIGN: C3

Det foreligger ikke randomiserte studier som har vist at antikoagulasjonsbehandling reduserer risikoen for systemiske embolier hos pasienter med isolert mitralklaffefeil [254][248]. Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA som har mitralklaffefeil, bør primært få platehemmende behandling, men warfarinbehandling kan vurderes dersom det i tillegg foreligger dilaterte atrier eller trombemasser i atriene [255][253] (SIGN: 3).

Observasjonsstudier har ikke vist at forkalkede aortaklaffer eller aortasklerose øker risikoen for kliniske hjerneinfarkt dersom det ikke samtidig foreligger mitralklaffefeil eller atrieﬂimmer [249] [252]. Mikroembolisering fra forkalkede aortaklaffer forekommer trolig ganske ofte subklinisk. Det foreligger ikke dokumentasjon som favoriserer warfarin versus ASA/dipyridamol eller klopidogrel hos pasienter med hjerneinfarkt som har aortaklaffefeil (SIGN:3).

Det er usikkert om mitralprolaps eller excressenser, som er et vanlig funn ved ekkokardiograﬁ, øker risikoen for hjerneinfarkt eller TIA. Det foreligger ingen randomiserte studier, og anti trombotisk behandling med ASA og dipyridamol er den vanligste behandlingen, alternativt klopidogrel (SIGN:3).

Pasienter med akutt hjerneinfarkt eller TIA og som har biologiske hjerteklaffeproteser skal umiddelbart undersøkes med ekkokardiograﬁ, og helst transøsofagal ekkokardiograﬁ.

Patent foramen ovale (PFO) forekommer hyppig og er påvist hos 20 % i normalbefolkningen. Hos unge pasienter med hjerneinfarkt er prevalensen høyere. Risikoen for gjentatt slag hos pasienter med hjerneinfarkt og patent foramen ovale er beregnet til 1-2 % per år. Dersom det foreligger PFO i kombinasjon med atrie-septum aneurisme, atrieﬂimmer eller ﬂutter, øker risikoen for tromboemboli. Warfarin forebygger ikke gjentatte hjerneinfarkt mer effektivt enn ASA hos pasienter med hjerneinfarkt og PFO [250] (SIGN: 3). Kirurgisk behandling eller kateterbasert lukning av PFO har så langt ikke vist overbevisende forebyggende effekt, men er aktuelt å vurdere spesielt ved repeterende hjerneinfarkter eller TIA der annen sannsynlig årsak ikke kan påvises [251] (SIGN:3).

Populasjon (P)

Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA og samtidig patent foramen ovale (PFO)

Tiltak (I)

Antikoagulasjon eller platehemming

Sammenligning (C)

Kateterbaser lukning av PFO

247. Susana S Meschengieser, Carlos G Fondevila, Juan Frontroth, María T Santarelli, María A Lazzari. Low-intensity oral anticoagulation plus low-dose aspirin versus high-intensity oral anticoagulation alone: a randomized trial in patients with mechanical prosthetic heart valves. The Journal of Thoracic and Cardiovascular Surgery. 1997. 113. 910-916.

248. GF Adams, JD Merrett, WM Hutchinson, AM Pollock. Cerebral embolism and mitral stenosis: survival with and without anticoagulants. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 1974. 37. 378-383.

249. Arthur Boon, Jan Lodder, Emile Cheriex, Fons Kessels. Risk of stroke in a cohort of 815 patients with calcification of the aortic valve with or without stenosis. Stroke. 1996. 27. 847-851.

250. Shunichi Homma, Ralph L Sacco, Marco R Di Tullio, Robert R Sciacca, JP Mohr. Effect of medical treatment in stroke patients with patent foramen ovale. Circulation. 2002. 105. 2625-2631.

251. Paul Khairy, Clare P O'Donnell, Michael J Landzberg. Transcatheter closure versus medical therapy of patent foramen ovale and presumed paradoxical thromboembolia systematic review. Annals of internal medicine. 2003. 139. 753-760.

252. Catherine M Otto, Bonnie K Lind, Dalane W Kitzman, Bernard J Gersh, David S Siscovick. Association of aortic-valve sclerosis with cardiovascular mortality and morbidity in the elderly. New England Journal of Medicine. 1999. 341. 142-147.

253. Songkwan Silaruks, Bandit Thinkhamrop, Wirote Tantikosum, Chaiyasith Wongvipaporn, Pyatat Tatsanavivat, Virat Klungboonkrong. A prognostic model for predicting the disappearance of left atrial thrombi among candidates for percutaneous transvenous mitral commissurotomy. Journal of the American College of Cardiology. 2002. 39. 886-891.

254. Paul Szekely. Systemic embolism and anticoagulant prophylaxis in rheumatic heart disease. British Medical Journal. 1964. 1. 1209.

255. Carl van Walraven, Robert G Hart, Daniel E Singer, Andreas Laupacis, Stuart Connolly, Palle Petersen, Peter J Koudstaal, Yuchiao Chang, Beppie Hellemons. Oral anticoagulants vs aspirin in nonvalvular atrial fibrillation: an individual patient meta-analysis. Jama. 2002. 288. 2441-2448.

Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2017). Antitrombotisk behandling ved hjerneinfarkt/TIA og strukturell hjertesykdom som PFO, biologiske klaffeproteser, aorta- eller mitralklaffefeil [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 16. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/sekundaerforebygging-undersokelse-og-behandling-ved-hjerneslag/antitrombotisk-behandling/antitrombotisk-behandling-ved-hjerneinfarkttia-og-strukturell-hjertesykdom-som-pfo-biologiske-klaffeproteser-aorta-eller-mitralklaffefeil

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss

Ledige stillinger

Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter

Arrangementer

Høringer

Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring

Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)

Besøksstatistikk og informasjonskapsler

Nyhetsvarsel og abonnement

Åpne data (API)

Følg oss: