https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8616<h2 class="ms-rteElement-H2B">Vurdering av synsfunksjon hos pasienter med hjerneslag, eventuell henvisning til øyelege, optiker, ortoptist og/eller synspedagog<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Synsfunksjonen bør vurderes etter hjerneslaget, og pasienter med synsproblemer bør henvises til øyelege, optiker, ortoptist og/eller synspedagog.**</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-14584">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-14584" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li> <a href="#referanser-14584" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-14584"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Pasienter med hjerneslag</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Vurdere synsfunksjon og ev. viderehenvise</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen vurdering eller viderehenvisning</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-14584-2456" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-14584-2456" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Qnow2n/pico/jDl6Pj/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-14584" class="rasjonale"><p>Synsproblemer har blitt rapportert hos opptil 60 % av slagrammede. I årsrapport norsk hjerneslagsregister 2015, har 18% rapportert om nytilkomne sysnproblemer etter hjerneslaget. Det vanligste problemet er synsfeltutfall (tap av syn i visse deler av synsfeltet, oftest halvsidig homonym hemianopsi). Andre synsproblemer rapporteres også hyppig etter hjerneslag, som dobbeltsyn pga. øyemuskelparese, ustabil fokusering, lysømfindlighet med mer.</p> <p>Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne anbefale gjenopptrening av synsfeltet ved spesielle stimuleringstiltak eller forskjellige former for hjelpemidler. Kompensatorisk synstrening i form av visuelle skanningsteknikker kan forsøkes.<u><strong> </strong></u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/seksjon?Tittel=syn-horsel-og-kommunikasjon-11067#synsforbedrende-tiltak-hos-pasienter-med-synsfeltsutfall-etter-hjerneslagsvak-anbefaling">Se også anbefaling om «Synsforbedrende tiltak hos pasienter med synsfeltutfall etter hjerneslag".</a><br> I tillegg til øyelege kan det være aktuelt å benytte synspedagoger som har kompetanse innenfor disse områdene. Enkelte ergoterapeuter med spesiell kompetanse i synstrening gir også opplæring i visuelle skanningsteknikker. Synskontakt er opprettet i mange kommuner med tanke på enkel rådgivning og oppfølging i bruk av synstekniske hjelpemidler i samarbeid med hjelpemiddelsentralen, og ved pasienter med synsvansker etter hjerneslag bør det tas kontakt med synskontakt tidlig.</p> <p>Pasienter bør få vurdert synsfunksjonen etter hjerneslaget. Ved nyoppstått reduksjon i visus, dobbeltsyn eller synsfeltsutfall bør henvisning til øyelege vurderes. Hvor mange som også bør tilbys synstrening ved synspedagog er usikkert. Synspedagoger har til nå vært en lite tilgjengelig yrkesgruppe, men mye taler for at synspedagoger bør være tilgjengelige i en spesialisert rehabiliteringstjeneste og også gi oppfølging av synstrening etter utskrivelse.</p> <p>Synstrening kan ivaretas av andre (f.eks. ergoterapeuter) med nødvendig kompetanse.</p> <p> </p> </div><div id="referanser-14584"><ul><li class="breakall"><span> [468] </span><span> Wilhelmsen GB </span><span> Å se er ikke alltid nok </span><span> Oslo: unipub forlag </span><span> 2003 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8617<h2 class="ms-rteElement-H2B">Synsforbedrende tiltak hos pasienter med synsfeltsutfall etter hjerneslag<span class="subheader">Svak anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Hos slagrammede med synsfeltsutfall foreslås det behandling med kompensatoriske tiltak.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#nokkelinfo-14586">Nøkkelinformasjon</a></li><li><a href="#vitenskap-14586">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-14586" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-14586" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="nokkelinfo-14586" class="nokkelinfo"><div><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Fordeler og ulemper</h2><div><p><strong>Fordeler:</strong> Det er en tendens til at tiltaket har en positiv effekt, men det er en usikkerhet rundt effektestimatene.</p> <p><strong>Ulemper:</strong> Det er ikke erfaring med eller rapportert noen ulemper/bivirkninger med tiltaket.</p> <p><strong>Konklusjon</strong><u>:</u> Fordelene veier antagelig opp for ulempene.</p> </div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Kvalitet på dokumentasjonen</h2><div><p>Tiltroen er lav til effektestimatene for kompensasjonstiltak. Derfor kan det ikke trekkes konklusjoner basert på dokumentasjonen om effekt av tiltaket.</p></div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Verdier og preferanser</h2><div><p>Utfallsmålene synsfunksjon og ADL- funksjon anses som viktige.</p> <p><strong>Akseptabilitet</strong></p> <p>Tiltaket ble vurdert til å være akseptabelt både for brukere, klinikere og tjenestene.</p> </div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Ressurshensyn</h2><div><p>Utstyr til tiltaket er lite ressurskrevende. Det mest ressurskrevende med tiltaket er arbeidstiden for kvalifisert personell. En utfordring er å vurdere hvor mye tid den enkelte pasienten skal bruke på tiltaket til fordel for annen rehabilitering.</p><p>Da tiltaket er lite ressurskrevende, antas at anbefalingen ikke fører til ulikhet i helsetilbudet.</p><p><strong>Gjennomførbarhet</strong><br></p><p>Tiltaket ble vurdert til å være gjennomførbart med noe reservasjon. Det forutsetter tilgang til kompetanse innenfor diagnostikk og kunnskap om tiltaket og indikasjonen for det. Samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten kan også være en forutsetning for gjennomførbarhet.</p></div></section></div></div><div id="vitenskap-14586"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Slagrammede med synsvansker relatert til slaget</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Synsforbedrende tiltak</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen spesifikk behandling mot synsvansker</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-14586-2458" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-14586-2458" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-14586-2458" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Qnow2n/pico/jNMqmE/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-14586-2458" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/hjerneslag/SoF-tabell%20PICO%203.3%20.pdf" target="_blank">SoF-tabell (PDF)</a><br> <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/hjerneslag/Flytskjema%20PICO%203.3.pdf" target="_blank">Flytskjema (PDF)</a><br> <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/hjerneslag/Sokestrategi%20PICO%203.3.pdf">Søkestrategi (PDF)</a></p> <p>Bestilling av en kunnskapsoppsummering til Kunnskapssenteret våren 2016. PICO ble spisset til å gjelde intervensjon av synsfeltsutfall og ikke alle synsvansker relatert til slaget:</p> <p>«Hva er effekten av behandling rettet mot synsfeltsutfall hos personer som har hatt hjerneslag?»</p> <p>Avgrenset oppdrag: oppdatert kunnskapsgrunnlag ut fra følgende systematiske oversikt (fra 2011): Pollock, A: Interventions for visual field defects in patients with stroke. Avgrenset søk med søkeord for synsfeltproblemer (visual field, hemianopsia, scotoma osv.)</p> <p>Kunnskapssenteret har søkt i syv elektroniske databaser etter randomiserte kontrollerte studier av tiltak gitt til personer med synsfeltsutfall etter hjerneslag eller andre årsaker til synsfeltutfall. Det er blitt inkludert 21 studier (7 om kompensasjon, 7 om substitusjon, 6 om restitusjon, og 1 som sammenliknet kompensasjon og substitusjon).</p> <p>Kompensasjonsstrategier (trening på øyebevegelser, lesing og utforsking av synsfeltet) kan muligens gi en bedring i visuell skanningfunksjon (Standardisert gjennomsnittlig forskjell [SMD]: 1,04 med 95 prosent konfidensintervall [KI] fra 0,48 til 1,60).</p> <p>Kompensasjonsstrategier kan også muligens forbedre leseferdighet (SMD: 0,91, 95% KI fra 0,49 til 1,33) og evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL, SMD: 0,69, 95% KI fra 0,17 til 1,21).</p> <p>For substitusjons- og restitusjonsstrategier er dokumentasjonen av svært lav kvalitet, og effektene er usikre.</p> <p>Vi har ikke funnet studier som omhandler effekter av utredning og screening.</p> </div></section></section></div><div id="rasjonale-14586" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er basert på oppsummert forskning samt arbeidsgruppens samlede erfaring og kunnskap.</p> <p>Synsproblemer er et stort problem for mange slagprammede, en prevalens på 20-60 % er rapportert.I årsrapport norsk hjerneslagsregister 2015, har 18% rapportert om nytilkomne sysnproblemer etter hjerneslaget. I retningslinjen fra i 2010 står det at «alle slagpasienter bør få vurdert synsfunksjon etter hjerneslaget». Man fant da ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne anbefale behandlings/rehabiliteringstiltak. Det var derfor behov for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kunne danne grunnlag for en nasjonal anbefaling på området. Kunnskapsgrunnlaget inkluderer også pasienter med både synsfeltutfall og visuelt neglekt.</p> <p>Rehabiliterende tiltak som har blitt forsøkt ved synsfeltutfall er å</p> <ul> <li>gjenvinne hele eller deler av synsfeltet (restitusjon)</li> <li>kompensere for synsutfallet ved å endre atferd og aktiviteter (kompensasjon)</li> <li>finne erstatninger for synsdefekten ved å bruke hjelpemidler (substitusjon)</li> </ul> <p>Studiene som beskriver substitusjons- og restitusjonsstrategier er av svært lav kvalitet, og effektene er usikre.</p> <p>Det er ikke funnet studier som omhandler effekter av utredning og screening.</p> <p>Kompensasjonsstrategier (trening på øyebevegelser, lesing og utforsking av synsfeltet) kan muligens gi en bedring i</p> <ul> <li>visuell søkefunksjon (SMD: 1,04, 95% KI fra 0,48 til 1,60)</li> <li>leseferdighet (SMD: 0,91, 95% KI fra 0,49 til 1,33)</li> <li>evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL) (SMD: 0,69, 95% KI fra 0,17 til 1,21)</li> </ul> <p> </p> <p>Litteratursøket gir ikke grunnlag for å anbefale i hvilken tidsperiode etter hjerneslaget tiltakene bør iverksettes. Tidsangivelsen varierer i studiene fra 5 dager til 7,5 år.</p> <p> </p> </div><div id="<p>Alle slagrammede bør få vurdert synsfunksjonen etter hjerneslaget, og hjerneslagrammede med synsvansker bør vurderes for henvisning til øyelege, optiker, ortoptist og/eller synspedagog. <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/seksjon?Tittel=syn-horsel-og-kommunikasjon-11067#vurdering-av-synsfunksjon-hos-pasienter-med-hjerneslag,-eventuell-henvisning-til-øyelege,-optiker,-ortoptist-og/eller-synspedagog">Se anbefaling om vurdering av synsfunksjon hos pasienter med hjerneslag, eventuell henvisning til øyeøege, optiker, ortoptis og/eller synspedagog</a>. </p> <p>Spesifikke kompensatoriske tiltak kan være trening i visuelle søkestrategier, trene øyebevegelser for lesing, bruk av blinklys eller fargetegn, trening i å utføre daglige aktiviteter.</p> <p>For noen av tiltakene kan det være nødvendig med samarbeid mellom spesialist- og helse- og- omsorgstjenestene i kommunen og utdanningssektoren, for eksempel at tiltak starter i spesialist- og følges opp i helse- og- omsorgstjenestene i kommunen. Andre tiltak, som ADL-trening, kan være rent kommunale.</p> <p>Tiltakene blir ofte gjennomført ved synspedagog eller ergoterapeut. Disse faggruppene kan også være veiledere for andre yrkesgrupper.</p> <p>Variasjonen i tidspunktet etter hjerneslaget for når de kompensatoriske tiltakene er studert, er så stor at det ikke kan gis klare anbefalinger. Den erfaringsbaserte kunnskapen er at synsfeltutfall i noen grad spontanbedres. Det kan være grunnlag for å forsøke kompensatoriske tiltak opptil flere år etter hjerneslaget.</p> " class="praktisk"><p>Alle slagrammede bør få vurdert synsfunksjonen etter hjerneslaget, og hjerneslagrammede med synsvansker bør vurderes for henvisning til øyelege, optiker, ortoptist og/eller synspedagog. <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/seksjon?Tittel=syn-horsel-og-kommunikasjon-11067#vurdering-av-synsfunksjon-hos-pasienter-med-hjerneslag%2c-eventuell-henvisning-til-%c3%b8yelege%2c-optiker%2c-ortoptist-og/eller-synspedagog">Se anbefaling om vurdering av synsfunksjon hos pasienter med hjerneslag, eventuell henvisning til øyeøege, optiker, ortoptis og/eller synspedagog</a>. </p> <p>Spesifikke kompensatoriske tiltak kan være trening i visuelle søkestrategier, trene øyebevegelser for lesing, bruk av blinklys eller fargetegn, trening i å utføre daglige aktiviteter.</p> <p>For noen av tiltakene kan det være nødvendig med samarbeid mellom spesialist- og helse- og- omsorgstjenestene i kommunen og utdanningssektoren, for eksempel at tiltak starter i spesialist- og følges opp i helse- og- omsorgstjenestene i kommunen.  Andre tiltak, som ADL-trening, kan være rent kommunale.</p> <p>Tiltakene blir ofte gjennomført ved synspedagog eller ergoterapeut. Disse faggruppene kan også være veiledere for andre yrkesgrupper.</p> <p>Variasjonen i tidspunktet etter hjerneslaget for når de kompensatoriske tiltakene er studert, er så stor at det ikke kan gis klare anbefalinger. Den erfaringsbaserte kunnskapen er at synsfeltutfall i noen grad spontanbedres. Det kan være grunnlag for å forsøke kompensatoriske tiltak opptil flere år etter hjerneslaget.</p> </div><div id="referanser-14586"><ul><li class="breakall"><span> [486] </span><span> Smedslund, G., Myrhaug HT. </span><span> Tiltak ved synsfeltutfall etter hjerneslag: en systematisk oversikt </span><span> Folkehelseinstituttet, 2017. </span><span> 2017 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/synsfeltutfall-ved-slag-rapport-2017.pdf"> https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/synsfeltutfall-ved-slag-rapport-2017.pdf </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8618<h2 class="ms-rteElement-H2B">Vurdering av pasienter med funksjonshemmende hørselstap ved øre-/nese-/halslege<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Pasienter med funksjonshemmende hørselstap etter hjerneslag bør vurderes av øre-/nese-/halslege.**</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-14585">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-14585" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-14585"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Pasienter med funksjonshemmende hørselstap etter hjerneslag</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Vurdering ved øre-/nese-/halslege</dd><dt>Komparator</dt><dd>Vurdering ved øre-/nese-/halslege</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-14585-2457" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-14585-2457" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Qnow2n/pico/EvY74n/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-14585" class="rasjonale"><p>Redusert hørsel er sjelden en direkte følge av hjerneslag, men er hyppig forekommende i den eldre del av befolkningen og kan i stor grad komplisere rehabiliteringsprosessen. Undersøkelse av hørselsfunksjonen bør være en del av den kliniske undersøkelsen/kartleggingen. Utredning i samarbeid med øre-/nese-/halslege kan være nyttig.</p> </div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8619<h2 class="ms-rteElement-H2B">Screening for språkvansker av alle pasienter med slag i dominant hemisfære, kartlegging av språk- og talefunksjon<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Alle pasienter med slag i dominant hemisfære bør screenes med tanke på språkvansker, og pasienter med språk- og kommunikasjonsvansker bør henvises til kartlegging av språk- og talefunksjon hos logoped. **</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-14588">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-14588" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li> <a href="#referanser-14588" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-14588"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Pasienter med slag i dominant hemisfære</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Screening med tanke på språkvansker, kartlegging av språk- og talefunksjon ved logoped</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen screening og kartlegging</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-14588-2460" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-14588-2460" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Qnow2n/pico/EdQWWj/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-14588" class="rasjonale"><p>Kommunikasjonsvansker som skyldes språk- og talevansker, pragmatiske vansker og andre relaterte kognitive svekkelser opptrer hos om lag 40 % av slagrammede <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[457] Duncan PW, Zorowitz R, Bates B, Choi JY, Glasberg JJ, Graham GD, Katz RC, Lamberty K, Reker D : Management of adult stroke rehabilitation care. Stroke 2005;36 e100-e143" data-pmid="" data-ref-id="96748" data-url="">[457]</cite></span>. Tidlig diagnostisering kan identifisere vanskene og tidlig intervensjon kan fremme bedring <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[313] Robey RR : A meta-analysis of clinical outcomes in the treatment of aphasia. Journal of Speech, Language, and Hearing Research 1998;41 172-187" data-pmid="" data-ref-id="96604" data-url="">[313]</cite></span>.<br> Diagnostisering og behandling av språk- og kommunikasjonsvansker er logopeders arbeidsfelt. Afasi og taleapraksi diagnostiseres ved screeningprøver og formell testing med Norsk grunntest for afasi. PALPA (Psycholinguistic Assessment of Language Processing in Aphasia) er et nyttig redskap for findiagnostisering av vansker innen språkprosessene.</p> <p> </p> </div><div id="referanser-14588"><ul><li class="breakall"><span> [313] </span><span> Robey RR </span><span> A meta-analysis of clinical outcomes in the treatment of aphasia </span><span> Journal of Speech, Language, and Hearing Research </span><span> 1998 </span><span> 41 </span><span> </span><span> 172-187 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [457] </span><span> Duncan PW, Zorowitz R, Bates B, Choi JY, Glasberg JJ, Graham GD, Katz RC, Lamberty K, Reker D </span><span> Management of adult stroke rehabilitation care </span><span> Stroke </span><span> 2005 </span><span> 36 </span><span> </span><span> e100-e143 </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8620<h2 class="ms-rteElement-H2B">Språktrening<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Språktrening ved afasi og/eller taleapraksi etter hjerneslag bør være spesifikk, igangsettes i akuttfasen og være av tilstrekkelig mengde og hyppighet. <br> SIGN: B1a.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-14590">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-14590" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-14590" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-14590"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Slagrammede med afasi og/eller taleapraksi</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Logopediske tiltak i akuttfasen</dd><dt>Komparator</dt><dd>Logopediske tiltak i senere faser</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-14590-2461" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-14590-2461" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Qnow2n/pico/LqVBrn/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-14590" class="rasjonale"><p>Metaanalyser som inneholder informasjon om både randomiserte og ikke randomiserte studier tyder på at språkterapi kan ha en positiv effekt i alle stadier i rehabiliteringen <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[469] Bhogal SK, Teasell R, Speechley M : Intensity of aphasia therapy, impact on recovery. Stroke 2003;34 987-993" data-pmid="" data-ref-id="96760" data-url="">[469]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[313] Robey RR : A meta-analysis of clinical outcomes in the treatment of aphasia. Journal of Speech, Language, and Hearing Research 1998;41 172-187" data-pmid="" data-ref-id="96604" data-url="">[313]</cite></span> (SIGN: B1a/2b). Effekten er imidlertid størst hvis terapien starter i akutt fase <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[313] Robey RR : A meta-analysis of clinical outcomes in the treatment of aphasia. Journal of Speech, Language, and Hearing Research 1998;41 172-187" data-pmid="" data-ref-id="96604" data-url="">[313]</cite></span> (SIGN: B1a/2b). Klinisk erfaring tilsier også at språkterapi bør gis så tidlig som mulig.<br> <br> I en analyse av 8 studier for å undersøke effekten av intensitet, var signifikant positiv effekt bare til stede i de 4 studiene som hadde språktrening mer enn 5 t per uke <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[469] Bhogal SK, Teasell R, Speechley M : Intensity of aphasia therapy, impact on recovery. Stroke 2003;34 987-993" data-pmid="" data-ref-id="96760" data-url="">[469]</cite></span>. Den gjennomsnittlige mengde terapi i de positive studiene var 8,8 t per uke i 11,2 uker (total mengde terapi 98,4 t). De fire negative studiene ga i gjennomsnitt 2 t per uke i 22,9 uker (total mengde terapi 43.6 t) <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[469] Bhogal SK, Teasell R, Speechley M : Intensity of aphasia therapy, impact on recovery. Stroke 2003;34 987-993" data-pmid="" data-ref-id="96760" data-url="">[469]</cite></span> (SIGN: B1b/2a). Oversikten inneholdt også ikke-randomiserte studier og studier av lav metodisk kvalitet så sikre konklusjoner kan ikke trekkes. Studiene indikerer imidlertid en sammenheng mellom intensitet, treningsmengde og effekt, og at språktrening over 5 t per uke bør tilstrebes.<br> <br> Single case-studier indikerer også at tiltak for afasirammede kan gi bedring i kronisk fase, også hos de som har hatt afasi i mer enn et år <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[477] Moss A, Nicholas M : Language rehabilitation in chronic aphasia and time postonset. Stroke 2006;37 3043-3051" data-pmid="" data-ref-id="96768" data-url="">[477]</cite></span>. Klinisk erfaring tyder på at mange afasirammede kan ha nytte av logopedi over lengre tid (i mange tilfeller flere år) for å oppnå optimal språkfunksjon og for å vedlikeholde funksjons­nivå, men vitenskapelig dokumentasjon mangler.<br> <br> Studier har vist at noen kan ha nytte av computer-baserte treningsprogram i kronisk fase <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[476] Katz RC, Wertz RT : The efficacy of computer-provided reading treatment for chronic aphasic adults. Journal of Speech, Language, and Hearing Research 1997;40 493-507" data-pmid="" data-ref-id="96767" data-url="">[476]</cite></span> (SIGN: 2a).<br> <br> Det er noe evidens til støtte for kognitiv-lingvistisk terapi for personer med afasi  <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[472] Doesborgh SJ, van de Sandt-Koenderman MW, Dippel DW, van Harskamp F, Koudstaal PJ, Visch-Brink EG : Effects of semantic treatment on verbal communication and linguistic processing in aphasia after stroke. Stroke 2004;35 141-146" data-pmid="" data-ref-id="96763" data-url="">[472]</cite></span> (SIGN: 1b) <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[463] Cicerone KD, Langenbahn DM, Braden C, Malec JF, Kalmar K, Fraas M, Felicetti T, Laatsch L, Harley JP, Bergquist T : Evidence-based cognitive rehabilitation: updated review of the literature from 2003 through 2008. Archives of physical medicine and rehabilitation 2011;92 519-530" data-pmid="" data-ref-id="96754" data-url="">[463]</cite></span> (SIGN: 2a) <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[471] Daniels SK, Stach CB, Maher LM : Evidence-based treatment outcomes in aphasia. Veterans Affairs Field Advisory Council 2001;" data-pmid="" data-ref-id="96762" data-url="">[471]</cite></span> (SIGN: 2b) <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[478] Nettleton J, Lesser R : Therapy for naming difficulties in aphasia: Application of a cognitive neuropsychological model. Journal of Neurolinguistics 1991;6 139-157" data-pmid="" data-ref-id="96769" data-url="">[478]</cite></span> (SIGN: 3). Dette innebærer språkterapi rettet mot spesifikke utfall i språkprosesseringen på bakgrunn av psykololingvistisk diagnostisering.<br> <br> Studier har også vist at deltagelse i kommunikasjonsgruppe forbedrer kommunikasjonsevnen sammenlignet med deltagelse i annen gruppeaktivitet <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[473] Elman RJ, Bernstein-Ellis E : The efficacy of group communication treatment in adults with chronic aphasia. Journal of Speech, Language, and Hearing Research 1999;42 411-419" data-pmid="" data-ref-id="96764" data-url="">[473]</cite></span> (SIGN: 2b).<br> <br> Få studier har undersøkt intervensjon direkte rettet mot taleapraktiske vansker, og metodologiske svakheter gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[481] West C, Hesketh A, Vail A, Bowen A : Interventions for apraxia of speech following stroke. The Cochrane Library 2005;" data-pmid="" data-ref-id="96772" data-url="">[481]</cite></span>. Single case-studier tyder på noe effekt av terapi som benytter teknikker for å fasilitere korrekt taleproduksjon <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[470] Bose A, Square PA, Schlosser R, van Lieshout P : Effects of PROMPT therapy on speech motor function in a person with aphasia and apraxia of speech. Aphasiology 2001;15 767-785" data-pmid="" data-ref-id="96761" data-url="">[470]</cite></span>;<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[474] Freed DB, Marshall RC, Frazier KE : Long-term effectiveness of PROMPT treatment in a severely apractic-aphasic speaker. Aphasiology 1997;11 365-372" data-pmid="" data-ref-id="96765" data-url="">[474]</cite></span>; <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[480] Wambaugh JL, Kalinyak-Fliszar MM, West JE, Doyle PJ : Effects of treatment for sound errors in apraxia of speech and aphasia. Journal of Speech, Language, and Hearing Research 1998;41 725-743" data-pmid="" data-ref-id="96771" data-url="">[480]</cite></span> (SIGN: 3).<br> <br>  </p> </div><div id="Både forskningsevidens og klinisk erfaring indikerer at det er viktig for bedring av afasi at pasienten bruker språk mye. Dette gjelder både i terapi og ellers. Pasienten bør derfor oppmuntres til å snakke mye, og både helsepersonell, familie og andre pårørende bør bidra til dette, bl.a. gjennom motivasjon og språkstimulering, samt ved å legge til rette for et godt kommunikasjonsmiljø. <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder"><u><strong>(Lenke til veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten)</strong></u></a><br> Taleapraksi forekommer oftest i forbindelse med afasi, og tiltak rettet mot disse vanskene blir oftest et ledd i den psykolingvistiske tilnærmingen til språk- og talevanskene.<br> " class="praktisk">Både forskningsevidens og klinisk erfaring indikerer at det er viktig for bedring av afasi at pasienten bruker språk mye. Dette gjelder både i terapi og ellers. Pasienten bør derfor oppmuntres til å snakke mye, og både helsepersonell, familie og andre pårørende bør bidra til dette, bl.a. gjennom motivasjon og språkstimulering, samt ved å legge til rette for et godt kommunikasjonsmiljø. <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder"><u><strong>(Lenke til veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten)</strong></u></a><br> Taleapraksi forekommer oftest i forbindelse med afasi, og tiltak rettet mot disse vanskene blir oftest et ledd i den psykolingvistiske tilnærmingen til språk- og talevanskene.<br>  </div><div id="referanser-14590"><ul><li class="breakall"><span> [313] </span><span> Robey RR </span><span> A meta-analysis of clinical outcomes in the treatment of aphasia </span><span> Journal of Speech, Language, and Hearing Research </span><span> 1998 </span><span> 41 </span><span> </span><span> 172-187 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [456] </span><span> Cicerone KD, Dahlberg C, Malec JF, Langenbahn DM, Felicetti T, Kneipp S, Ellmo W, Kalmar K, Giacino JT, Harley JP </span><span> Evidence-based cognitive rehabilitation: updated review of the literature from 1998 through 2002 </span><span> Archives of physical medicine and rehabilitation </span><span> 2005 </span><span> 86 </span><span> </span><span> 1681-1692 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [469] </span><span> Bhogal SK, Teasell R, Speechley M </span><span> Intensity of aphasia therapy, impact on recovery </span><span> Stroke </span><span> 2003 </span><span> 34 </span><span> </span><span> 987-993 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [470] </span><span> Bose A, Square PA, Schlosser R, van Lieshout P </span><span> Effects of PROMPT therapy on speech motor function in a person with aphasia and apraxia of speech </span><span> Aphasiology </span><span> 2001 </span><span> 15 </span><span> </span><span> 767-785 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [471] </span><span> Daniels SK, Stach CB, Maher LM </span><span> Evidence-based treatment outcomes in aphasia </span><span> Veterans Affairs Field Advisory Council </span><span> 2001 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [472] </span><span> Doesborgh SJ, van de Sandt-Koenderman MW, Dippel DW, van Harskamp F, Koudstaal PJ, Visch-Brink EG </span><span> Effects of semantic treatment on verbal communication and linguistic processing in aphasia after stroke </span><span> Stroke </span><span> 2004 </span><span> 35 </span><span> </span><span> 141-146 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [473] </span><span> Elman RJ, Bernstein-Ellis E </span><span> The efficacy of group communication treatment in adults with chronic aphasia </span><span> Journal of Speech, Language, and Hearing Research </span><span> 1999 </span><span> 42 </span><span> </span><span> 411-419 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [474] </span><span> Freed DB, Marshall RC, Frazier KE </span><span> Long-term effectiveness of PROMPT treatment in a severely apractic-aphasic speaker </span><span> Aphasiology </span><span> 1997 </span><span> 11 </span><span> </span><span> 365-372 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [475] </span><span> Kagan A, Black SE, Duchan JF, Simmons-Mackie N, Square P </span><span> Training volunteers as conversation partners using supported conversation for adults with aphasia (SCA) a controlled trial </span><span> Journal of Speech, Language, and Hearing Research </span><span> 2001 </span><span> 44 </span><span> </span><span> 624-638 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [476] </span><span> Katz RC, Wertz RT </span><span> The efficacy of computer-provided reading treatment for chronic aphasic adults </span><span> Journal of Speech, Language, and Hearing Research </span><span> 1997 </span><span> 40 </span><span> </span><span> 493-507 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [477] </span><span> Moss A, Nicholas M </span><span> Language rehabilitation in chronic aphasia and time postonset </span><span> Stroke </span><span> 2006 </span><span> 37 </span><span> </span><span> 3043-3051 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [478] </span><span> Nettleton J, Lesser R </span><span> Therapy for naming difficulties in aphasia: Application of a cognitive neuropsychological model </span><span> Journal of Neurolinguistics </span><span> 1991 </span><span> 6 </span><span> </span><span> 139-157 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [479] </span><span> Wambaugh JL, Doyle PJ </span><span> Treatment for acquired apraxia of speech: A review of efficacy reports </span><span> Clinical Aphasiology </span><span> 1994 </span><span> 22 </span><span> </span><span> 231-243 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [480] </span><span> Wambaugh JL, Kalinyak-Fliszar MM, West JE, Doyle PJ </span><span> Effects of treatment for sound errors in apraxia of speech and aphasia </span><span> Journal of Speech, Language, and Hearing Research </span><span> 1998 </span><span> 41 </span><span> </span><span> 725-743 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [481] </span><span> West C, Hesketh A, Vail A, Bowen A </span><span> Interventions for apraxia of speech following stroke </span><span> The Cochrane Library </span><span> 2005 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8621<h2 class="ms-rteElement-H2B">Opplæring i individuelt tilpassede kommunikasjonsstrategier og vurdering av kommunikasjonshjelpemidler hos slagrammede med store kommunikasjonsvansker<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Pasienter med store kommunikasjonsvansker bør få opplæring i individuelt tilpassede kommunikasjonsstrategier, og det bør vurderes om de kan ha nytte av kommunikasjonshjelpemidler.</p> <p>SIGN: D4.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-14593">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-14593" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-14593"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Slagrammede med store kommunikasjonsvansker</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Opplæring i individuelt tilpassede kommunikasjonsstrategier og vurdering av kommunikasjonshjelpemidler</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen opplæring i individuelt tilpassede kommunikasjonsstrategier og ingen vurdering av kommunikasjonshjelpemidler</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-14593-2464" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-14593-2464" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Qnow2n/pico/jMDq3E/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-14593" class="rasjonale"><p>Muligheter for å gjenvinne språk- og kommunikasjonsferdigheter er primært avhengig av skadens omfang, men også en rekke individuelle faktorer kan ha betydning for prognosen. De fleste vil oppleve bedring av språk- og kommunikasjonsferdigheter, men ikke alle har mulighet for å gjenvinne et talespråk. Overordnet mål for rehabilitering på dette området er at den enkelte skal oppnå optimale språk- og kommunikasjonsferdigheter for å kunne delta på ønskede arenaer. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) kan være en del av en individuelt tilpasset kommunikasjonsstrategi. Opplæring i kommunikasjonsstrategier bør også inkludere opplæring av pårørende /samtalepartner, f.eks. i støttet samtalestrategier. <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/seksjon?Tittel=miljofaktorer-10740#informasjon-til-personer-som-omg%c3%a5s-slagrammede-med-afasi">Se også anbefaling om Informasjon til personer som omgås slagrammede med afasi.</a></p> <p>De fleste afasirammede kan ikke nyttiggjøre seg høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler. Klinisk erfaring har imidlertid vist at noen personer med afasi kan ha nytte av enkle, spesial­tilpassede, papirbaserte løsninger eller alminnelig teknologi (f.eks. <a href="http://www.afasi.no/Aktuelt/Siste-nyheter/App-for-personer-med-afasi">http://afasi.no/Aktuelt/Siste-nyheter/App-for-personer-med-afasi</a>)</p> </div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8622<h2 class="ms-rteElement-H2B">Intensiv språktrening i kronisk fase hos slagrammede med språkvansker<span class="subheader">Svak anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Hos slagrammede i kronisk fase med språkvansker (afasi) foreslås intensiv språktrening i en tidsbegrenset periode.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#nokkelinfo-14597">Nøkkelinformasjon</a></li><li><a href="#vitenskap-14597">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-14597" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-14597" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="nokkelinfo-14597" class="nokkelinfo"><div><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Fordeler og ulemper</h2><div><p><u>Fordeler:</u> Intensiv språktrening kan gi en positiv effekt på språkfunksjon (språkforståelse, benevning og flytende tale) i dagliglivet.</p><p><u>Ulemper:</u> Det er ingen negative utfall med tiltaket. Den fullreviderte Cochrane-oppsummeringen fra 2016 viser større frafall i gruppen med intensiv språktrening.</p><p>Fordelene med tiltaket vurderes å veie opp for ulempene.</p></div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Verdier og preferanser</h2><div><p>Høyere frafall ved treningstilbud av høy intensitet sammenlignet med lavere intensitet indikerer at ikke alle pasienter ønsker denne treningsformen. Enkelte pasienter kan ha nytte av å oppleve mestring med sosiale aktiviteter som også kan gi språklig stimulering/trening. Tilbudet vil variere i kommuner og sykehus avhengig av ressurstilgangen (logopedkompetanse). Tilbudet vurderes akseptabelt for pasienter, pårørende og helsepersonell.</p></div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Ressurshensyn</h2><div><p>Tiltaket vil kunne gjennomføres på sykehus eller i kommunene, først og fremst avhengig av tilgjengelighet på logopedressurser. Tiltaket kan også delvis gjennomføres av andre i samarbeid med og under veiledning av logoped. Gjennomførbarheten vil først og fremst variere avhengig av ressurstilgangen (logopedkompetanse).</p></div></section></div></div><div id="vitenskap-14597"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Slagrammede i kronisk fase (>3 mnd) med språkvansker (afasi)</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Intensiv språktrening (>5 t./uke)</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen /lavintensiv språktrening (</dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-14597-2469" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-14597-2469" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-14597-2469" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Qnow2n/pico/jW1q8n/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-14597-2469" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p>Helsedirektoratet bestilte en oppdatert Cochrane Review («targeted update») av Brady et al. 2012, <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/hjerneslag/Intensive%20speech%20and%20language%20therapy.pdf" target="_blank">Speech and language therapy for aphasia following stroke (PDF)</a>.</p> <p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/hjerneslag/Supplementary%20information%20Intensive%20SLT.pdf" target="_blank">Supplementary information Intensive SLT (PDF)</a></p> <p>Oversikten inkluderte 9 studier og 399 deltagere med gjennomgått hjerneslag med afasi, i kronisk fase. Dokumentasjonsgrunnlaget viser at intensiv språktrening trolig bedrer språkfunksjon sammenlignet med språktrening av lav intensitet. Dokumentasjonsgrunnlaget er vurdert til moderat kvalitet. Når det gjelder intensiv språktrening sammenlignet med ingen språktrening, er det liten eller ingen effekt. Denne dokumentasjonen er vurdert til lav kvalitet, og det er liten tillit til resultatet.</p> <p>Kunnskapselementer som klinisk erfaring og brukerkunnskap er også trukket inn i utarbeidelse av anbefalingen.</p> </div></section></section></div><div id="rasjonale-14597" class="rasjonale"><p>Dokumentasjonen viser en effekt av intensiv språktrening sammenlignet med lavintensiv språktrening. Forskningsoppsummeringen finner ingen forskjell i effekt når man sammenligner intensiv språktrening versus ingen språktrening. Kvaliteten på dokumentasjonen er vurdert til lav ved GRADE.</p> <p>Anbefalingen tar utgangspunkt i en oppdatert kortversjon av Cochrane-oppsummeringen fra 2012 «Speech and language therapy for aphasia following stroke» som ble bestilt av Helsedirektoratet i desember 2015 («targeted update»). Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert til lav kvalitet, og anbefalingen baserer seg derfor også i stor grad på arbeidsgruppens kliniske erfaring og kunnskap. Kort tid etter at arbeidsgruppa diskuterte anbefalingen ble det utgitt en fullrevidert Cochrane-oppsummering «Speech and language therapy for aphasia following stroke» (2016).<br> <br> Anbefalingen er basert på «oppsummert forskning»/vurdering av kunnskapsgrunnlaget og arbeidsgruppens samlede erfaring og kunnskap.</p> </div><div id="<p>Intensiv språktrening i kronisk fase (>3 mnd) gjennomføres fortrinnsvis i gruppe, gjerne 2 til 4 pasienter per terapeut 5 timer eller mer per uke. Tiltaket kan også gjennomføres individuelt. Tiltaket kan organiseres slik at språktreningen kun utføres av logoped eller i samarbeid med andre under veiledning av logoped.</p> <p>Den intensive språktreningen bør inneholde «pugging» (gjentatt muntlig produksjon av ord og fraser); dette først og fremst relatert til benevning av bilder, ev. gjenstander. Treningen kan også inkludere språktrening på aktivitets- og deltakelsesnivået.</p> <p>Evidensgrunnlaget inkluderer studier med ulik intensitet (som regel en til flere timer daglig) og av ulik lengde (som regel 2 til 4 uker).</p> <p>I de opprinnelige studiene er det brukt såkalte «constraints» (begrensninger), dvs. at pasienten under treningen ikke får lov å peke, bruke gester o.l. Evidensen er uklar på hvor vesentlig dette er, mens høy treningsintensitet synes å være en avgjørende faktor.</p> " class="praktisk"><p>Intensiv språktrening i kronisk fase (>3 mnd) gjennomføres fortrinnsvis i gruppe, gjerne 2 til 4 pasienter per terapeut 5 timer eller mer per uke. Tiltaket kan også gjennomføres individuelt. Tiltaket kan organiseres slik at språktreningen kun utføres av logoped eller i samarbeid med andre under veiledning av logoped.</p> <p>Den intensive språktreningen bør inneholde «pugging» (gjentatt muntlig produksjon av ord og fraser); dette først og fremst relatert til benevning av bilder, ev. gjenstander. Treningen kan også inkludere språktrening på aktivitets- og deltakelsesnivået.</p> <p>Evidensgrunnlaget inkluderer studier med ulik intensitet (som regel en til flere timer daglig) og av ulik lengde (som regel 2 til 4 uker).</p> <p>I de opprinnelige studiene er det brukt såkalte «constraints» (begrensninger), dvs. at pasienten under treningen ikke får lov å peke, bruke gester o.l. Evidensen er uklar på hvor vesentlig dette er, mens høy treningsintensitet synes å være en avgjørende faktor.</p> </div><div id="referanser-14597"><ul><li class="breakall"><span> [482] </span><span> Brady MC, Kelly H, Godwin J, Enderby P </span><span> Speech and language therapy for aphasia following stroke </span><span> The Cochrane Library </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [483] </span><span> Brady MC, Kelly H, Godwin J, Enderby P, Campbell P </span><span> Speech and language therapy for aphasia following stroke </span><span> The Cochrane Library </span><span> 2016 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8623<h2 class="ms-rteElement-H2B">Rehabilitering for slagrammede med dysartri<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Behandling ved dysartri kan bestå i muskeltrening, direkte artikulasjonstrening og bevisstgjøring i forhold til talekvalitet, selvkorrigering og/eller innlæring i kompensatoriske strategier, samt ved alvorlig dysartri vurdere kommunikasjonshjelpemidler.</p> <p>SIGN: C3.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-14594">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-14594" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li> <a href="#referanser-14594" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-14594"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Slagrammede med dysartri</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Muskeltrening, direkte artikulasjonstrening og bevisstgjøring i forhold til talekvalitet, selvkorrigering og/eller innlæring i kompensatoriske strategier, samt ved alvorlig dysartri vurdere kommunikasjonshjelpemidler</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen muskeltrening, direkte artikulasjonstrening og bevisstgjøring i forhold til talekvalitet, selvkorrigering og/eller innlæring i kompensatoriske strategier, eller ved alvorlig dysartri vurdere kommunikasjonshjelpemidler</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-14594-2465" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-14594-2465" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Qnow2n/pico/EKlqVj/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-14594" class="rasjonale"><p>Dysartri er en fellesbetegnelse for talevansker som skyldes lammelser, svakhet eller mang­lende koordinering av muskulatur involvert i taleproduksjon, som er betinget av en skade i det sentrale eller perifere nervesystemet. Dysartri er en talevanske og ikke en språkvanske. Dysartri forekommer ofte hos slagrammede og er ofte kombinert med svelgevansker.<br> Målet med dysartribehandling er at den enkelte skal oppnå best mulige kommunikasjons­ferdigheter.<br> En Cochrane-studie fant ingen kvalitetsstudier i forhold til behandling av dysartri hos pasienter med hjerneslag eller andre ikke-progressive hjerneskader, men fant evidens for effekt av behandling av dysartri hos pasienter med andre nevrologiske lidelser <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[484] Sellars C, Hughes T, Langhorne P : Speech and language therapy for dysarthria due to non‐progressive brain damage. The Cochrane Library 2005;" data-pmid="" data-ref-id="96775" data-url="">[484]</cite></span> (SIGN: 1a).<br> Studier uten kontrollgrupper tyder på at taletrening rettet mot svikt i taleprosessen og opplæring i kompensatoriske strategier kan være til nytte <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[487] McCaffrey, P., Chico, CA. : The Neuroscience on the Web Series: CMSD 642 Neuropathologies of Swallowing and Speech. . 2008;2009" data-pmid="" data-ref-id="96778" data-url="www.csuchico.edu/~pmccaffrey/syllabi/SPPA342/index.html">[487]</cite></span>;<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[488] Helm-Estabrooks N., Yorkston KM., Spencer KA., Duffy JR. : Behavioral management of respiratory/phonatory dysfunction from dysarthria: a systematic review of the evidence. 2003;" data-pmid="" data-ref-id="96779" data-url="goliath.ecnext.com/coms2/summary_0199-2858315_ITM">[488]</cite></span>:<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[485] Simpson MB, Till JA, Goff AM : Long-Term Treatment of Severe DysarthriaA Case Study. Journal of Speech and Hearing Disorders 1988;53 433-440" data-pmid="" data-ref-id="96776" data-url="">[485]</cite></span> (SIGN: 3).<br> Personer med svær dysartri kan ha nytte av både enkle og høyteknologiske kommunikasjons hjelpemidler <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[489] Koretz RL, Avenell A, Lipman TO, Braunschweig CL, Milne AC : Does enteral nutrition affect clinical outcome? A systematic review of the randomized trials. The American journal of gastroenterology 2007;102 412-429" data-pmid="" data-ref-id="96780" data-url="">[489]</cite></span> (SIGN: 3). Spesialløsninger, med lyd og tastatur på små bærbare maskiner, gir god hjelp for mange.</p> <p> </p> </div><div id="referanser-14594"><ul><li class="breakall"><span> [484] </span><span> Sellars C, Hughes T, Langhorne P </span><span> Speech and language therapy for dysarthria due to non‐progressive brain damage </span><span> The Cochrane Library </span><span> 2005 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [485] </span><span> Simpson MB, Till JA, Goff AM </span><span> Long-Term Treatment of Severe DysarthriaA Case Study </span><span> Journal of Speech and Hearing Disorders </span><span> 1988 </span><span> 53 </span><span> </span><span> 433-440 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [487] </span><span> McCaffrey, P., Chico, CA. </span><span> The Neuroscience on the Web Series: CMSD 642 Neuropathologies of Swallowing and Speech. </span><span> </span><span> 2008 </span><span> 2009 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a> www.csuchico.edu/~pmccaffrey/syllabi/SPPA342/index.html </a></span></li><li class="breakall"><span> [488] </span><span> Helm-Estabrooks N., Yorkston KM., Spencer KA., Duffy JR. </span><span> Behavioral management of respiratory/phonatory dysfunction from dysarthria: a systematic review of the evidence </span><span> </span><span> 2003 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a> goliath.ecnext.com/coms2/summary_0199-2858315_ITM </a></span></li><li class="breakall"><span> [489] </span><span> Koretz RL, Avenell A, Lipman TO, Braunschweig CL, Milne AC </span><span> Does enteral nutrition affect clinical outcome? A systematic review of the randomized trials </span><span> The American journal of gastroenterology </span><span> 2007 </span><span> 102 </span><span> </span><span> 412-429 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [490] </span><span> Lukasik ML. </span><span> AAC for Persons with Dysarthria and Apraxia. </span><span> </span><span> 2005 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>