Hos slagrammede med synsfeltsutfall foreslås det behandling med kompensatoriske tiltak.
Synsforbedrende tiltak hos pasienter med synsfeltsutfall etter hjerneslag
Alle slagrammede bør få vurdert synsfunksjonen etter hjerneslaget, og hjerneslagrammede med synsvansker bør vurderes for henvisning til øyelege, optiker, ortoptist og/eller synspedagog. Se anbefaling om vurdering av synsfunksjon hos pasienter med hjerneslag, eventuell henvisning til øyelege, optiker, ortoptis og/eller synspedagog.
Spesifikke kompensatoriske tiltak kan være trening i visuelle søkestrategier, trene øyebevegelser for lesing, bruk av blinklys eller fargetegn, trening i å utføre daglige aktiviteter.
For noen av tiltakene kan det være nødvendig med samarbeid mellom spesialist- og helse- og- omsorgstjenestene i kommunen og utdanningssektoren, for eksempel at tiltak starter i spesialist- og følges opp i helse- og- omsorgstjenestene i kommunen. Andre tiltak, som ADL-trening, kan være rent kommunale.
Tiltakene blir ofte gjennomført ved synspedagog eller ergoterapeut. Disse faggruppene kan også være veiledere for andre yrkesgrupper.
Variasjonen i tidspunktet etter hjerneslaget for når de kompensatoriske tiltakene er studert, er så stor at det ikke kan gis klare anbefalinger. Den erfaringsbaserte kunnskapen er at synsfeltutfall i noen grad spontanbedres. Det kan være grunnlag for å forsøke kompensatoriske tiltak opptil flere år etter hjerneslaget.
Anbefalingen er basert på oppsummert forskning samt arbeidsgruppens samlede erfaring og kunnskap.
Synsproblemer er et stort problem for mange slagprammede, en prevalens på 20-60 % er rapportert.I årsrapport norsk hjerneslagsregister 2015, har 18% rapportert om nytilkomne synsproblemer etter hjerneslaget. I retningslinjen fra i 2010 står det at «alle slagpasienter bør få vurdert synsfunksjon etter hjerneslaget». Man fant da ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne anbefale behandlings/rehabiliteringstiltak. Det var derfor behov for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kunne danne grunnlag for en nasjonal anbefaling på området. Kunnskapsgrunnlaget inkluderer også pasienter med både synsfeltutfall og visuelt neglekt.
Rehabiliterende tiltak som har blitt forsøkt ved synsfeltutfall er å
- gjenvinne hele eller deler av synsfeltet (restitusjon)
- kompensere for synsutfallet ved å endre atferd og aktiviteter (kompensasjon)
- finne erstatninger for synsdefekten ved å bruke hjelpemidler (substitusjon)
Studiene som beskriver substitusjons- og restitusjonsstrategier er av svært lav kvalitet, og effektene er usikre.
Det er ikke funnet studier som omhandler effekter av utredning og screening.
Kompensasjonsstrategier (trening på øyebevegelser, lesing og utforsking av synsfeltet) kan muligens gi en bedring i
- visuell søkefunksjon (SMD: 1,04, 95% KI fra 0,48 til 1,60)
- leseferdighet (SMD: 0,91, 95% KI fra 0,49 til 1,33)
- evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL) (SMD: 0,69, 95% KI fra 0,17 til 1,21)
Litteratursøket gir ikke grunnlag for å anbefale i hvilken tidsperiode etter hjerneslaget tiltakene bør iverksettes. Tidsangivelsen varierer i studiene fra 5 dager til 7,5 år.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Det er en tendens til at tiltaket har en positiv effekt, men det er en usikkerhet rundt effektestimatene.
Ulemper: Det er ikke erfaring med eller rapportert noen ulemper/bivirkninger med tiltaket.
Konklusjon: Fordelene veier antagelig opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Tiltroen er lav til effektestimatene for kompensasjonstiltak. Derfor kan det ikke trekkes konklusjoner basert på dokumentasjonen om effekt av tiltaket.
Verdier og preferanser
Utfallsmålene synsfunksjon og ADL- funksjon anses som viktige.
Akseptabilitet
Tiltaket ble vurdert til å være akseptabelt både for brukere, klinikere og tjenestene.
Beskrivelse av inkluderte studier
SoF-tabell (PDF)
Flytskjema (PDF)
Søkestrategi (PDF)
Bestilling av en kunnskapsoppsummering til Kunnskapssenteret våren 2016. PICO ble spisset til å gjelde intervensjon av synsfeltsutfall og ikke alle synsvansker relatert til slaget:
«Hva er effekten av behandling rettet mot synsfeltsutfall hos personer som har hatt hjerneslag?»
Avgrenset oppdrag: oppdatert kunnskapsgrunnlag ut fra følgende systematiske oversikt (fra 2011): Pollock, A: Interventions for visual field defects in patients with stroke. Avgrenset søk med søkeord for synsfeltproblemer (visual field, hemianopsia, scotoma osv.)
Kunnskapssenteret har søkt i syv elektroniske databaser etter randomiserte kontrollerte studier av tiltak gitt til personer med synsfeltsutfall etter hjerneslag eller andre årsaker til synsfeltutfall. Det er blitt inkludert 21 studier (7 om kompensasjon, 7 om substitusjon, 6 om restitusjon, og 1 som sammenliknet kompensasjon og substitusjon).
Kompensasjonsstrategier (trening på øyebevegelser, lesing og utforsking av synsfeltet) kan muligens gi en bedring i visuell skanningfunksjon (Standardisert gjennomsnittlig forskjell [SMD]: 1,04 med 95 prosent konfidensintervall [KI] fra 0,48 til 1,60).
Kompensasjonsstrategier kan også muligens forbedre leseferdighet (SMD: 0,91, 95% KI fra 0,49 til 1,33) og evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL, SMD: 0,69, 95% KI fra 0,17 til 1,21).
For substitusjons- og restitusjonsstrategier er dokumentasjonen av svært lav kvalitet, og effektene er usikre.
Vi har ikke funnet studier som omhandler effekter av utredning og screening.
486. G. Smedslund,, HT. Myrhaug. Tiltak ved synsfeltutfall etter hjerneslag: en systematisk oversikt. Folkehelseinstituttet, 2017.. 2017. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/synsfeltutfall-ved-slag-rapport-2017.pdf.
Helsedirektoratet (2019). Synsforbedrende tiltak hos pasienter med synsfeltsutfall etter hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 16. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/syn-horsel-og-kommunikasjon/synsforbedrende-tiltak-hos-pasienter-med-synsfeltsutfall-etter-hjerneslag