Språktrening ved afasi og/eller taleapraksi etter hjerneslag bør være spesifikk, igangsettes i akuttfasen og være av tilstrekkelig mengde og hyppighet.
SIGN: B1a.
Språktrening
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Både forskningsevidens og klinisk erfaring indikerer at det er viktig for bedring av afasi at pasienten bruker språk mye. Dette gjelder både i terapi og ellers. Pasienten bør derfor oppmuntres til å snakke mye, og både helsepersonell, familie og andre pårørende bør bidra til dette, bl.a. gjennom motivasjon og språkstimulering, samt ved å legge til rette for et godt kommunikasjonsmiljø. (Lenke til veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten)
Taleapraksi forekommer oftest i forbindelse med afasi, og tiltak rettet mot disse vanskene blir oftest et ledd i den psykolingvistiske tilnærmingen til språk- og talevanskene.
Taleapraksi forekommer oftest i forbindelse med afasi, og tiltak rettet mot disse vanskene blir oftest et ledd i den psykolingvistiske tilnærmingen til språk- og talevanskene.
Metaanalyser som inneholder informasjon om både randomiserte og ikke randomiserte studier tyder på at språkterapi kan ha en positiv effekt i alle stadier i rehabiliteringen [469] [313] (SIGN: B1a/2b). Effekten er imidlertid størst hvis terapien starter i akutt fase [313] (SIGN: B1a/2b). Klinisk erfaring tilsier også at språkterapi bør gis så tidlig som mulig.
I en analyse av 8 studier for å undersøke effekten av intensitet, var signifikant positiv effekt bare til stede i de 4 studiene som hadde språktrening mer enn 5 t per uke [469]. Den gjennomsnittlige mengde terapi i de positive studiene var 8,8 t per uke i 11,2 uker (total mengde terapi 98,4 t). De fire negative studiene ga i gjennomsnitt 2 t per uke i 22,9 uker (total mengde terapi 43.6 t) [469] (SIGN: B1b/2a). Oversikten inneholdt også ikke-randomiserte studier og studier av lav metodisk kvalitet så sikre konklusjoner kan ikke trekkes. Studiene indikerer imidlertid en sammenheng mellom intensitet, treningsmengde og effekt, og at språktrening over 5 t per uke bør tilstrebes.
Single case-studier indikerer også at tiltak for afasirammede kan gi bedring i kronisk fase, også hos de som har hatt afasi i mer enn et år [477]. Klinisk erfaring tyder på at mange afasirammede kan ha nytte av logopedi over lengre tid (i mange tilfeller flere år) for å oppnå optimal språkfunksjon og for å vedlikeholde funksjonsnivå, men vitenskapelig dokumentasjon mangler.
Studier har vist at noen kan ha nytte av computer-baserte treningsprogram i kronisk fase [476] (SIGN: 2a).
Det er noe evidens til støtte for kognitiv-lingvistisk terapi for personer med afasi [472] (SIGN: 1b) [463] (SIGN: 2a) [471] (SIGN: 2b) [478] (SIGN: 3). Dette innebærer språkterapi rettet mot spesifikke utfall i språkprosesseringen på bakgrunn av psykololingvistisk diagnostisering.
Studier har også vist at deltagelse i kommunikasjonsgruppe forbedrer kommunikasjonsevnen sammenlignet med deltagelse i annen gruppeaktivitet [473] (SIGN: 2b).
Få studier har undersøkt intervensjon direkte rettet mot taleapraktiske vansker, og metodologiske svakheter gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner [481]. Single case-studier tyder på noe effekt av terapi som benytter teknikker for å fasilitere korrekt taleproduksjon [470];[474]; [480] (SIGN: 3).
Populasjon (P)
Slagrammede med afasi og/eller taleapraksi
Tiltak (I)
Logopediske tiltak i akuttfasen
Sammenligning (C)
Logopediske tiltak i senere faser
456. Keith D Cicerone, Cynthia Dahlberg, James F Malec, Donna M Langenbahn, Thomas Felicetti, Sally Kneipp, Wendy Ellmo, Kathleen Kalmar, Joseph T Giacino, J Preston Harley. Evidence-based cognitive rehabilitation: updated review of the literature from 1998 through 2002. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2005. 86. 1681-1692.
469. Sanjit K Bhogal, Robert Teasell, Mark Speechley. Intensity of aphasia therapy, impact on recovery. Stroke. 2003. 34. 987-993.
470. Arpita Bose, Paula A Square, Ralf Schlosser, Pascal van Lieshout. Effects of PROMPT therapy on speech motor function in a person with aphasia and apraxia of speech. Aphasiology. 2001. 15. 767-785.
471. SK Daniels, CB Stach, LM Maher. Evidence-based treatment outcomes in aphasia. Veterans Affairs Field Advisory Council. 2001.
472. Suzanne JC Doesborgh, Mieke WE van de Sandt-Koenderman, Diederik WJ Dippel, Frans van Harskamp, Peter J Koudstaal, Evy G Visch-Brink. Effects of semantic treatment on verbal communication and linguistic processing in aphasia after stroke. Stroke. 2004. 35. 141-146.
473. Roberta J Elman, Ellen Bernstein-Ellis. The efficacy of group communication treatment in adults with chronic aphasia. Journal of Speech, Language, and Hearing Research. 1999. 42. 411-419.
474. DB Freed, RC Marshall, KE Frazier. Long-term effectiveness of PROMPT treatment in a severely apractic-aphasic speaker. Aphasiology. 1997. 11. 365-372.
313. Randall R Robey. A meta-analysis of clinical outcomes in the treatment of aphasia. Journal of Speech, Language, and Hearing Research. 1998. 41. 172-187.
475. Aura Kagan, Sandra E Black, Judith Felson Duchan, Nina Simmons-Mackie, Paula Square. Training volunteers as conversation partners using supported conversation for adults with aphasia (SCA) a controlled trial. Journal of Speech, Language, and Hearing Research. 2001. 44. 624-638.
476. Richard C Katz, Robert T Wertz. The efficacy of computer-provided reading treatment for chronic aphasic adults. Journal of Speech, Language, and Hearing Research. 1997. 40. 493-507.
477. Aviva Moss, Marjorie Nicholas. Language rehabilitation in chronic aphasia and time postonset. Stroke. 2006. 37. 3043-3051.
478. Julie Nettleton, Ruth Lesser. Therapy for naming difficulties in aphasia: Application of a cognitive neuropsychological model. Journal of Neurolinguistics. 1991. 6. 139-157.
479. Julie L Wambaugh, Patrick J Doyle. Treatment for acquired apraxia of speech: A review of efficacy reports. Clinical Aphasiology. 1994. 22. 231-243.
480. Julie L Wambaugh, Michelene M Kalinyak-Fliszar, Joan E West, Patrick J Doyle. Effects of treatment for sound errors in apraxia of speech and aphasia. Journal of Speech, Language, and Hearing Research. 1998. 41. 725-743.
481. Carolyn West, Anne Hesketh, Andy Vail, Audrey Bowen. Interventions for apraxia of speech following stroke. The Cochrane Library. 2005.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Språktrening [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 16. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/syn-horsel-og-kommunikasjon/spraktrening
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no