Bekkenbunnsmuskulaturen bør trenes ved urininkontinens.
SIGN: A1b
Pasienten bør kateteriseres dersom resturinen overstiger 150 ml, permanent kateter bør unngås.
SIGN: C3
Tiltak ved blæreforstyrrelser
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Urininkontinens er et vanlig og plagsomt problem etter hjerneslag, og mellom 40-60 % av pasientene er inkontinente i akuttfasen (640). 25 % har urininkontinens ved utskrivelse fra sykehus, og 15 % er inkontinente etter ett år [503].
Det finnes tre kliniske typer urininkontinens: Stress-, urge- og blandingsinkontinens. Årsakene er sammensatte, og tverrfaglig utredning og rehabilitering er grunnlaget for behandlingen. Slagrelaterte årsaksmekanismer til urininkontinens kan være:
• nedsatt sentral hemning og koordinasjon av blærens autonome reflekssystem
• nedsatt sensibilitet som svekker registreringen og oppfattelsen av blærevolum
• nedsatt forflytningsevne og svekket motorikk
• nedsatt kommunikasjonsevne
• nedsatt rom-/retningsorientering
• nedsatt evne til å utføre innlærte praktiske handlinger [511].
Det er viktig å iverksette målrettet behandling og tiltak som er rettet mot årsak og type urininkontinens. Pasientens blærefunksjon før hjerneslaget bør kartlegges tidlig i sykdomsforløpet, siden opp mot 20 % av slagrammede har hatt inkontinensproblemer før hjerneslaget.
Resturinmåling ved hjelp av ultralydbasert blæreskanner gir en enkel, skånsom og pålitelig måling. Der det ikke er tilgang til blæreskanner, vil restmåling ved hjelp av kateterisering være nødvendig [501].
Urinlekkasje som oppstår etter hjerneslag, og der personen selv ikke merker lekkasjen, er knyttet til dårlig prognose på lengre sikt (642).
Det er viktig å sette fokus på inkontinensproblem etter hjerneslag ved å tilføre kunnskap til helsepersonell som arbeider med slagrammede [500];651).
Behandlingstiltak mot inkontinens er trening av muskulaturen i bekkenbunnen [504];[505] (SIGN: 1b), blæretrening, regelmessige WC-tider, og intermitterende kateterisering. Tidlig strukturerte tiltak ser ut til å ha en positiv effekt med tanke på vannlatingsproblemene også på lang sikt [503];[506] (SIGN: 1a).
Urinretensjon som følge av hjerneslag bør behandles med intermitterende kateterisering [501]. Tømming av urinblæren gjentas med en frekvens som tilsier at det ikke samles mer enn 400 ml i blæren [514]. For å unngå infeksjon bør intermitterende kateterisering i institusjon foregå sterilt (SIK, steril intermitterende katerisering). Prosedyren kan være ren (RIK, ren intermitterende katerisering) når pasienten befinner seg i hjemmet[502];[506] (SIGN: 1a). Permanent kateter bør unngås, men benyttes hvis intermitterende kateterisering ikke kan gjennomføres [501];[514] (SIGN: 3).
Populasjon (P)
Pasienter med urininkontinens
Tiltak (I)
Bekkenbunnstrening
Sammenligning (C)
Ingen bekkenbunnstrening
500. Chantale Dumoulin, Nicol Korner-Bitensky, Cara Tannenbaum. Urinary incontinence after stroke: identification, assessment, and intervention by rehabilitation professionals in Canada. Stroke; a journal of cerebral circulation. 2007. 38. 2745-2751.
501. Murat Ersoz, Hasan Ulusoy, Mehtap Aras Oktar, Mufit Akyuz. Urinary tract infection and bacteriurua in stroke patients: frequencies, pathogen microorganisms, and risk factors. American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation. 2007. 86. 734-741.
502. Barbara S Niël‐Weise, Peterhans J van den Broek. Urinary catheter policies for short‐term bladder drainage in adults. The Cochrane Library. 2005.
503. Lois Helene Thomas, J Barrett, S Cross, B French, M Leathley, C Sutton, C Watkins. Prevention and treatment of urinary incontinence after stroke in adults. The Cochrane Library. 2005.
504. Sigrid Tibaek, Gunvor Gard, Rigmor Jensen. Pelvic floor muscle training is effective in women with urinary incontinence after stroke: a randomised, controlled and blinded study. Neurourology and urodynamics. 2005. 24. 348-357.
505. Sigrid Tibaek, Gunvor Gard, Rigmor Jensen. Is there a long-lasting effect of pelvic floor muscle training in women with urinary incontinence after ischemic stroke?. International Urogynecology Journal. 2007. 18. 281-287.
506. Barbro Wikander, Peter Ekelund, Ian Milsom. An evaluation of multidisciplinary intervention governed by functional independence measure (FIMSM) in incontinent stroke patients. Scandinavian journal of rehabilitation medicine. 1998. 30. 15-21.
511. R. Pettersen,. Inkontinens etter hjerneslag. Tidsskrift den Norske legeforeningen. 2007.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Tiltak ved blæreforstyrrelser [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 17. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/svelgevansker-ernaering-og-eliminasjon/tiltak-ved-blaereforstyrrelser
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no