Obstipasjon er den hyppigste avføringsforstyrrelsen hos slagrammede og bør forebygges ved god hydrering, fiberrik kost, mest mulig fysisk aktivitet og om nødvendig laksantia.
SIGN: B1b.
Kosttiltak, fysisk aktivitet og medikamentell behandling ved obstipasjon
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Obstipasjon er meget vanlig etter hjerneslag. Immobilisering, dehydrering og medikamenter er faktorer som ofte kan bidra til obstipasjon. 60 % av pasientene som er innlagt i rehabiliteringsavdeling etter hjerneslag har problemer med obstipasjon. Dette påfører den slagrammede tilleggsproblemer, og forebygging er derfor viktig [509].
En systematisk kartlegging av naturlige funksjoner er en forutsetning for å gi god behandling, og denne kartlegging bør inkludere rektal undersøkelse. Obstipasjon kan i noen grad forebygges med fiberrik kost, rikelig væskeinntak og mobilisering (652) (SIGN: 1b). Ved behov kan romoppfyllende midler, laksativer og klyster benyttes [511].
Inkontinens for avføring kan opptre hos om lag 1/3 av pasientene etter et hjerneslag, men disse tallene er noe vanskelig å tolke, da en del av pasientene var komatøse, og fordi noen også var inkontinente før hjerneslaget. 15 % av pasientene med inkontinens initialt etter slaget er også inkontinente etter 3 år [509];[510];[507].
Slagrelaterte årsaksmekanismer til inkontinens for avføring kan være:
- nedsatt sentral hemning og koordinasjon av endetarmens autonome reflekssystem
- nedsatt registrerings- og forståelsesevne mht. tarmfunksjon
- nedsatt forflytningsevne og svekket motorikk
- nedsatt kommunikasjonsevne
- nedsatt rom- /retningsorientering
- nedsatt evne til å utføre innlærte praktiske handlinger [511].
Det er lite kunnskap om hvilke behandlingsmessige tiltak som kan være nyttige ved inkontinens etter hjerneslag, og mer forskning er nødvendig [508].
Populasjon (P)
Pasienter med obstipasjon
Tiltak (I)
Kost og medikamentelle tiltak mot obstipasjon
Sammenligning (C)
Ingen tiltak
507. Katherine Brittain, Sarah Perry, Chris Shaw, Ruth Matthews, Carol Jagger, John Potter. Isolated urinary, fecal, and double incontinence: Prevalence and degree of soiling in stroke survivors. Journal of the American Geriatrics Society. 2006. 54. 1915-1919.
508. Danielle Harari, Catherine Coshall, Anthony G Rudd, Charles DA Wolfe. New-onset fecal incontinence after stroke. Stroke. 2003. 34. 144-150.
509. Danielle Harari, Christine Norton, Linda Lockwood, Cameron Swift. Treatment of constipation and fecal incontinence in stroke patients. Stroke. 2004. 35. 2549-2555.
510. Carline R Quander, Martha Clare Morris, Joshua Melson, Julia L Bienias, Denis A Evans. Prevalence of and factors associated with fecal incontinence in a large community study of older individuals. The American journal of gastroenterology. 2005. 100. 905-909.
511. R. Pettersen,. Inkontinens etter hjerneslag. Tidsskrift den Norske legeforeningen. 2007.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Kosttiltak, fysisk aktivitet og medikamentell behandling ved obstipasjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 17. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/svelgevansker-ernaering-og-eliminasjon/kosttiltak-fysisk-aktivitet-og-medikamentell-behandling-ved-obstipasjon
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no