Pasienter med gangproblemer etter hjerneslag bør få trening i forflytning, gange og utholdenhet for å bedre gangfunksjon og kondisjon.
SIGN: A1a.
Trening av utholdenhet og gange hos slagrammede
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Selvstendighet i forflytning er viktig i forhold til dagliglivets aktiviteter og deltakelse i samfunnet. Forflytning er nært forbundet med balanse, gange og funksjon i trunkus og underekstremiteter, og evnen er nedsatt hos 3 av 4 personer med akutt slag [380];[382].
Balansen kan være forstyrret på mange plan etter et hjerneslag, og hva som er de viktigste årsakene til balanseproblemet hos den enkelte pasient bør vurderes. Nedsatt balanse innebærer økt risiko for fall og begrenser funksjonelle og sosiale aktiviteter.
Å gjenvinne gangfunksjon er et viktig mål for mange som rammes av hjerneslag, og for de fleste er det også et realistisk mål. Over 80 % av pasienter med selvstendig gangfunksjon før slaget gjenvinner gangfunksjonen innen de første 3 md. [399].
Behandling som består av forskjellige komponenter fra ulike behandlingstilnærminger har vist seg å være mer effektiv enn ingen behandling når det gjelder motorisk funksjon i underekstremitetene og postural kontroll [386] (SIGN:1a).
Enkelte studier tyder på at trening på tredemølle med vektavlastning er til nytte for personer med hjerneslag som i utgangspunktet har dårlig eller ingen gangfunksjon [402] (SIGN:1a). Det er også holdepunkter for at trening på tredemølle kombinert med vanlig gangtrening kan være effektivt hos personer med bevart, men svekket gangfunksjon etter hjerneslaget [402];[403]. Tredemølletrening gir økt kardiovaskulær utholdenhet og forbedret gange [400].
Trening på tredemølle, med eller uten vektavlastning, gir ingen signifikant bedring av gangfunksjonen i forhold til annen gangtrening [400] (SIGN:1a).
Elektromekanisk assistert gangtrening i kombinasjon med fysioterapi kan bidra til selvstendig gange og kan øke gangdistansen.Fremdeles er det uavklart om elektromekanisk assistert gangtrening bør inkluderes i slagrehabilitering [401].
Trening på en såkalt force-plattform, en plattform som gir visuell eller auditiv tilbakemelding om vektfordeling, kan forbedre ståbalanse, men har ikke vist bedring i gangfunksjonen eller økt uavhengighet av støtte [398].
Balansen kan være forstyrret på mange plan etter et hjerneslag, og hva som er de viktigste årsakene til balanseproblemet hos den enkelte pasient bør vurderes. Nedsatt balanse innebærer økt risiko for fall og begrenser funksjonelle og sosiale aktiviteter.
Å gjenvinne gangfunksjon er et viktig mål for mange som rammes av hjerneslag, og for de fleste er det også et realistisk mål. Over 80 % av pasienter med selvstendig gangfunksjon før slaget gjenvinner gangfunksjonen innen de første 3 md. [399].
Behandling som består av forskjellige komponenter fra ulike behandlingstilnærminger har vist seg å være mer effektiv enn ingen behandling når det gjelder motorisk funksjon i underekstremitetene og postural kontroll [386] (SIGN:1a).
Enkelte studier tyder på at trening på tredemølle med vektavlastning er til nytte for personer med hjerneslag som i utgangspunktet har dårlig eller ingen gangfunksjon [402] (SIGN:1a). Det er også holdepunkter for at trening på tredemølle kombinert med vanlig gangtrening kan være effektivt hos personer med bevart, men svekket gangfunksjon etter hjerneslaget [402];[403]. Tredemølletrening gir økt kardiovaskulær utholdenhet og forbedret gange [400].
Trening på tredemølle, med eller uten vektavlastning, gir ingen signifikant bedring av gangfunksjonen i forhold til annen gangtrening [400] (SIGN:1a).
Elektromekanisk assistert gangtrening i kombinasjon med fysioterapi kan bidra til selvstendig gange og kan øke gangdistansen.Fremdeles er det uavklart om elektromekanisk assistert gangtrening bør inkluderes i slagrehabilitering [401].
Trening på en såkalt force-plattform, en plattform som gir visuell eller auditiv tilbakemelding om vektfordeling, kan forbedre ståbalanse, men har ikke vist bedring i gangfunksjonen eller økt uavhengighet av støtte [398].
Studier viser at utholdenhetstrening bedrer gangfunksjonen (mobilitet). Forbedringen synes å være assosiert med oppgaverelatert trening, dvs. å gå [405];[395];[404] (SIGN:1a). Repetitiv oppgaverelatert trening gir bedring knyttet til gangdistanse, ganghastighet, og global muskelfunksjon [378] (SIGN:1a).
Styrketrening av underekstremiteter gir økt styrke og forbedret gangfunksjon uten å gi økt spastisitet [389] (SIGN:1a). Konkret trening av forflytning opp og ned i stol gir økt selvstendighet målt i forhold til redusert postural svai og redusert tid til å reise seg [378];[389];[386] (SIGN:1a).
Oppgaverelatert trening kan forbedre sitte- og ståbalanse og gangfunksjon [378];[389] (SIGN:1a), men har ikke vist noen sikker effekt på Berg-balanseskala [389] (nivå 1a). Den funksjonelle forbedringen er begrenset til det som trenes, og det er foreløpig uklart om forbedringen vedvarer utover treningsperioden [378] (SIGN:1a).
Sittebalanse er viktig for selvstendighet i dagliglivets aktiviteter og er en prediktor for funksjon i den sammenheng [379];[380]. En studie viste at 29 % (n=338) av personer med slag hadde nedsatt sittebalanse 7-10 dager etter slaget [380]. Studier tyder på at trening som går ut på å strekke seg etter konkrete mål bedrer balanse i sittende [389];[386];[382];[377];[376];[387] (SIGN:1a).
Populasjon (P)
Slagrammede med nedsatt gangfunksjon (forflytningsevne)
Tiltak (I)
Oppgaverelatert trening som kan bedre gangfunksjon (forflytningsevne)
Sammenligning (C)
Ingen systematisk tilpasset oppgaverelatert gangtrening eller ingen trening
376. Catherine M Dean, Elizabeth F Channon, Jillian M Hall. Sitting training early after stroke improves sitting ability and quality and carries over to standing up but not to walking: a randomised controlled trial. Australian Journal of Physiotherapy. 2007. 53. 97-102.
377. Catherine M Dean, Roberta B Shepherd. Task-related training improves performance of seated reaching tasks after stroke. Stroke. 1997. 28. 722-728.
378. Beverley French, Lois H Thomas, Michael J Leathley, Christopher J Sutton, Joanna McAdam, Anne Forster, Peter Langhorne, Christopher IM Price, Andrew Walker, Caroline L Watkins. Repetitive task training for improving functional ability after stroke. The Cochrane Library. 2007.
379. Seiji Hama, Hidehisa Yamashita, Masaya Shigenobu, Atsuko Watanabe, Keiko Hiramoto, Yasuo Takimoto, Ryozo Arakawa, Kaoru Kurisu, Shigeto Yamawaki, Tamotsu Kitaoka. Sitting balance as an early predictor of functional improvement in association with depressive symptoms in stroke patients. Psychiatry and clinical neurosciences. 2007. 61. 543-551.
380. C Harley, JE Boyd, J Cockburn, C Collin, P Haggard, JP Wann, DT Wade. Disruption of sitting balance after stroke: influence of spoken output. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 2006. 77. 674-676.
382. Birgitta Langhammer, Birgitta Lindmark, Johan K Stanghelle. Stroke patients and long-term training: is it worthwhile? A randomized comparison of two different training strategies after rehabilitation. Clinical Rehabilitation. 2007. 21. 495-510.
386. Alex Pollock, Gill Baer, Valerie M Pomeroy, Peter Langhorne. Physiotherapy treatment approaches for the recovery of postural control and lower limb function following stroke. The Cochrane Library. 2007.
387. Alexandra S Pollock, Brian R Durward, Philip J Rowe, John P Paul. The effect of independent practice of motor tasks by stroke patients: a pilot randomized controlled trial. Clinical rehabilitation. 2002. 16. 473-480.
389. R PS Van Peppen, Gert Kwakkel, Sharon Wood-Dauphinee, H JM Hendriks, Ph J Van der Wees, Joost Dekker. The impact of physical therapy on functional outcomes after stroke: what's the evidence?. Clinical rehabilitation. 2004. 18. 833-862.
395. Marco YC Pang, Janice J Eng, Andrew S Dawson, Sif Gylfadóttir. The use of aerobic exercise training in improving aerobic capacity in individuals with stroke: a meta-analysis. Clinical Rehabilitation. 2006. 20. 97-111.
397. Ingrid GL van de Port, Sharon Wood-Dauphinee, Eline Lindeman, Gert Kwakkel. Effects of exercise training programs on walking competency after stroke: a systematic review. American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation. 2007. 86. 935-951.
398. Ruth E Barclay‐Goddard, Ted J Stevenson, William Poluha, Michael Moffatt, Shayne P Taback. Force platform feedback for standing balance training after stroke. The Cochrane Library. 2004.
399. Henrik S Jørgensen, Hirofumi Nakayama, Hans O Raaschou, Tom S Olsen. Recovery of walking function in stroke patients: the Copenhagen Stroke Study. Archives of physical medicine and rehabilitation. 1995. 76. 27-32.
400. Richard F Macko, Frederick M Ivey, Larry W Forrester, Daniel Hanley, John D Sorkin, Leslie I Katzel, Kenneth H Silver, Andrew P Goldberg. Treadmill exercise rehabilitation improves ambulatory function and cardiovascular fitness in patients with chronic stroke. Stroke. 2005. 36. 2206-2211.
401. Jan Mehrholz, Cordula Werner, Joachim Kugler, Marcus Pohl. Electromechanical‐assisted training for walking after stroke. The Cochrane Library. 2007.
402. Anne M Moseley, Angela Stark, Ian D Cameron, Alex Pollock. Treadmill training and body weight support for walking after stroke. The Cochrane Library. 2005.
403. Katherine J Sullivan, David A Brown, Tara Klassen, Sara Mulroy, Tingting Ge, Stanley P Azen, Carolee J Winstein. Effects of task-specific locomotor and strength training in adults who were ambulatory after stroke: results of the STEPS randomized clinical trial. Physical therapy. 2007. 87. 1580.
404. Ingrid GL van de Port, Sharon Wood-Dauphinee, Eline Lindeman, Gert Kwakkel. Effects of exercise training programs on walking competency after stroke: a systematic review. American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation. 2007. 86. 935-951.
405. David H Saunders, Carolyn A Greig, Archie Young, Gillian E Mead. Physical fitness training for stroke patients. The Cochrane Library. 2004.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Trening av utholdenhet og gange hos slagrammede [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 20. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/sensorimotoriske-forstyrrelser/trening-av-utholdenhet-og-gange-hos-slagrammede
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no