Posisjonering av paretisk arm bør vurderes hos pasienter som har risiko for kontrakturutvikling.
SIGN: C1b.
Posisjonering av paretisk arm for å forebygge kontraktur
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kontrakturer kan oppstå pga. lammelser eller spastisitet og fører til redusert bevegelsesutslag. Utadrotasjon i skulder, supinasjon i underarm, håndledds- og fingerekstensjon og dorsalekstensjon i fot er de bevegelser som oftest er affisert.
Til forebygging og behandling av kontrakturer har det vært benyttet passiv tøyning eller ortoser, f.eks. splints for å korrigere posisjonen til en affisert kroppsdel. En ortose har som formål å forhindre uønsket bevegelse, men tillate ønsket bevegelse.
Ved kontrakturer i skulderen kan bruk av posisjoner som tøyer muskulatur (maksimalt utadrotert stilling av armen minst 30 min daglig) forebygge kontrakturer, men resultatene er ikke konsistente [437];[439];[438] (SIGN: 1b).
Ved kontrakturer i hånden viser program med 30 min passiv tøyning daglig av hånd og fingre ingen sikker effekt [440] (SIGN: 1b). Bruk av ortoser (f.eks. splint) for å unngå kontrakturer i hånden, ga ingen positiv effekt [431] (SIGN:1b). Tøyning utført av terapeuter for både skulder- og armmuskulatur førte heller ikke til mindre kontrakturer [443] (SIGN: 1b).
Ved "casting" fikseres leddet i en bestemt posisjon ved hjelp av individuelt tilpasset gips enten en gang eller i flere trinn. Det er funnet økning i passive bevegelsesutslag etter casting hos personer med traumatisk hjerneskade og hjerneslag, men lite effekt på spastisitet eller aktivitet [441];[442] (SIGN: 1a). Det er derfor vanskelig å gi noen klare anbefalinger om slik behandling.
Populasjon (P)
Slagrammede med risiko for kontrakturutvikling
Tiltak (I)
Behandling med tøyning, ortoser, posisjonering
Sammenligning (C)
Annen eller ingen behandling
437. Louise Ada, Elizabeth Goddard, Janne McCully, Theodora Stavrinos, Julie Bampton. Thirty minutes of positioning reduces the development of shoulder external rotation contracture after stroke: a randomized controlled trial. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2005. 86. 230-234.
438. Lex D de Jong, Alice Nieuwboer, Geert Aufdemkampe. Contracture preventive positioning of the hemiplegic arm in subacute stroke patients: a pilot randomized controlled trial. Clinical rehabilitation. 2006. 20. 656-667.
439. Louise Gustafsson, Kryss McKenna. A programme of static positional stretches does not reduce hemiplegic shoulder pain or maintain shoulder range of motion-a randomized controlled trial. Clinical rehabilitation. 2006. 20. 277-286.
440. Sally A Horsley, Robert D Herbert, Louise Ada. Four weeks of daily stretch has little or no effect on wrist contracture after stroke: a randomised controlled trial. Australian Journal of Physiotherapy. 2007. 53. 239-245.
441. NA Lannin, I Novak, A Cusick. A systematic review of upper extremity casting for children and adults with central nervous system motor disorders. Clinical Rehabilitation. 2007. 21. 963-976.
442. Patricia A Mortenson, Janice J Eng. The use of casts in the management of joint mobility and hypertonia following brain injury in adults: a systematic review. Physical Therapy. 2003. 83. 648.
443. Ailie J Turton, Elizabeth Britton. A pilot randomized controlled trial of a daily muscle stretch regime to prevent contractures in the arm after stroke. Clinical Rehabilitation. 2005. 19. 600-612.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Posisjonering av paretisk arm for å forebygge kontraktur [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 16. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/sensorimotoriske-forstyrrelser/posisjonering-av-paretisk-arm-for-a-forebygge-kontraktur
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no