Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Forsiden Hjerneslag Rehabilitering etter hjerneslag Sensorimotoriske forstyrrelser

Intensiv oppgaverelatert trening hos pasienter med motoriske problemer etter hjerneslag

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Pasienter med motoriske problemer bør få intensiv oppgaverelatert trening som bør starte raskt etter slaget, og all personalet bør bidra i forbindelse med daglige gjøremål kombinert med fysioterapi og ergoterapi. Pasienter med pareser bør få spesiﬁkk trening av muskelstyrke kombinert med oppgaverelatert trening for å bedre motorisk funksjon.

SIGN: A1a.

Det ﬁnnes ikke evidens for at en global behandlingstilnærming er bedre enn en annen [381]. (Eksempler på globale behandlingstilnærminger er Propriocective Neuromuskulær Facilitering, Brunnstrøm-metoden, Bobath-konseptet og Motor Relearning Programme (MRP)).

Oppgaverelatert trening kan deﬁneres som konkret trening på de bevegelser, oppgaver og aktiviteter som pasienten har som mål å mestre [364]:[368]. Noen bruker begrepet funksjonell trening som betyr at oppgavene er knyttet til daglige praktiske gjøremål og at treningen er hensiktsmessig, sammensatt, variabel og gir mening [451]. I denne retningslinjen brukes begrepet oppgaverelatert trening gjennomgående om all trening som både er oppgaverelatert og funksjonell.

Oppsummert forskning viser at følgende kriterier synes å være viktige for motorisk læring etter hjerneslag: [383] Oppgaverelatert trening, høy intensitet og tilstrekkelig mengde. Studier tyder på at oppgaverelatert trening for benfunksjon, gange og balanse og armfunksjon forbedrer motorisk funksjon. Den funksjonelle forbedringen er begrenset til det som trenes [378]:[389] (SIGN: 1a).

Behandling som består av forskjellige komponenter fra ulike behandlingstilnærminger har vist seg å være mer effektiv enn ingen behandling når det gjelder motorisk funksjon av underekstremiteten og postural kontroll [386] (SIGN: 1a).

Sittebalanse er viktig for selvstendighet i dagliglivets aktiviteter og er en prediktor for funksjon i den sammenheng [379];[380]. En studie viste at 29 % (n=338) av personer med slag hadde nedsatt sittebalanse 7-10 dager etter slaget [380]. Studier tyder på at trening som går ut på å strekke seg etter konkrete mål, bedrer balanse i sittende [389];[386];[382];[377];[376];[387] (SIGN: 1a). Studier som omhandler aktiviteter for å oppnå en mer symmetrisk sittestilling ved å strekke seg mot abstrakte mål viser ingen forbedring i balanse [387];[385] (SIGN: 1b).

Om den motoriske funksjonen kan trenes opp, og i tilfelle hvor mye, er i stor grad avhengig av hvor uttalte paresene er i akuttfasen. Komplett paralyse eller meget uttalt parese indikerer ofte en dårlig prognose [352] (Valg av behandlingstiltak bør tilpasses pasientens problemer og muligheter).

Muskulær styrke kan økes ved progressiv styrketrening alene [375];[374] (SIGN: 1a) og i kombinasjon med oppgaverelatert trening [390];[384] (SIGN: 1b). Evnen til å utføre hverdagsaktiviteter, balanse og utholdenhet kan også bedres ved styrketrening. Styrketrening kan være et egnet tiltak for pasienter som har tilstrekkelig funksjon til aktiv muskelkontraksjon for å utsette eller redusere sekundere komplikasjoner.

Ulike former for elektrisk stimulering kan bidra til forbedret motorisk funksjon, men hvilken type elektrostimulering og hvilken dosering som er best egnet, er uavklart [388] (SIGN: 1a).

Populasjon (P)

Slagrammede med nedsatt motorisk funksjon

Tiltak (I)

Oppgaverelatert trening, treningsintensitet, styrketrening, elektrisk stimulering

Sammenligning (C)

Ingen systematisk tilpasset trening eller ingen trening

374. Louise Ada, Simone Dorsch, Colleen G Canning. Strengthening interventions increase strength and improve activity after stroke: a systematic review. Australian Journal of Physiotherapy. 2006. 52. 241-248.

375. Colleen G Canning, Louise Ada, Roger Adams, Nicholas J O'dwyer. Loss of strength contributes more to physical disability after stroke than loss of dexterity. Clinical rehabilitation. 2004. 18. 300-308.

376. Catherine M Dean, Elizabeth F Channon, Jillian M Hall. Sitting training early after stroke improves sitting ability and quality and carries over to standing up but not to walking: a randomised controlled trial. Australian Journal of Physiotherapy. 2007. 53. 97-102.

377. Catherine M Dean, Roberta B Shepherd. Task-related training improves performance of seated reaching tasks after stroke. Stroke. 1997. 28. 722-728.

378. Beverley French, Lois H Thomas, Michael J Leathley, Christopher J Sutton, Joanna McAdam, Anne Forster, Peter Langhorne, Christopher IM Price, Andrew Walker, Caroline L Watkins. Repetitive task training for improving functional ability after stroke. The Cochrane Library. 2007.

379. Seiji Hama, Hidehisa Yamashita, Masaya Shigenobu, Atsuko Watanabe, Keiko Hiramoto, Yasuo Takimoto, Ryozo Arakawa, Kaoru Kurisu, Shigeto Yamawaki, Tamotsu Kitaoka. Sitting balance as an early predictor of functional improvement in association with depressive symptoms in stroke patients. Psychiatry and clinical neurosciences. 2007. 61. 543-551.

380. C Harley, JE Boyd, J Cockburn, C Collin, P Haggard, JP Wann, DT Wade. Disruption of sitting balance after stroke: influence of spoken output. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 2006. 77. 674-676.

381. Boudewijn J Kollen, Sheila Lennon, Bernadette Lyons, Laura Wheatley-Smith, Mark Scheper, Jaap H Buurke, Jos Halfens, Alexander CH Geurts, Gert Kwakkel. The effectiveness of the Bobath concept in stroke rehabilitation. Stroke. 2009. 40. e89-e97.

382. Birgitta Langhammer, Birgitta Lindmark, Johan K Stanghelle. Stroke patients and long-term training: is it worthwhile? A randomized comparison of two different training strategies after rehabilitation. Clinical Rehabilitation. 2007. 21. 495-510.

383. Peter Langhorne, Fiona Coupar, Alex Pollock. Motor recovery after stroke: a systematic review. The Lancet Neurology. 2009. 8. 741-754.

384. Susan L Morris, Karen J Dodd, Meg E Morris. Outcomes of progressive resistance strength training following stroke: a systematic review. Clinical Rehabilitation. 2004. 18. 27-39.

385. Margaret Heather Mudie, U Winzeler-Mercay, S Radwan, Lydia Lee. Training symmetry of weight distribution after stroke: a randomized controlled pilot study comparing task-related reach, Bo bath and feedback training approaches. Clinical Rehabilitation. 2002. 16. 582-592.

386. Alex Pollock, Gill Baer, Valerie M Pomeroy, Peter Langhorne. Physiotherapy treatment approaches for the recovery of postural control and lower limb function following stroke. The Cochrane Library. 2007.

387. Alexandra S Pollock, Brian R Durward, Philip J Rowe, John P Paul. The effect of independent practice of motor tasks by stroke patients: a pilot randomized controlled trial. Clinical rehabilitation. 2002. 16. 473-480.

388. Valerie M Pomeroy, Linda M King, Alex Pollock, Alison Baily‐Hallam, Peter Langhorne. Electrostimulation for promoting recovery of movement or functional ability after stroke. The Cochrane Library. 2006.

389. R PS Van Peppen, Gert Kwakkel, Sharon Wood-Dauphinee, H JM Hendriks, Ph J Van der Wees, Joost Dekker. The impact of physical therapy on functional outcomes after stroke: what's the evidence?. Clinical rehabilitation. 2004. 18. 833-862.

390. Yea-Ru Yang, Ray-Yau Wang, Kuei-Han Lin, Mou-Yu Chu, Rai-Chi Chan. Task-oriented progressive resistance strength training improves muscle strength and functional performance in individuals with stroke. Clinical rehabilitation. 2006. 20. 860-870.

352. Henk T Hendricks, Jacques van Limbeek, Alexander C Geurts, Machiel J Zwarts. Motor recovery after stroke: a systematic review of the literature. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2002. 83. 1629-1637.

364. Fiona Jones. Strategies to enhance chronic disease self-management: how can we apply this to stroke?. Disability and rehabilitation. 2006. 28. 841-847.

368. Gerald M Edelman. Neural Darwinism: The theory of neuronal group selection. 1987.

451. Hermundur Sigmundsson, Monika Haga. Motorikk og samfunn: en samfunnsvitenskapelig tilnærming til motorisk atferd. 2004.

Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2017). Intensiv oppgaverelatert trening hos pasienter med motoriske problemer etter hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 17. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/sensorimotoriske-forstyrrelser/intensiv-oppgaverelatert-trening-hos-pasienter-med-motoriske-problemer-etter-hjerneslag

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss

Ledige stillinger

Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter

Arrangementer

Høringer

Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring

Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)

Besøksstatistikk og informasjonskapsler

Nyhetsvarsel og abonnement

Åpne data (API)

Følg oss:

Intensiv oppgaverelatert trening hos pasienter med motoriske problemer etter hjerneslag

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Forskningsgrunnlag

PICO

Referanser