Pasienter med dropfot etter hjerneslag bør vurderes for ankel-fot-ortoser.
Funksjonell elektrisk stimulering kan forsøkes ved redusert gangfunksjon.
SIGN:B1b.
Bruk av ankel-fot-ortoser
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Dropfot, dvs. nedsatt evne til å dorsalekstendere i ankelleddet på grunn av sentral lammelse, er en hyppig følge av hjerneslag. Nedsatt funksjon i fotekstensorene gjør gange problematisk og fører til at pasienten forsøker å kompensere med økt fleksjon i hofte og kne.
Helsepersonell bør kunne gjenkjenne tegn på behov for en ankel-fot-ortose. Kartlegging og vurdering bør skje i tverrfaglig samarbeid sammen med ortopediingeniør. Se også anbefalingen om kartlegging og oppfølging av hjelpemidler etter hjerneslag i kapittel om prosesser i slagrehabilitering.
Helsepersonell bør kunne gjenkjenne tegn på behov for en ankel-fot-ortose. Kartlegging og vurdering bør skje i tverrfaglig samarbeid sammen med ortopediingeniør. Se også anbefalingen om kartlegging og oppfølging av hjelpemidler etter hjerneslag i kapittel om prosesser i slagrehabilitering.
Både ankel-fot-ortoser og transkutan elektrisk stimulering kan forbedre gangfunksjonen i kronisk fase etter hjerneslag [410] (SIGN:1b). Ganghastighet øker ved bruk av ankel-fot-ortoser [406] (SIGN:1b), og en slik ortose fører ikke til redusert muskelaktivitet i fotekstensorene [407] (SIGN:1b). Bruk av ankel-fot-ortose kan også ha stabiliserende effekt på stå- og gangfunksjonen [409].
Det foreligger enkelte mindre studier hvor ulike former for funksjonell elektrisk stimulering og ankel-fot-ortoser er undersøkt. Funksjonell elektrisk stimulering av peroneusmuskulatur kan også gi økt ganghastighet [408].
Bruk av ankel-fot-ortose bør vurderes individuelt ut fra pasientens behov [409] (SIGN:B2a).
Populasjon (P)
Slagrammede med dropfot relatert til hjerneslaget
Tiltak (I)
Bruk av fotortoser og funksjonell elektrisk stimulering
Sammenligning (C)
Ingen spesifikk behandling
406. D CM de Wit, JH Buurke, J MM Nijlant, MJ Ijzerman, HJ Hermens. The effect of an ankle-foot orthosis on walking ability in chronic stroke patients: a randomized controlled trial. Clinical Rehabilitation. 2004. 18. 550-557.
407. Johanna F Geboers, Maarten R Drost, Frank Spaans, Harm Kuipers, Henk A Seelen. Immediate and long-term effects of ankle-foot orthosis on muscle activity during walking: a randomized study of patients with unilateral foot drop. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2002. 83. 240-245.
408. Anke IR Kottink, Linda JM Oostendorp, Jacob H Buurke, Anand V Nene, Hermanus J Hermens, Maarten J IJzerman. The orthotic effect of functional electrical stimulation on the improvement of walking in stroke patients with a dropped foot: a systematic review. Artificial organs. 2004. 28. 577-586.
409. Marcus Pohl, Jan Mehrholz. Immediate effects of an individually designed functional ankle-foot orthosis on stance and gait in hemiparetic patients. Clinical Rehabilitation. 2006. 20. 324-330.
410. Lynne R Sheffler, Maureen T Hennessey, Gregory G Naples, John Chae. Peroneal nerve stimulation versus an ankle foot orthosis for correction of footdrop in stroke: impact on functional ambulation. Neurorehabilitation and neural repair. 2006. 20. 355-360.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Bruk av ankel-fot-ortoser [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 20. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/sensorimotoriske-forstyrrelser/bruk-av-ankel-fot-ortoser
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no