Ved sentral smerte etter hjerneslag anbefales behandling med amitryptilin, pregabalin eller gabapentin.
SIGN: B1a)
Transkutan nervestimulering (TNS) kan forsøkes hos enkelte pasienter.
(SIGN: C1b)
Behandling av sentral smerte etter hjerneslag
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Smerter er et vanlig problem etter hjerneslag som opp mot 50 % av pasientene opplever [178]. Både sentralt betingede smerter, smerter sekundært til pareser og koordinasjonsvansker, spastisitet og kontrakturer, smerter som følge av økt belastning på "frisk side" og smerter knyttet opp mot psykiske reaksjoner, f.eks. depresjoner, kan forkomme etter hjerneslag.
Sentral smerte etter hjerneslag forekommer hos ca. 5 % av pasientene etter hjerneslag [445] og omfatter gjerne hele den hemiplegiske siden. Smerten kan debutere tidlig, men som oftest noen uker/mnd. etter akuttfasen. Tilstanden skyldes sannsynligvis selve skaden i hjernen og sees særlig ved thalamusnære lesjoner.
Sentral smerte etter hjerneslag forekommer hos ca. 5 % av pasientene etter hjerneslag [445] og omfatter gjerne hele den hemiplegiske siden. Smerten kan debutere tidlig, men som oftest noen uker/mnd. etter akuttfasen. Tilstanden skyldes sannsynligvis selve skaden i hjernen og sees særlig ved thalamusnære lesjoner.
Ved sentral smerte kan behandling med amitryptilin 10-25 mg daglig, og av og til høyere dose, ha god effekt. Videre kan pregabalin med startdose 75 mg daglig eller gabapentin med gradvis økning opp til 2400 mg daglig forsøkes [444] SIGN: B1a).
I en studie med 15 pasienter med sentral smerte hadde 4 pasienter smertereduserende effekt av transcutan nervestimulering (TNS), 3 brukte fortsatt TNS ved oppfølging etter ca. 2 år; de 2 pasientene som hadde alvorlig redusert berøringssans, hadde ikke effekt [445] (SIGN:C1a).
Populasjon (P)
Slagrammede med sentral smerteproblematikk
Tiltak (I)
Medikamentell behandling
Sammenligning (C)
Annen eller ingen behandling
178. Bent Indredavik, Gitta Rohweder, Eirik Naalsund, Stian Lydersen. Medical complications in a comprehensive stroke unit and an early supported discharge service. Stroke. 2008. 39. 414-420.
444. Achim Frese, IW Husstedt, EB Ringelstein, Stefan Evers. Pharmacologic treatment of central post-stroke pain. The Clinical journal of pain. 2006. 22. 252-260.
445. G Leijon, J Boivie. Central post-stroke pain—the effect of high and low frequency TENS. Pain. 1989. 38. 187-191.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Behandling av sentral smerte etter hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 17. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/sensorimotoriske-forstyrrelser/behandling-av-sentral-smerte-etter-hjerneslag
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no