Ved slagrehabilitering bør det benyttes internasjonalt anerkjente og vanlig brukte tester både for kartlegging og for evaluering av tiltak. **
Verktøy for kartlegging og funksjonsvurdering av pasienter som har hatt hjerneslag
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Nedenfor presenteres noen tester som er reliabilitets- og validitetstestet, og som er vanlig å bruke i Norge og internasjonalt.
Det har tilkommet noen nye instrumenter for kartlegging av slagrammede siden utgaven av retningslinjen fra 2010. Men i tilknytning til denne revisjonen, er det ikke gjennomført en ny systematisk vurdering av dette.
Kartleggingsverktøy for bruk i akuttfasen som kan være relevant for den videre rehabilitering:
Kroppsfunksjon: National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) [340]
Scandinavian Stroke Scale (SSS) [326]
Aktivitet: Barthel Index (BI) [499]
Global funksjon: Modified Rankin Scale (mRS) [343]
Tester for spesielle aspekter av rehabilitering etter hjerneslag:
a) Motorisk funksjon generelt
- Fugl-Meyer Assessment of stroke recovery [330]
- Motor Assessment scale [325]
- Motricity Index [327]
- Rivermead Motor Assessment [336]
b) Motoriske tester for hånd- og armfunksjon
- Fugl-Meyer Assessment of stroke recovery (arm) [330]
- Action Research Arm Test [338]
- Nine hole Peg Test [339]
- Frenchay Arm Test [332]
- Wolf Motor Function Test [350]
c) Motoriske tester for gangfunksjon og balanse
- Berg Balanse Skala [324]
- Timed up and go [342]
- 10 m gange [344]
- Functional Ambulation Categories [333]
d) Motoriske tester for truncuskontroll
- Trunc Impairment Scale [347]
- Trunc Control Test [370]
e) Tester for språk og tale
- Norsk grunntest for afasi [369]
- Pyramide- og Palmetesten (Pypat) [372]
- Ullevål afasiscreening test (UAS). (Test som er beregnet for sykepleiere) [373]
- Psykolingvistisk kartlegging av språkprosessering hos afasirammede (PALPA) (norsk oversettelse) [335]
- Frenchays dysartritest [329]
f) Kognitive tester
- Mini Mental Status Evaluering (MMSE, revidert norsk versjon) (462)
- Klokketest (462)
- Trail making A og B (462)
- Rivermead Behavior and Memory Test [349]
g) Vurdering av depresjon
- Montgomery and Aasberg Depression Rating Scale (MADRS) [341]
- Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) [351]
h) ADL funksjonsvurdering
- Functional Independence Measure (FIM) [331]
- I ADL Frenchay [348]
- Barthel Index (BI) [499]
i) Global funksjonsvurdering
- Modified Rankin Scale [343]
- Assessment of motor and process skills (AMPS) [371].
- Stroke impact scale (SIS) [328]
j) Bilkjøring
- Trail M aking test (TMT), Mini Mental Status Examination (MMSE), klokketest
- Se også Kognitiv svikt under "førerkort - veileder til helsekrav" fra Helsedirektoratet (2016)
Det finnes ikke ett enkelt kartleggingsverktøy som dekker alle aspekter i forbindelse med funksjonsvurdering og rehabilitering av slagpasienter. ICF kan være et utgangspunkt, men behovet for kartlegging må være tilpasset den enkelte pasienten.
Krav til måleinstrumenter er at de må være reliable, valide og sensitive for endringer. Kjennskap til og ev. felles bruk av de samme standardiserte tester gir mange fordeler:
- enklere kommunikasjon med annet helsepersonell [334]
- testresultat kan gi grunnlag for valg av intervensjon [346]
- fremgang kan dokumenteres [346]
- forskningsresultater blir lettere å tolke [345]
Populasjon (P)
Slagrammede
Tiltak (I)
Kartlegging av ferdigheter
Sammenligning (C)
Ingen evaluering av ferdigheter
323. DW Barthel. Functional evaluation: the barthel index, Maryland State. Med J. 1965. 14. 16-65.
324. Katherine Berg, Sharon Wood-Dauphinee, JI Williams. The Balance Scale: reliability assessment with elderly residents and patients with an acute stroke. Scandinavian journal of rehabilitation medicine. 1995. 27. 27-36.
325. Janet H Carr, Roberta B Shepherd, Lena Nordholm, Denise Lynne. Investigation of a new motor assessment scale for stroke patients. Phys Ther. 1985. 65. 175-180.
326. Hanne Christensen, Gudrun Boysen, Thomas Truelsen. The Scandinavian stroke scale predicts outcome in patients with mild ischemic stroke. Cerebrovascular diseases. 2005. 20. 46-48.
327. Guy Demeurisse, Omer Demol, Edmond Robaye. Motor evaluation in vascular hemiplegia. European neurology. 1980. 19. 382-389.
328. Pamela W Duncan, Dennis Wallace, Sue Min Lai, Dallas Johnson, Susan Embretson, Louise Jacobs Laster. The stroke impact scale version 2.0. Stroke. 1999. 30. 2131-2140.
329. PM Enderby. Frenchay dysartritest. Oslo: Novus. 1998.
330. Axel R Fugl-Meyer, L Jääskö, Ingegerd Leyman, Sigyn Olsson, Solveig Steglind. The post-stroke hemiplegic patient. 1. a method for evaluation of physical performance. Scandinavian journal of rehabilitation medicine. 1974. 7. 13-31.
331. Carl V Granger, Bvron B Hamilton, Robert A Keith, Maria Zielezny, Frances S Sherwin. Advances in functional assessment for medical rehabilitation. Topics in geriatric rehabilitation. 1986. 1. 59-74.
499. FL Mahoney. BDW, Functional evaluation: the Bartel Index. Md State Med J. 1965.
332. ANDREW Heller, DT Wade, VICTORINE A Wood, A Sunderland, R Langton Hewer, E Ward. Arm function after stroke: measurement and recovery over the first three months. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 1987. 50. 714-719.
333. Maureen K Holden, Kathleen M Gill, Marie R Magliozzi, John Nathan, Linda Piehl-Baker. Clinical gait assessment in the neurologically impaired. Reliability and meaningfulness. Physical therapy. 1984. 64. 35-40.
334. Scott E Kasner. Clinical interpretation and use of stroke scales. The Lancet Neurology. 2006. 5. 603-612.
335. Janice Kay, Ruth Lesser, Max Coltheart. Psykolingvistisk kartlegging av språkprosessering hos afasirammede (PALPA)(Norsk oversettelse). Oslo: Novus. 2009.
336. N Lincoln, D Leadbitter. Assessment of motor function in stroke patients. Physiotherapy. 1979. 65. 48.
338. Ronald C Lyle. A performance test for assessment of upper limb function in physical rehabilitation treatment and research. International Journal of Rehabilitation Research. 1981. 4. 483-492.
339. Virgil Mathiowetz, Karen Weber, Nancy Kashman, Gloria Volland. Adult norms for the nine hole peg test of finger dexterity. The Occupational Therapy Journal of Research. 1985. 5. 24-38.
340. Brett C Meyer, Thomas M Hemmen, Christy M Jackson, Patrick D Lyden. Modified National Institutes of Health Stroke Scale for use in stroke clinical trials. Stroke. 2002. 33. 1261-1266.
341. Stuart A Montgomery, MARIE Asberg. A new depression scale designed to be sensitive to change. The British journal of psychiatry. 1979. 134. 382-389.
342. Diane Podsiadlo, Sandra Richardson. The timed “Up & Go”: a test of basic functional mobility for frail elderly persons. Journal of the American geriatrics Society. 1991. 39. 142-148.
343. John Rankin. Cerebral vascular accidents in patients over the age of 60: II. Prognosis. Scottish medical journal. 1957. 2. 200-215.
344. Nancy M Salbach, Nancy E Mayo, Johanne Higgins, Sara Ahmed, Lois E Finch, Carol L Richards. Responsiveness and predictability of gait speed and other disability measures in acute stroke. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2001. 82. 1204-1212.
345. Katherine L Salter, Robert W Teasell, Norine C Foley, Jeffrey W Jutai. Outcome assessment in randomized controlled trials of stroke rehabilitation. American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation. 2007. 86. 1007-1012.
346. Roland PS Van Peppen, HJM Hendriks, Nico LU Van Meeteren, Paul JM Helders, Gert Kwakkel. The development of a clinical practice stroke guideline for physiotherapists in The Netherlands: a systematic review of available evidence. Disability and rehabilitation. 2007. 29. 767-783.
347. Geert Verheyden, Alice Nieuwboer, Ann Van de Winckel, Willy De Weerdt. Clinical tools to measure trunk performance after stroke: a systematic review of the literature. Clinical rehabilitation. 2007. 21. 387-394.
348. Derick T Wade, Julia Legh-Smith, Richard Langton Hewer. Social activities after stroke: measurement and natural history using the Frenchay Activities Index. International rehabilitation medicine. 1985. 7. 176-181.
349. Barbara Wilson, Janet Cockburn, Alan Baddeley, Robert Hiorns. The development and validation of a test battery for detecting and monitoring everyday memory problems. Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology. 1989. 11. 855-870.
350. Steven L Wolf, Pamela A Catlin, Michael Ellis, Audrey Link Archer, Bryn Morgan, Aimee Piacentino. Assessing Wolf motor function test as outcome measure for research in patients after stroke. Stroke. 2001. 32. 1635-1639.
351. Anthony S Zigmond, R Philip Snaith. The hospital anxiety and depression scale. Acta psychiatrica scandinavica. 1983. 67. 361-370.
369. I. Reinvang, H. Engvik. Norsk grunntest for afasi: håndbok. 1980.
371. A. G. Fisher, K. Bray Jones. Assessment of Motor and Process Skills. Vol. 1:Development, standardization, and administration manual. 2006.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Verktøy for kartlegging og funksjonsvurdering av pasienter som har hatt hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 18. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/prosesser-i-slagrehabilitering/verktoy-for-kartlegging-og-funksjonsvurdering-av-pasienter-som-har-hatt-hjerneslag
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no