Mestring er viktig for livskvalitet, og tiltak som kan gi økt mestring bør vektlegges.
SIGN: B1b.
Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Mestring er viktig for livskvalitet, og tiltak som kan gi økt mestring bør vektlegges.
SIGN: B1b.
Empowerment eller egenkraftmobilisering handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter/ressurser, samt å redusere avmakt [534].
Mestring er i litteraturen knyttet til stressbegrepet og er et sentralt begrep når sykdom utgjør en trussel mot selve livet. I sosiologien er mestring ofte knyttet til begrepet "opplevelse av sammenheng" [529]. "Opplevelse av sammenheng" representerer en global holdning som består av tre komponenter; begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. En sterk opplevelse av sammenheng gir økt følelse av mestring.
Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Det skilles ofte mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon vil si at personen gjør noe fordi vedkommende ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.
Studier innen slagforskning som omhandler empowerment, mestring, og motivasjon relateres til livskvalitet, opplevd depresjon og deltakelse i samfunnet. Pårørendes opplevelse av mestring tillegges også betydning i denne sammenhengen. Det finnes få studier med fokus på mestring, og det er behov for prospektive studier [532].
Det finnes evidens for at informasjon bedrer pasienter og pårørendes kunnskap om slag og har en liten ikke-signifikant positiv effekt på pasienttilfredshet og depresjon [533]. Motiverende intervju synes å kunne lede til en viss bedring av stemningsleie til pasienter med slag [535]. Videre synes et høyt funksjonsnivå og gode mestringsstrategier å være viktige faktorer for opplevelse av livskvalitet [530].
En studie der et utdanningsprogram for å stimulere til aktiviteter ble vurdert i forhold til en kontrollgruppe uten slik stimulering, viste økt deltakelse i sosiale aktiviteter, større tilfredshet med fritiden og mindre depressive symptomer i intervensjonsgruppen [531].
529. Aaron Antonovsky. Helbredets mysterium. København: Hans Reitzels Forlag. 2000.
530. A-SE Darlington, Diederik WJ Dippel, Gerard M Ribbers, Romke van Balen, Jan Passchier, Jan JV Busschbach. Coping strategies as determinants of quality of life in stroke patients: a longitudinal study. Cerebrovascular Diseases. 2007. 23. 401-407.
531. Johanne Desrosiers, Luc Noreau, Annie Rochette, Hélène Carbonneau, Lyne Fontaine, Chantal Viscogliosi, Gina Bravo. Effect of a home leisure education program after stroke: a randomized controlled trial. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2007. 88. 1095-1100.
532. Claire Donnellan, David Hevey, Anne Hickey, Desmond O’Neill. Defining and quantifying coping strategies after stroke: a review. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 2006. 77. 1208-1218.
533. Jane Smith, Anne Forster, Allan House, Peter Knapp, John J Wright, John Young. Information provision for stroke patients and their caregivers. The Cochrane Library. 2008.
534. Janecke Thesen, Kirsti Malterud. Empowerment» og pasientstyrking–et undervisningsopplegg. Tidsskr Nor Lægeforen. 2001. 121. 1624-8.
535. Caroline L Watkins, Malcolm F Auton, Carol F Deans, Hazel A Dickinson, Cathy IA Jack, C Elizabeth Lightbody, Christopher J Sutton, Martin D van den Broek, Michael J Leathley. Motivational interviewing early after acute stroke. Stroke. 2007. 38. 1004-1009.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Mestring av livet etter gjennomgått hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/aktivitet-og-deltagelse/mestring-av-livet-etter-gjennomgatt-hjerneslag