Pasienter med hjerneslag som har behov for spesialisert døgnbasert rehabilitering i forlengelse av akuttoppholdet, bør få tilbud om innleggelse i rehabiliteringsenhet i spesialisthelsetjenesten.
SIGN: A1a
Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Rehabiliteringsenheten som bør ha spesiell kompetanse på rehabilitering ved hjerneslag har som oppgaver:
• å gi et tilbud til de pasientene som trenger spesialisert rehabilitering etter behandling i slagenhet
• å gi tilbud for pasienter i senfase, både utredning, eksempelvis førerkortvurdering, og for spesifikk trening for å nå konkrete mål
• å gi veiledning til pasienter og pårørende samt samarbeidspartnere i helse- og omsorgstjenesten i kommunen og andre instanser [21]
• å utrede henviste pasienter fra allmennleger ev. fra andre sykehus- /sykehjems avdelinger
• å initiere utarbeidelse av individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester
De fleste pasienter med behov for spesialisert rehabilitering vil pga. funksjonsutfall ha behov for et døgntilbud initialt. Dersom pasienten har mulighet til å bo hjemme, bør pasienten lenger ut i rehabiliteringsforløpet få et dagtilbud eller et poliklinisk tilbud.
Tilbud i spesialisthelsetjenesten gis både i sykehus/sykehusavdelinger og i rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med de regionale helseforetak. Hver region har en regional koordinerende enhet som gir nærmere informasjon om tilbudet i regionen, se deres respektive nettsider eller ring grønt nummer 800 300 61.
Se kapittel:
- Organisering av slagrehabilitering, anbefaling om høyspesialisert, døgnbasert rehabilitering
Pasienter med alvorlige utfall eller funksjonssvikt etter hjerneslag vil ofte trenge videre rehabilitering i sykehus i en rehabiliteringsenhet i. Effekten av spesialisert tverrfaglig rehabilitering i sykehus er godt dokumentert hvis pasientene samles i en egen enhet i rehabiliteringsavdelingen. [1] [20]
Organiseringen av et slikt rehabiliteringstilbud bør derfor være tilsvarende det som i de randomiserte slagenhetsstudier er betegnet som rehabiliteringsslagenhet ([1] [20] (SIGN:1a). I de randomiserte studier har personalet vært spesialopplært, og det synes å være av betydning for å oppnå de beste resultatene. Det er derfor viktig at personalet i slike rehabiliteringsavdelinger har kompetanse om slag og slagrehabilitering. [1] [20] [18] [19]. Se kapittel "Organisering av slagrehabilitering.
Pasienten har etter pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 a og 2-1 b rett på nødvendig helsehjelp fra spesialisthtjenesten og kommune etter et hjerneslag.
Denne retten korresponderer med «sørge-for» ansvaret etter sphtjl § 2-1a og hol § 3-1.
Behandlingen skal være i tråd med kravet til forsvarlig virksomhet i spestjl. § 2-2 og hol § 4-1.
Lenke til Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (lovdata.no). Forskriftens § 2 viser til bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven vedrørende individuell plan, koordinering og kontaktlege.[21]
Populasjon (P)
Pasienter med hjerneslag som trenger rehabilitering i spesilalisthelsetjenesten
Tiltak (I)
Døgnbasert behandling i spesialisthelsetjenesten organisert som rehabiliteringsslagenheter
Sammenligning (C)
Andre former for døgnbasert organisering av slagrehabiliteringen
1. Stroke Unit Trialists Collaboration. Organised inpatient (stroke unit) care for stroke.. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 9. CD000197. 10.1002/14651858.CD000197.pub3.
18. Hanne Ellekjær, Jostein Holmen, Bent Indredavik, Andreas Terent. Epidemiology of stroke in Innherred, Norway, 1994 to 1996. Stroke. 1997. 28. 2180-2184.
19. Statens Helsetilsyn. Scenario 2030: Sykdomsutviklingen for eldre fram til 2030. Oslo: Statens Helsetilsyn. 2000.
20. Peter Langhorne, Pamela Duncan. Does the organization of postacute stroke care really matter?. Stroke. 2001. 32. 268-274.
21. Sosial og Helsedepartementet. Forskrift om habilitering og rehabilitering. 2001.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 17. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/behandlingskjeden-ved-hjerneslag/rehabilitering-i-spesialisthelsetjenesten
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no