Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Behandlingstilbudet til pasienter som rammes av hjerneslag bør organiseres som en behandlingskjede der pasienten får diagnostikk, utredning og veldokumentert, effektiv, koordinert behandling og rehabilitering til riktig tid i alle faser i sykdomsforløpet.
SIGN: A 1a
Organisering av en helhetlig behandlingskjede for pasienter med hjerneslag fordrer nært samarbeid og god kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom prehospitale akuttmedisinske tjenester (AMK, legevakt, ambulansetjenesten), akuttmottaket og slagenheten i sykehus med ledsagende serviceavdelinger, rehabiliteringsavdelinger og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. I tillegg er det nødvendig med nært samarbeid mellom slagenhetene og regionalt spesialisert slagsenter.
Øyeblikkelig hjelp innleggelse bør som hovedregel også iverksettes dersom konsultasjon med helsetjenesten først skjer flere døgn etter debut. I slike tilfeller kan det imidlertid også være nyttig med direkte kontakt med sykehus/slagenhet for å avklare hastegrad.
Samtidig med revidert retningslinje for hjerneslag, vil pakkeforløp hjerneslag bli publisert og gi viktige innspill til logistikken i behandlingskjeden.
Pasienter har rett til nødvendig helsehjelp.
Det overordnede målet for organiseringen av tilbudet er å gi personer som rammes av hjerneslag et effektivt og helhetlig behandlingstilbud som ivaretar de ulike behov gjennom ulike faser fra debut av slagsymptomer, via akutt behandling, rehabilitering, forebygging av nye hjerneslag, og videre oppfølging tilbake til et meningsfylt liv.
Standardiserte pasientforløp kan være en god basis for slike behandlingskjeder både med hensyn til ressursbruk, kvalitet og effekt, men hvor nyttig dette er ved hjerneslag er foreløpig ikke avklart [109] (SIGN: 1a). Pasienter med hjerneslag er en heterogen gruppe, og det er nødvendig å ivareta en individuell tilpasning og fleksibilitet i behandlingskjeden tilpasset den enkeltes behov.
Helsetjenesten skal tilby forsvarlige helsetjenester til pasienter som rammes av hjerneslag ihht HOL § 4-1 og Spestjl § 2-2. Initialt trengs en rask identifisering av symptomer som kan indikere hjerneslag, og rask reaksjon når helsetjenesten blir varslet slik at innleggelse i sykehus kan finne sted uten unødig tidstap. I sykehuset er det nødvendig med effektive rutiner for diagnostikk, utredning, akuttbehandling og tidlig innsettende rehabilitering. Det er meget godt dokumentert at denne sykehusbehandlingen bør organiseres i egne sengeenheter/slagenheter [1] (SIGN:1a).
Etter behandling i en slagenhet er det nødvendig med organisert oppfølging i samarbeid/samhandling med kommunehelsetjenesten. Der skal pasientens behov for sekundærforebygging og rehabilitering, tilpasning til hjemmesituasjonen og ev. arbeidsliv ivaretas [7](SIGN: 1a). Virksomhetenes styringssystem er avgjørende for å sikre at personer som rammes av hjerneslag gis et effektivt og helhetlig behandlingstilbud gjennom hele forløpet.
En del pasienter vil ha behov for spesialisert døgnbasert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten som bør organiseres på samme måten som rehabiliteringsslagenhetene i de randomiserte studier [1].
Mange pasienter vil ha en eller annen form for varig funksjonsforstyrrelse etter hjerneslaget, og derfor er det behov også for oppfølging som ivaretar både pasient og pårørende på lengre sikt. Oppfølgingen bør bidra til at alle pasienter kan oppleve mestring og en best mulig livskvalitet. For noen pasienter med de alvorligste sekveler etter hjerneslaget må tilbudet og langtidsoppfølgingen ofte skje med basis i et sykehjem.
En organisering av behandlingstilbudet til slagpasienter basert på den kunnskapen som finnes om de ulike ledd i behandlingskjeden, har stor betydning for den enkelte pasients mulighet til å overleve og til å oppnå et godt funksjonsnivå og god livskvalitet[1] [7].(SIGN:1a).
For helsetjenesten og samfunnet kan god organisering redusere kostnader og effektivisere ressursbruken [309] [4]
1. Stroke Unit Trialists Collaboration. Organised inpatient (stroke unit) care for stroke.. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 9. CD000197. 10.1002/14651858.CD000197.pub3.
306. Fearon, P., Langhorne, P., & Early Supported Discharge Trialists. Services for reducing duration of hospital care for acute stroke patients. (9), CD000443.. Services for reducing duration of hospital care for acute stroke patients. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2012. 9.
2. Peter Langhorne, Gillian Taylor, Gordon Murray, Martin Dennis, Craig Anderson, Erik Bautz-Holter, Paola Dey, Bent Indredavik, Nancy Mayo, Michael Power, Helen Rodgers, Ole Morten Ronning, Anthony Rudd, Nijasri Suwanwela, Lotta Widen-Holmqvist, Charles Wolfe. Early supported discharge services for stroke patients: a meta-analysis of individual patients' data.. Lancet (London, England). 365. 9458. 501-6.
309. P. Fearon, P. Langhorne. Services for reducing duration of hospital care for acute stroke patients. The Cochrane database of systematic reviews. 2012. 9. Cd000443. 10.1002/14651858.CD000443.pub3.
4. Hild Fjaertoft, Bent Indredavik, Jon Magnussen, Roar Johnsen. Early Supported Discharge for Stroke Patients Improves Clinical Outcome. Does It Also Reduce Use of Health Services and Costs?. Cerebrovascular diseases. 2005. 19. 376-383.
109. Joseph Kwan, Peter AG Sandercock. In‐hospital care pathways for stroke. The Cochrane Library. 2004.
7. Peter Langhorne, Gillian Taylor, Gordon Murray, Martin Dennis, Craig Anderson, Erik Bautz-Holter, Paola Dey, Bent Indredavik, Nancy Mayo, Michael Power. Early supported discharge services for stroke patients: a meta-analysis of individual patients' data. The Lancet. 2005. 365. 501-506.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Organisering av behandlingskjeden ved hjerneslag [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/behandlingskjeden-ved-hjerneslag/organisering-av-behandlingskjeden-ved-hjerneslag