Pasienter med symptomer på TIA bør utredes og behandles raskt. SIGN: B2a.
Det foreslås at pasienter med symptomer på TIA innlegges akutt for utredning og behandling.
Organisering av behandlingen for pasienter med transitorisk iskemisk anfall (TIA)
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Organisering av tilbudet til pasienter med symptomer på TIA bør sikre rask utredning og behandling. Se anbefaling om behandling av pasienter med TIA. Det viktigste akutte behandlingstilbud er rask behandling med acetylsalisylsyre som reduserer risiko for manifest hjerneslag de første dager og kan gis før bildediagnostikk.
Organisering både med akutt innleggelse og rask poliklinisk behandling har gitt gode resultater. I revideringen av denne retningslinjen foreslår vi som hovedregel innleggelse som ø-hjelp da det for de fleste sykehus vil være krevende å etablere en rask poliklinikkservice. Denne anbefalingen vil sannsynligvis redusere uønsket praksis. For sykehus som har etablert en rask «TIA-poliklinikk» og et godt samarbeid med fastleger og legevakt gir ikke den eksisterende dokumentasjonen grunnlag for å anbefale at poliklinikorganiseringen bør opphøre.
For å identifisere hvilke pasienter som har så høy risiko for å få hjerneslag kort tid etter TIA at innleggelse er å foretrekke og hvilke som like gjerne kan behandles poliklinisk, kan ulike screeningsverktøy benyttes. Risiko skåren ABCD2 gir fortsatt god informasjon om prognose og kan dermed være et hjelpemiddel for å vurdere hvilke pasienter som har størst behov for meget rask utredning [46] [49] [43].
Pasienter med TIA bør utredes på samme måte som pasienter med hjerneslag. Se anbefaling om behandling av pasienter med TIA
Det finnes ulike modeller for hvordan helsetjenesten kan organisere behandlingstilbudet til TIA-pasienter.
Rask utredning og start av forebyggende behandling er viktig for å redusere risiko for hjerneslag.
Risikoen for å få etterfølgende hjerneslag var tidligere høy [44][48], men har blitt redusert betydelig i de senere år. I dag er risikoen for hjerneslag innen 1 uke på omlag 2 % og etter 3 md. 3 % [43].
Tidlig innsettende antitrombotisk behandling med ASA er det viktigste tiltak for å redusere den tidlige risiko for hjerneslag (2). Ved TIA kan ASA gis før bildediagnostikk, og tidlig ASA behandling har så god effekt at slik tidlig ASA behandling anbefales [44];[48] (SIGN: 2a).
ABCD2 skår som er et skåringssystem for å vurdere risiko for manifest hjerneslag tidlig etter TIA, har en sterk prognostisk verdi. Lavt skår 0-3 gir liten risiko for hjerneslag kort tid etter TIA, men fanger ikke opp alle som har risiko for hjerneslag etter et TIA [46] [49] [43].
Både akutt innleggelse som ø-hjelp og rask poliklinisk behandling har gitt gode resultater, men en hovedregel om innleggelse vil sannsynligvis redusere uønsket praksis og er hovedanbefalingen for pasienter med TIA. Se praktiske tips i anbefaling om behandling av pasienter med TIA.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Alle pasienter med TIA bør ha samme utredning som ved hjerneslag. Rask utredning og behandling kan forebygge tidlige residivslag. Innleggelse gir mulighet for bedre overvåkning, rask oppstart av sekundærprofylakse (medikamenter, karotiskirurgi) og eventuelt reperfusjonsbehandling ved residiv og dermed redusert risiko for manifest hjerneinfarkt, vaskulære hendelser og kanskje også død.
Ulemper:
Innleggelse kan medføre økt ressursbruk (behov for sengeplasser). Noen pasienter vil kunne oppleve innleggelse som belastende.
Fordelene med tiltaket veier opp for ulempene.
Alle pasienter med TIA bør ha samme utredning som ved hjerneslag. Rask utredning og behandling kan forebygge tidlige residivslag. Innleggelse gir mulighet for bedre overvåkning, rask oppstart av sekundærprofylakse (medikamenter, karotiskirurgi) og eventuelt reperfusjonsbehandling ved residiv og dermed redusert risiko for manifest hjerneinfarkt, vaskulære hendelser og kanskje også død.
Ulemper:
Innleggelse kan medføre økt ressursbruk (behov for sengeplasser). Noen pasienter vil kunne oppleve innleggelse som belastende.
Fordelene med tiltaket veier opp for ulempene.
Verdier og preferanser
Det er varierende oppfatninger om effekten av tiltaket. Denne variasjonen kan antyde at det ikke er alle pasienter som vil ønske å bli innlagt.
Ressurshensyn
Ved innleggelse av TIA-pasienter benyttes ressurser og kompetanse i slagenheten. Slagenheten har mulighet for å gi døgnkontinuerlig utredning. Poliklinisk utredning innebærer organisering av et tilbud i tillegg til et allerede eksisterende tilbud. Mest sannsynlig vil det mange steder være vanskelig å organisere rask poliklinisk utredning. Ettersom innleggelse av pasienter med TIA allerede er etablert som vanlig praksis ved de fleste sykehus, vil anbefalingen neppe generere vesentlig økt senge- eller ressursbehov. Dessuten vil poliklinikk kreve beredskap/tilgjengelige ressurser - poliklinikk binder antakelig opp like mye ressurser som innleggelse de fleste steder. Terskel for innleggelse kan være høyere ved lang avstand til sykehus. Om alle legges inn, reduseres forskjellen i helsetilbudet.
Spesielt ved sykehus som mottar få TIA-pasienter, vil det være vanskelig å opprettholde et poliklinisk tilbud.
Ved sykehus som har et veletablert poliklinisk tilbud til TIA-pasienter som har vist seg gjennomførbart, kan dette tilbudet kontinueres.
Populasjon (P)
Pasienter med TIA
Tiltak (I)
Innleggelse akutt i sykehus på lik linje med hjerneslag
Sammenligning (C)
Poliklinisk vurdering
Beskrivelse av inkluderte studier
Flytskjema (PDF)
Søkestrategi (PDF)
Det er søkt etter systematiske oversikter i et søk utført ved biblioteket ved Helsedirektoratet i juni 2016, men ingen systematiske oversiktsartikler kunne svare på om innleggelse av alle TIA-pasienter vil gi bedre behandlingsresultat.
Anbefalingen bygger på arbeidsgruppens erfaring og oppfattelse av at slik organisering vil sikre mest mulig likhet i behandlingstilbudet.
43. Pierre Amarenco, Philippa C Lavallée, Julien Labreuche, Gregory W Albers, Natan M Bornstein, Patrícia Canhão, Louis R Caplan, Geoffrey A Donnan, José M Ferro, Michael G Hennerici. One-year risk of stroke after transient ischemic attack or minor stroke. New England Journal of Medicine. 2016. 374. 1533-1542.
44. AJ Coull, JK Lovett, PM Rothwell. Population based study of early risk of stroke after transient ischaemic attack or minor stroke: implications for public education and organisation of services. Bmj. 2004. 328. 326.
45. Matthew F Giles, Peter M Rothwell. Risk of stroke early after transient ischaemic attack: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Neurology. 2007. 6. 1063-1072.
46. S Claiborne Johnston, Peter M Rothwell, Mai N Nguyen-Huynh, Matthew F Giles, Jacob S Elkins, Allan L Bernstein, Stephen Sidney. Validation and refinement of scores to predict very early stroke risk after transient ischaemic attack. The Lancet. 2007. 369. 283-292.
47. Peter M Rothwell, Ale Algra, Zhengming Chen, Hans-Christoph Diener, Bo Norrving, Ziyah Mehta. Effects of aspirin on risk and severity of early recurrent stroke after transient ischaemic attack and ischaemic stroke: time-course analysis of randomised trials. The Lancet. 2016. 388. 365-375.
48. Peter M Rothwell, Matthew F Giles, Arvind Chandratheva, Lars Marquardt, Olivia Geraghty, Jessica NE Redgrave, Caroline E Lovelock, Lucy E Binney, Linda M Bull, Fiona C Cuthbertson. Effect of urgent treatment of transient ischaemic attack and minor stroke on early recurrent stroke (EXPRESS study): a prospective population-based sequential comparison. The Lancet. 2007. 370. 1432-1442.
49. Rossella Sciolla, Fabio Melis. Rapid identification of high-risk transient ischemic attacks. Stroke. 2008. 39. 297-302.
Helsedirektoratet (2018). Organisering av behandlingen for pasienter med transitorisk iskemisk anfall (TIA) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 16. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/behandlingskjeden-ved-hjerneslag/organisering-av-behandlingen-for-pasienter-med-transitorisk-iskemisk-anfall-tia
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no