Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Det anbefales som hovedregel en poliklinisk kontroll i spesialisttjenesten 1-3 md. etter hjerneslaget, alternativt i samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten.
SIGN D4.
Fastlegen bør ha hovedansvaret i oppfølgingen av sekundærforebygging og koordinering av ev. rehabilitering etter hjerneslag.
SIGN: D4.
Det anbefales som hovedregel en poliklinisk kontroll etter gjennomgått hjerneslag. Kontrollen bør bestrebe seg på en tverrfaglig tilnærming, bør gjennomføres av helsepersonell med spesialkompetanse på hjerneslag og bør inkludere sekundærforebygging og rehabiliteringsbehov.
Der geografiske eller andre særlige forhold gjør kontroll i spesialisthelsetjenesten vanskelig, kan etterkontrollen skje hos fastlegen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten via et ambulerende team eller telemedisinsk nettverk.
For pasienter med lavt funksjonsnivå og stort omsorgsnivå (sykehjemsbehov) er nytten av en poliklinisk etterkontroll usikker, og ofte vil en rådgivning fra spesialisthelsetjenesten til sykehjemmet være mer hensiktsmessig for slike pasienter.
Kontrollen bør omfatte: 1. Årsaker til og alvorlighetsgraden av hjerneslaget 2. Forebyggende behandling a. Vurdering av indikasjon for platehemmere/antikoagulasjon b. Legemidler og behandlingsmål vedrørende blodtrykk, lipidprofil og diabetes c. Eventuelle bivirkninger og kontroll av Hb, kreatinin, leverprøver, CK, INR og elektrolytter d. Sunne levevaner med regelmessig fysisk aktivitet, røykekutt, vektkontroll, alkoholmoderasjon og sunn kost e. Etterlevelse av forebyggende behandling og plan for videre oppfølging av denne 3. Rehabilitering – er det behov for tiltak vedrørende: a. ADL-funksjon b. Mobilitet/gangfunksjon c. Spastisitet d. Smerter e. Inkontinens f. Seksualitet og samliv g. Kommunikasjon/språk h. Synsfunksjon i. Angst/depresjon j. Kognisjon k. Fatigue l. Aktiviteter og deltakelse: arbeid, bilkjøring, fritid/hobby m. Sosiale og familierelasjoner, mestringsstrategier 4. Plan videre a. Plan for videre evaluering og oppfølging av sekundærprofylakse b. Plan for videre rehabilitering, inkl. behov for individuell plan
Ut fra den enkeltes behov, bør konsultasjonen ved den polikliniske kontrollen bestrebe seg på å ha en tverrfaglig tilnærming med deltagelse fra aktuelle faggrupper. Det bør sendes en detaljert rapport til fastlegen og de instanser i helse- og omsorgstjenesten i kommunen som vil være involvert i den videre oppfølging. Informasjon ved 3 md. kontroll kan også benyttes til den meldepliktige innrapportering om status 3 md. etter hjerneslaget til Norsk hjerneslagsregister.
Pasientorganisasjonene angir at der det ikke er spesielle forhold som tilsier raskt etterkontroll, så bør ikke denne kontrollen skje før etter ca. 3 md. for da har den slagrammede fått tid til å vurdere sin situasjon og hvilke utfordringer som eventuelt finnes både når det gjelder funksjonsnivå, komplikasjoner og gjennomføring av sekundær forebyggende tiltak. Ved en etterkontroll etter ca 3 md. fanges også opp mye av den informasjon og de data som det er pliktig å melde til Norsk hjerneslagregister.
Poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten etter 1-3 md. har bidratt til de gode behandlingsresultatene i studiene om støttet utskriving [7][3][50].
Studiene indikerer at en slik poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten er viktig og nyttig for pasienten, for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen og for videre optimal oppfølging i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. En slik etterkontroll er også sterkt anbefalt av alle de aktuelle pasientorganisasjoner.
Nytten av poliklinisk etterkontroll for TIA-pasienter er ikke avklart, men hos pasienter hvor det vurderes som spesielt stor risiko for etterfølgende hjerneslag, kan en slik etterkontroll i spesialisthelsetjenesten være hensiktsmessig.
3. P Fearon, P Langhorne.
Early Supported Discharge Trialists. Services for reducing duration of hospital care for acute stroke patients. Cochrane Database Syst Rev. 2012. 9.
7. Peter Langhorne, Gillian Taylor, Gordon Murray, Martin Dennis, Craig Anderson, Erik Bautz-Holter, Paola Dey, Bent Indredavik, Nancy Mayo, Michael Power.
Early supported discharge services for stroke patients: a meta-analysis of individual patients' data. The Lancet. 2005. 365. 501-506.
50. Hild Fjærtoft, Bent Indredavik, Stian Lydersen.
Stroke unit care combined with early supported discharge. Stroke. 2003. 34. 2687-2691.