2.10. Spesielle tilstander; disseksjoner og sinusvenetrombose

Resultattabell (PDF)
Flytskjema (PDF)
Søkestrategi (PDF)

Tre systematiske oversiktsartikler ble inkludert i kunnskapsgrunnlaget:

Studi1: Back, L., Nagaraja, V., Kapur, A., & Eslick, G. D. (2015). Role of decompressive hemicraniectomy in extensive middle cerebral artery strokes: a meta-analysis of randomised trials. Intern Med J, 45(7), 711-717. doi: 10.1111/imj.12724

Studie 2: Yang, M. H., Lin, H. Y., Fu, J., Roodrajeetsing, G., Shi, S. L., & Xiao, S. W. (2015). Decompressive hemicraniectomy in patients with malignant middle cerebral artery infarction: A systematic review and meta-analysis. Surgeon, 13(4), 230-240. doi: 10.1016/j.surge.2014.12.002

Studie 3: van Middelaar, T., Nederkoorn, P. J., van der Worp, H. B., Stam, J., & Richard, E. (2015). Quality of life after surgical decompression for space-occupying middle cerebral artery infarction: systematic review. Int J Stroke, 10(2), 170-176. doi: 10.1111/ijs.12329. doi: 10.1111/ijs.12329

Forskningsgrunnlaget er flere randomiserte studier, riktignok med lave antall pasienter, men med overbevisende forskjeller i resultat av behandlingen.
Forskingsdokumentasjonen viser at hemikraniektomi er en operasjon med få komplikasjoner som de fleste overlever, men med en tendens til funksjonshemming hos de som overlever.

Alderen på pasientene i begge studiene varierte fra 18-90 år.

Det ble også inkludert en studie som så på utfallsmålet QoL. Forfatterne har inkludert både RCT- og observasjonsstudier og bruker narrativ oppsummering.

Død ved 6 måneder (mRS 6) (studie 1): Ved akutt hjerneinfarkt gir hemikraniektomi lavere sannsynligheten (odds) for at slagpasienten dør i løpet av seks måneder sammenlignet med konvensjonell behandling. Effektestimatet (dvs. antall dødsfall) er basert på data fra 317 pasienter i seks randomiserte-kontrollerte studier. Blant de 317 pasientene gjennomgikk 156 hemikraniektomi og 161 konvensjonell behandling. Hvor mange som døde i hver gruppe er ikke oppgitt, bare at oddsen for å dø innen seks måneder var lavere hos de som gjennomgikk hemikraniektomi. Tiltroen til estimatet er likevel høy.

Død ved 12 måneder (studie 2): Av 1000 slagpasienter som får konvensjonell behandling etter akutt hjerneinfarkt per år, er det estimert 712 dødsfall. Sammenliknet med konvensjonell behandling er hemikraniektomi estimert til i snitt å gi 392 færre dødsfall per 1000 slagpasienter (fra 286 færre til 483 færre) i løpet av 12 mnd. Effektestimatet (dvs. antall dødsfall) er basert på data fra 314 pasienter i seks randomiserte-kontrollerte studier som varte 12 måneder. Tiltroen til dette estimatet er høy.

Selvhjulpne (mRS 0-2) ved 6 måneder (studie 1): Enten det ble gjort hemikraniektomi eller ikke ga dette ikke vesentlig utslag i andel selvhjulpne pasienter (mRS 0-2) etter seks måneder. Estimatet (dvs. antall personer med mRS 0-2) er basert på data fra 317 deltakere i seks randomiserte-kontrollerte studier. Hvor mange som skåret i hver gruppe er ikke oppgitt, bare oddsen for skåre innen seks måneder. Fordi konfidensintervallet er veldig vidt (fra 0,53 til 11,16), er det tvil om hvor sikkert effektestimatet er. Tiltroen til estimatet er derfor lav.

Funksjonshemming (mRS 0-3) ved 6 måneder (studie 1): Tilsvarende studie som over gjelder for andel pasienter med funksjonshemming (mRS 0-3) målt etter seks måneder, men konfidensintervallet er noe smalere (0,78 til 4,48), slik at tiltroen til dette estimatet er moderat.

Død og alvorlig funksjonshemming ved 12 måneder (mRS >3) (studie 2): Hemikraniektomi er estimert til i snitt å gi 132 færre dødsfall og alvorlige funksjonshemminger per 1000 pasienter sammenlignet med konvensjonell behandling etter 12 måneder (fra 34 færre til 252 færre). Estimatet (dvs. antall personer med mRS høyere enn 3) er basert på 314 pasienter i seks randomiserte-kontrollerte studier. Fordi konfidensintervallet er veldig vidt (fra 34 færre til 252 færre), er det noe tvil om hvor sikkert effektestimatet er. Tiltroen til estimatet er derfor moderat.

Død og svært alvorlig funksjonshemming ved 12 måneder (mRS >4) (studie 2): Hemikraniektomi er estimert til i snitt å gi 399 færre dødsfall og alvorlige funksjonshemminger per 1000 pasienter sammenlignet med konvensjonell behandling etter 12 måneder (fra 282 færre til 519 færre). Estimatet (dvs. antall personer med mRS-grad 4-5) er basert på 314 pasienter i seks randomiserte-kontrollerte studier. Selv om konfidensintervallet er relativt vidt og informasjonsstørrelse er liten (få antall hendelser), er den absolutte effekten stor og KI inkluderer ingen skade ved intervensjon. Tiltroen til dette estimatet er derfor høy.

Alvorlig funksjonshemming ved 12 måneder (mRS 4-5) (studie 2): Hemikraniektomi er estimert til i snitt å gi 126 flere dødsfall og alvorlig funksjonshemminger per 1000 pasienter sammenlignet med konvensjonell behandling etter 12 måneder (fra 62 færre til 269 flere). Estimatet (dvs. antall personer med mRS 4-5) er basert på 153 pasienter i seks randomiserte-kontrollerte studier. Fordi konfidensintervallet (fra 62 færre til 269 flere) krysser linjen for ingen effekt og informasjonsstørrelsen er liten (få antall hendelser), er det noe tvil om hvor sikkert effektestimatet er. Tiltroen til estimatet er derfor moderat.

Livskvalitet (studie 3) hos pasienter som hadde gjennomgått hemikraniektomi, varierte i snitt fra 46 % til 67 % når det ble målt ved spørreskjema og visuell analog skala (VAS). Pasienter over 60 år hadde generelt lavere livskvalitet enn yngre. Effektestimatet (dvs. livskvalitet) er basert data fra 114 deltakere i seks studier (fire observasjonsstudier og to randomiserte-kontrollerte studier) og ble målt 12 til 37.2 måneder etter operasjonen. Alle studiene var svært små og målte livskvaliteten ved bruk av ulike metoder. Alle studiene var svært små og målte livskvaliteten ved bruk av ulike metoder. Grunnet mangelfull sammenligningsgrunnlag i studien (dvs. kontrollpopulasjon) er det også usikkerhet knyttet til overførbarhet til norske forhold. Tiltroen til effektestimatet er derfor lav.