Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Ved hjerneinfarkt bør kontrollundersøkelse av hjernen med MR eller CT utføres minst én gang for vurdering av skadeomfang.**
Ved hjerneblødning bør kontrollundersøkelse av hjernen med CT caput tas innen 24 -36 timer for å oppdage eventuell ekspansjon av hematomet. **
Ved hjerneinfarkt bør kontrollundersøkelse av hjernen med MR eller CT utføres minst én gang for vurdering av skadeomfang. MR gir oftest mer informasjon enn CT. Ved usikker diagnose anbefales MR. Ved utredning av pasienter med transitorisk iskemisk anfall er MR å foretrekke framfor CT. Det er som oftest tilstrekkelig med kun 2 MR-sekvenser for å besvare de aktuelle spørsmål for denne pasientgruppen (Diffusjon og FLAIR). Undersøkelsen er derfor lite tidkrevende.
MR er vanligvis å foretrekke ved kontrollundersøkelse og hvis ikke behov for øyeblikkelig bildediagnostikk, kan CT her utgå. I praksis vil dette bety at ved akutt hjerneinfarkt vil CT utføres akutt, men MR anbefales ved kontrollundersøkelse spesielt ved usikker diagnose, jfr. anbefaling og begrunnelse.
Cerebral MR skiller godt mellom mange differensialdiagnoser, inklusive infarkt og blødning [75]. MR skiller bedre enn CT mellom akutte og eldre iskemiske forandringer og kan benyttes for å sikre diagnosen og sannsynliggjøre mekanismene bak infarktet.
MR med diffusjonsserie (DWI) kan vise et akutt iskemisk område allerede etter få minutter og i tillegg vise svært små lesjoner. Ulike MR-sekvenser kan samlet gi mulighet for å bestemme alder på den iskemiske skaden [73].
MR påviser i tillegg til små akutte infarkter også infarktstørrelse og asymptomatiske multiple infarkter som kan være av betydning ved vurdering av sannsynlige årsaker og valg av sekundærprofylakse [74]. MR er foretrukket undersøkelse for å påvise lesjoner i bakre kretsløp [63].
Særlig hos pasienter med usikker diagnose, ved små hjerneinfarkter og ved TIA, er MR å foretrekke fremfor CT for å øke den diagnostiske presisjon. MR er mer nyttig enn CT til å utelukke infarkt hos pasienter med slaglignende symptomer .
MR kan bidra til en mer målrettet utredning og sikrere svar. Dette kan redusere risiko for unødvendig utredning og behandling.
MR gir mindre eksponering for ioniserende stråling enn repeterte CT-undersøkelser .
Begrensninger ved bruk av MR er tilgjengeligheten av MR og pasientens evne til å gjennomføre undersøkelsen pga. f.eks. uro, klaustrofobi eller kontraindikasjon mot undersøkelse i magnet. Økt bruk av MR kan føre til behov for flere folk til å ta og tolke bildene og kompetanse/opplæring av fagpersoner. Dette kan kreve en omprioritering.
Det er også viktig å være klar over at en MR undersøkelse ikke alltid er i stand til å fange opp et akutt hjerneinfarkt, og en pasient kan ha et hjerneinfarkt selv om MR undersøkelsen er negativ [85] .
Temaet har ikke vært gjenstand for PICO og GRADE-prosessen, men det har i arbeidet med revisjon retningslinje hjerneslag vært avholdt møte med det radiologiske fagmiljøet, og arbeidsgruppen ser nå behov for en utvidet bruk av MR i utredningen av pasienter med hjerneinfarkter og transitoriske iskemiske anfall (TIA), som er en endring fra 2010-anbefalingen. Særlig hos pasienter med usikker diagnose, ved små hjerneinfarkter og ved TIA og negativ CT er MR spesielt nyttig.
Ved hjerneblødninger anbefales en kontrollundersøkelse. Kontrollen ved hjerneblødning tar sikte på å oppdage evt ekspansjon av hematomet. Vanligvis vil en slik ekspansjon finne sted etter 24 t og en kontrollundersøkelse mellom 24-36 timer anbefales for å oppdage dette. Ved klinisk forverring i løpet av første døgn, bør CT caput gjennomføres øyeblikkelig
63. Mark E Mullins, Pamela W Schaefer, A Gregory Sorensen, Elkan F Halpern, Hakan Ay, Julian He, Walter J Koroshetz, R Gilberto Gonzalez. CT and Conventional and Diffusion-weighted MR Imaging in Acute Stroke: Study in 691 Patients at Presentation to the Emergency Department 1. Radiology. 2002. 224. 353-360.
73. Harold P Adams, Gregory Del Zoppo, Mark J Alberts, Deepak L Bhatt, Lawrence Brass, Anthony Furlan, Robert L Grubb, Randall T Higashida, Edward C Jauch, Chelsea Kidwell. Guidelines for the early management of adults with ischemic stroke. Circulation. 2007. 115. e478-e534.
74. Assia Jaillard, Marc Hommel, Alison E Baird, Italo Linfante, Rafael H Llinas, Louis R Caplan, Robert R Edelman, Steven Warach. Significance of early CT signs in acute stroke. Cerebrovascular diseases. 2002. 13. 47-56.
75. T Neumann-Haefelin, R Du Mesnil De Rochemont, JB Fiebach, A Gass, C Nolte, T Kucinski, J Rother, M Siebler, OC Singer, K Szabo. Effect of Incomplete (Spontaneous and Postthrombolytic) Recanalization After Middle Cerebral Artery Occlusion. Stroke. 2004. 35. 109-114.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Kontroll bildeundersøkelse hos pasienter med akutt hjerneinfarkt og hjerneblødning [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 17. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/akuttfasen-undersokelse-og-behandling-ved-hjerneslag/bildediagnostikk/kontroll-bildeundersokelse-hos-pasienter-med-akutt-hjerneinfarkt-og-hjerneblodning