Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5.3. Kartlegging av leversykdom og komorbiditet

Anamnestiske holdepunkt for underliggende kronisk leversykdom kan være injiserende rusmiddelbruk, høyt alkoholkonsum, metabolsk syndrom, virushepatitt og autoimmunitet.

Kronisk leversykdom er ofte asymptomatisk inntil komplikasjoner til etablert cirrhose inntreffer. Typiske symptomer og funn sekundært til portal hypertensjon og leversyntesesvikt, er ascites, hepatisk encefalopati, variceblødning, ikterus, sarkopeni og underernæring. Alle pasienter med mistanke om portal hypertensjon skal kartlegges med gastroskopi for å avklare om det foreligger gastroøsofageale varicer. Alle pasienter med cirrhose skal klassifiseres med Child Pugh-skår.

Det er betydelig potensiale for reversibilitet av leversykdom dersom etiologisk faktor fjernes, spesielt etter antiviral behandling av hepatitt B og C, samt etter totalavhold fra alkohol. I klinisk praksis vil man i noen tilfeller kunne oppnå rekompensering av selv avansert dekompensert cirrhose innen tre til seks måneder, og den preoperative kartleggingen må ta høyde for dette. Ved ubehandlet kronisk virushepatitt bør antiviral behandling startes umiddelbart, og ved alkoholrelatert leversykdom bør tiltak mot underliggende alkoholavhengighet settes i gang så raskt som mulig.

I tillegg til stadium av leversykdom vil allmenntilstand, ernæringsstatus, komorbiditet (spesielt hjerte-/lungesykdom, overvekt, diabetes, kognitiv svikt) og generelt funksjonsnivå (ECOG-status) ha betydning for vurdering av behandlingsmuligheter.

Siste faglige endring: 18. april 2024