Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid og helseopplysning, helseundersøkelser, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a og b. Skolehelsetjenestens tilbud skal også omfatte styrking av barn og unges autonomi og ferdigheter i å mestre sin hverdag og forhold knytet til deres fysiske, psykiske og seksuelle helse, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten 6 bokstav i. Skolehelsetjenesten bør ha et særlig fokus på å følge opp barn og ungdom med psykiske plager og lidelser.
Psykiske plager er ofte forbigående, men til enhver tid har noen barn og unge nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager. Noen har så alvorlige problemer at de oppfyller kriterier for psykisk lidelse (Bang et al., 2023).
Psykiske plager viser til tilstander som er plagsomme og som går utover normal fungering og læring.
Psykiske lidelser viser til tilstander som er så intense, varige eller funksjonsnedsettende at de krever tiltak i spesialisthelsetjenesten.
Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner, rusmisbruk og dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet (Folkehelseinstituttet, 2014).
Oppfølgende samtaler, enkle tiltak og flerfaglig samarbeid
Ved å oppdage psykiske plager tidlig, kan skolehelsetjenesten forebygge og hindre utvikling av langvarige vansker eller lidelser og sikre at barn og unge får nødvendig oppfølging (Sosial- og helsedirektoratet, 2007; Folkehelseinstituttet, 2014).
Gjennom å tilby råd, veiledning og mulighet for gjentatte samtaler og andre enkle tiltak, kan skolehelsetjenesten bidra til å styrke den unges selvfølelse, mestring, egenomsorg, ansvar og sosiale ferdigheter.
Tidlig innsats kan ha betydning for omfang av hjelpebehov og prognose, og bidra til at barn og ungdom:
- Mestrer dagliglivet og skolehverdagen bedre
- Unngår forverring av eksisterende plager og vansker
- Får hjelp til å sortere og vurdere hva som er normale utfordringer
- Får støtte til å mestre dagliglivet og skolehverdagen
Flerfaglig samarbeid
Flerfaglig samarbeid er nødvendig for å gi brukerne gode og helhetlige tjenester.
Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere konkluderer med at det er rom for forbedringer når det gjelder samarbeid og koordinering mellom utdannings- og helsesektoren (Holen et al., 2014). Andre retningslinjer og veiledere understøtter at tiltak må iverksettes på flere nivå for å oppdage, støtte og følge opp barn og ungdom med psykiske plager og lidelser (National Institute for Health and Care Excellence (NICE), 2013; NICE, 2019; NICE, 2022; Socialstyrelsen et al., 2014). I disse anbefales det et nært samarbeid mellom skole, foreldre og andre helsetjenester.
Bakgrunn og forekomst
Det kan være glidende overganger mellom psykiske plager og psykiske lidelser og samme lidelse kan gi forskjellige symptomer på forskjellig alderstrinn.
For de fleste er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer de. Omtrent 8 % prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse. Omfanget av psykiske plager øker gjennom ungdomsårene, og særlig i løpet av ungdomstrinnet, men langt flere jenter enn gutter har angst og depresjonsplager (Folkehelseinstituttet, 2014).
Nyere forskning viser en sammenheng mellom psykisk helse og læring, og psykiske vansker er en viktig årsak til frafall i videregående opplæring (Holen et al., 2014). I tillegg til at psykiske vansker kan føre til problemer med læring, kan også lærevansker føre til psykiske plager (Gustafsson et al., 2010).