Hensikt og formål med høyde- og vektmålinger
Formålet med skolehelsetjenesten er blant annet å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge sykdommer og skader, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1. Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov og kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav b og d.
Regelmessige helseundersøkelser med målinger av høyde og vekt gir verdifull informasjon om barn og unges vekst, trivsel, helse og ernæringstilstand, og bidrar til å avdekke vekstavvik eller mistanke om sykdom som krever oppfølging eller henvisning.
Individrettede helseundersøkelser: Høyde- og vektmålinger gir mulighet for å fange opp avvik og iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt.
Helseovervåkning: Sammenstilling av data fra systematiske målinger vil gjøre det mulig å følge utviklingen i vekst blant barnebefolkningen over tid. Det vil kunne gi et godt grunnlag for å utarbeide målrettede, forebyggende tiltak og evaluere effekten av disse lokalt og nasjonalt.
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
For å sikre sammenlignbare og pålitelige data i registrering av vekt og høyde i KPR, er det en forutsetning at tjenesten følger prosedyre for målemetode og kontroll av måleutstyr beskrevet i anbefalingen. KPR skal gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 1-1. KPR vil utvides med mer data fra helsestasjon og skolehelsetjenesten.
Måletidspunkt
Skolestartundersøkelsen gir mulighet til å følge utviklingen fra småbarnsalder, og til å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt for barn med risiko for uheldig vekstutvikling. Måling ved skolestart representerer også nødvendige "før"-data for evaluering av forebyggende tiltak i barneskolen, se anbefaling Skolestartundersøkelse 1. trinn.
3. trinn er et gunstig tidspunkt for vurdering av prepubertal status og for å bryte eventuelle helsemessig ugunstige levevaner mht. utvikling av vekstavvik. Dette er før pubertetsutvikling for de aller fleste, og vil gi en god indikasjon på vekstutviklingen.
8. trinn gir mulighet for individuell samtale om pubertetens påvirkning på kroppen, se anbefalingen Helsesamtale 8.trinn. De samlede målingene på 8.trinn vil gi svar på hvordan barnebefolkningens vekstutvikling har vært i løpet av barneskolen.
Samlede data fra målingene ved skolestart, 3.trinn og 8.trinn kan danne grunnlag for planlegging og evaluering av forebyggende tiltak i grunnskolen.
Måleutstyr
Medisinsk godkjente vekter (klasse III) skal benyttes ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling jf. Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter § 49 bokstav d.
Sammenlikning av medisinsk godkjente og ikke-medisinsk godkjente vekter ved et utvalg av helsestasjoner i Norge viste at medisinsk godkjente vekter var mer nøyaktige (Håpoldøy et al., 2016). Samme undersøkelse fant at vekter ved flere helsestasjoner viste avvikende vekt, og at det manglet rutiner for å kontrollere vektene. Vekter som ikke kontrolleres kan føre til feilvurdering av barn/ungdoms vekt og utregning av KMI.
Informasjon og kommunikasjon
Alle barn og ungdom og deres foreldre har rett til informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet. Ved behov bør de også få informasjon om andre tilbud i kommunen, jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-4.
Informasjon skal gis på en hensynsfull måte, og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som helsekompetanse alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-5.
Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte opplysning, bistand og undervisning i foreldremøter i den grad skolen ønsker det, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav c. God informasjon om veiing og måling og årsakene til at dette gjøres kan bidra til at foreldre og barn/ungdom er forberedt på helseundersøkelsen og eventuell oppfølging i etterkant av denne.
Kunnskapsoppsummeringen "Kommunikasjon om barns vektstatus til foreldre og barn: Hva er effektivt og hva er barns og foreldres erfaringer og preferanser?" fant at både foreldre og barn ofte følte de ikke mottok nok informasjon, og at de var bekymret for hvorvidt informasjonen om deres barn ville holdes privat (Ames et al., 2019).
Oppsummeringen viste videre at formatet informasjonen om barnets vektstatus ble gitt i hadde liten betydning for foreldrenes anerkjennelse av barnet deres som undervektig eller overvektig eller deltakelse i videre oppfølging. Foreldre som mottok informasjon om barnets vektstatus sammen med motivasjonssamtaler hadde noe større tilfredshet med måten helsearbeideren støttet dem på.
Vurdering av funn, oppfølging og henvisning
Ved stor høyde bør en ha i mente kliniske trekk som kan peke i retning tilstander som Marfans syndrom, Klinefelters syndrom og andre overvektssyndrom. Barns mål bør samtidig undersøkes med tanke på tidlig pubertet og hyperandrogenisme.
KMI-forløp hos barn og tidlig identifisering av overvekt
KMI synker frem mot fem–syvårs alderen, for deretter å stige gradvis mot voksne verdier. Tidspunktet når KMI begynner å stige kalles fedmevendepunkt (adiposity rebound) (Rolland-Cachera et al., 1984). Et tidlig fedmevendepunkt kan gi økt risiko for overvekt i voksen alder, og kan brukes som en indikator på behov for tiltak på individuell basis (Brisbois et al., 2012).
Andelen norske barn med overvekt ser ut til å ha vært økende i perioden fra 1970 og frem til 2000-tallet (Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2011; Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). Fra 2008–2015 ser andelen ut til å ha stabilisert seg, og tall fra Barnevektstudien (2015) viser at henholdsvis 13 % og 17 % av gutter og jenter i 8–9 års alderen hadde overvekt (Folkehelseinstituttet, 2016).
Barn og ungdom som utvikler overvekt og fedme, viser ofte tegn på dette i tidlig alder (Glavin et al., 2014). Forebyggende tiltak og veiledning av hele familien kan være viktig for å unngå et vektproblem, se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (PDF).
Vekstkurver fra Vekststudien i Bergen
Nasjonale vekstkurver fra Vekststudien i Bergen (2009) bør benyttes for vurdering av vekt og høyde blant barn og unge 6–19 år (Júlíusson et al., 2009). Vekstkurvene er basert på målinger fra 4 555 barn/ungdom i denne alderen med inklusjonskriterier som at barnet/ungdommen var friskt og begge foreldre var fra Norden.
Bruk av KMI og iso-KMI
På helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det vanlig å bruke vekstkurver på barn. Å bruke vekstkurver på ulike måletidspunkt gir god oversikt over utviklingen av høyde og vekt hos barnet over tid. I skolehelsetjenesten brukes vekstkurver der iso-KMI er markert. Les mer: KMI hos barn (helsenorge.no). For barn under 18 år gjelder andre normalverdier enn hos voksne, og KMI justeres ut fra alder og kjønn hos barnet (iso-KMI) (Cole et al., 2012). I kurven for KMI fra Vekststudien i Bergen (2-19 år) er iso-KMI markert som egne linjer (Júlíusson et al., 2017).
Targethøyde
De aller fleste barn vil få en slutthøyde innen targethøyden. Hvis aktuell høyde eller stipulert slutthøyde befinner seg under targethøyden er det økt risiko for en underliggende prosess som påvirker veksten negativt.
Overvekt, undervekt eller spiseforstyrrelser
Kunnskapsoppsummeringen "Høyde- og vektmålinger av barn og unge" fra 2006 fant effekt på å oppdage avvik fra normal vekstkurve og å kunne overvåke vekstutvikling blant barn og unge (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2006). Oppsummeringen svarte ikke på om måleprogram påvirker utvikling av overvekt, undervekt eller spiseforstyrrelser. Oppdateringssøk gjort i 2017 og mars 2019 fant ingen systematiske oversikter som omhandlet problemstillingen.
Skoliose
Skoliose er en tilstand der ryggsøylen roterer rundt sin egen akse samtidig som den krummes sideveis, oftest i en S- eller C-form. Skoliose rammer to–tre % av befolkningen, og hos barn og unge i vekst er målet å kontrollere skjevhet i ryggen gjennom observasjon og behandling tidligst mulig. Tidlig diagnostisering er viktig for å komme raskt under nødvendig behandling. Ryggskjevhet kan også i enkelte tilfeller skyldes underliggende nevrologisk og/eller muskulær sykdom. For mer informasjon se: Skoliose (helsenorge.no) og Brosjyre: Informasjon om skoliose (ryggforeningen.no).