Skolestartundersøkelsen bør gjennomføres i skolehelsetjenestens lokaler, så langt det lar seg gjøre. Foreldrene bør delta sammen med barnet.
Gjennomføring av skolestartundersøkelsen:
- Før undersøkelsen bør helsesykepleier og lege ha gjort seg kjent med barnet og familien ved å lese journalopplysningene fra helsestasjonen.
- Rekkefølgen for innkalling bør skje ut fra behov, og ikke kun baseres på f.eks. alfabetisk rekkefølge.
- Den somatiske undersøkelsen og helsesamtalen i skolestartundersøkelsen bør, hvis mulig, gjennomføres like etter hverandre, slik at barnet og foreldrene slipper å møte flere ganger.
- Helsesykepleier og lege kan gjennomføre legeundersøkelsen og helsesamtalen sammen eller hver for seg. De bør samarbeide om vurdering av funn og behov for videre oppfølging. De bør videre avklare sammen om barnet trenger spesiell tilrettelegging i skolen eller henvisning til fastlege eller annen instans.
- Helsesykepleier og lege bør vurdere om det er behov for at også andre faggrupper bør se barnet, for eksempel fysioterapeut eller psykolog.
- Riktig fastlege bør være registrert i barnets journal.
Se også anbefalingen Oversikt og anbefalingen Systemrettet samarbeid, samt anbefalingen Tilpasset tilbud.
Innhold i den somatiske undersøkelsen
Sykehistorien
En sykehistorie basert på opplysninger fra barnet og foreldrene er en viktig del av den somatiske undersøkelsen. Legen bør legge spesielt vekt på å avdekke vanlige sykdommer, og kartlegge hvilke sykdommer barnet har gått gjennom som kan være risikofaktorer for utvikling av ny sykdom eller tilbakefall av tidligere sykdom (for eksempel har barn som har hatt atopisk eksem økt risiko for å få sykdommen på nytt og for å utvikle allergier).
Generell organundersøkelse – særlige momenter
Barnet bør være lett avkledd under organundersøkelse, se anbefalingen Lett avkledd og kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Ved den generelle organundersøkelsen, må legen legge særlig vekt på forhold som kom fram ved gjennomgang av sykehistorien.
Generell organundersøkelse
Auskultasjon av hjertet
30-40 % av barna kan ha uskyldige bilyder som ikke trenger henvisning videre når de har typisk karakter:
- Grad I-II midtsystolisk crescendo-decrescendo langs midtre/nedre venstre sternalrand uten distinkt utstråling til aksiller, mot halsen eller mellom skulderbladene og samtidig normal radialis og femoralpuls.
- Grad I-II kort ejeksjonslyd omtrent ved andre intercostalrom (pulmonalstedet) til venstre for sternum uten distinkt utstråling bortsett fra avtagende styrke ovenfor pulmonalstedet, og normale pulser.
- Venesus er et eksempel på en fysiologisk bilyd: Systolisk/diastolisk, nærmest kontinuerlig litt blåsende bilyd med p.m. i 1.- 2. høyre intercostalrom eller infraclavikulært, grad 2-3. Venesus blir tydelig svakere eller forsvinner når hodet dreies mot siden eller v. jugularis komprimeres.
Auskultasjon av lungene
- Bør gjennomføres dersom sykehistorien gir mistanke om lungesykdom.
- Ved mistanke om astma ut fra sykehistorien, men uten objektive funn, er det ønskelig å auskultere etter anstrengelse med tanke på å fremprovosere typiske auskultasjonsfunn.
Undersøke for testikkelretensjon
- Dersom testiklene sitter ovenfor og ikke kan trekkes ned i skrotum, eller dersom de bare kan trekkes ned til øvre del av skrotum og umiddelbart trekker seg opp igjen etter å ha holdt draget så lenge at cremasterrefleksen er svekket, bør gutten henvises for vurdering med tanke på kirurgi.
- Dersom testiklene sitter ovenfor skrotum, men kan trekkes ned og holder seg i øvre eller nedre del av skrotum etter at draget opphører (retraktil testikkel) bør gutten følges årlig hos fastlegen inntil det er avklart om det vil bli behov for henvisning med tanke på kirurgi (Ritzén et al., 2007; Kolon et al., 2004).
- Dersom testiklene spontant er i skrotum ved skolestartundersøkelsen trengs ingen videre oppfølging.
Overvekt, fedme og undervekt
- Veiing og måling bør gjennomføres samtidig med skolestartundersøkelsen. Se anbefalingen Veiing og måling.
- Ved avvikende lengdevekst og ved iso-KMI over 25 eller under 18,5 bør det vurderes om barnet bør henvises til fastlegen eller spesialisthelsetjenesten for utredning med tanke på sykdom eller målrettet oppfølging.
Muskler og skjelett
- Ved opplysninger om smerte eller nedsatt funksjon bør målrettet undersøkelse utføres.
- Dersom barnet har ett bein som er mer enn 1 centimeter kortere enn det andre eller har plager som kan tilskrives at det ene beinet er kortere enn det andre, bør barnet følges av fastlegen eller henvises ortoped med tanke på videre diagnostikk (for eksempel hofteleddssykdom som subluksasjon, Calvé-Leg-Perthes eller vekstsoneskade).
- Hvis det ene beinet er mer enn 1 centimeter kortere enn det andre, kan det være behov for innleggsåle. Ved mer enn 2 centimeter forskjell på beina, bør barnet henvises til fastlege eller ortoped.
- Inntåing eller uttåing bedrer seg oftest spontant.
- Dersom barnet har uvanlig slitasje av sko, tendens til å snuble, vansker med å løpe, eller andre plager som følge av uvanlig beinstilling, bør han/hun henvises til fastlegen for vurdering av tiltak.
- En stående holdningsundersøkelse utføres for å se etter eventuelle funn som viser asymmetri. Ved mistanke om asymmetri kan Adams fremoverbøytest utføres. Ved mistanke om skoliose bør barnet henvises til fastlegen for videre utredning hos ortoped. Brosjyre: Informasjon om skoliose (ryggforeningen.no) (PDF).
Motorikk
Eventuell undersøkelse avhenger av anamnese. Gangmønster, balanse, styrke og koordinasjon kan vurderes ved blant annet ved å la barnet hinke på hvert ben.
Underlivsundersøkelse
Jenter fra kulturer der omskjæring er vanlig, skal få tilbud om underlivsundersøkelse ved skolestartundersøkelsen, i 5. trinn og på ungdomsskolen (14-16 år), se Veileder for forebygging av kjønnslemlestelse (PDF).
Tannstatus og munnhule
Undersøkelsen kan gjennomføres enkelt uten hjelp av instrumenter, men godt lys er viktig. Undersøkelsen bør inkludere sjekk av følgende:
- Om barnet har vært til tannlege/tannpleier
- Tannpuss og eventuelt synlige karies. Er det synlig plakk på fortenner bør foreldre gjøres oppmerksom på dette.
- Unormalt tannfrembrudd
- Sår og skader i slimhinner eller på tenner eller annet, inkludert eventuelle tegn som kan gi mistanke om alvorlig omsorgssvikt
Barnet bør henvises til den offentlige tannhelsetjenesten dersom barnet har mangelfull munnhygiene, karies eller generell sykdom som kan påvirke tann- og munnhelsen eller dersom det avdekkes at barnet ikke har møtt etter innkalling til tannhelsetjenesten. Se anbefalingen Barn og unge med høy kariesrisiko bør identifiseres tidlig og få tett oppfølging i Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge.
Mye karies, andre tegn på mangelfull tannhygiene samt skader i munnhulen bør gi mistanke om uheldig kosthold og/eller mangelfull omsorg /overgrep, se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Behov for videre oppfølging
Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om barnet har behov for ytterligere oppfølging av lege. Skolelegen og helsesykepleier bør sammen vurdere om elever bør henvises til fastlegen for oppfølging.
Se også anbefalingen Fastlegen.
Helsesamtalen
Følgende temaer bør tas opp i helsesamtalen:
For nærmere informasjon om gjennomføring av helsesamtalen og temaene som bør tas opp, se anbefalingen Temaer i helsesamtalene.
For mer informasjon om vold, overgrep og omsorgssvikt, se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt.