Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Helsestasjon for ungdom skal kunne tilby samtaler og veiledning om:
Alle brukere av helsestasjonen skal møtes på en åpen, lyttende og støttende måte. Når det gjelder konsultasjoner om seksuell helse, prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner er det særlig viktig å ta utgangspunkt i den enkeltes eget kunnskapsnivå, tanker, følelser og eventuelle seksuelle erfaringer.
Å snakke om seksualitet og seksuelle følelser kan være utfordrende for begge parter i en konsultasjon. Det er derfor særlig viktig at helsesykepleier, lege eller annet personell er bevisste på egne holdninger, erfaringer og begrensinger, og hvordan disse kan påvirke møtet med ungdommen.
For å kunne gi god og riktig veiledning er det i mange tilfeller avgjørende å stille åpne og direkte spørsmål som for eksempel:
Både helsesykepleier eller lege og ungdommen kan ha forventninger som sjelden blir satt ord på. Et kort spørsmål om hva ungdommen mener at helsepersonell kan hjelpe med kan bidra til å bekrefte eller avkrefte misforståelser.
Dersom ungdommen ønsker å endre risikoatferd, selvdestruktiv adferd, negativ seksuell atferd eller overgrepsatferd er det særlig viktig å bygge på ungdommens egne ressurser og forslag til endringer.
Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers helse- og levekår. Det kan være nyttig å reflektere over hvordan for eksempel lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle personer (lhbt-personer), med bakgrunn i for eksempel alder, kjønn, funksjonsevne eller etnisitet, kan ha behov for særskilt informasjon og veiledning.
Helsestasjon for ungdom bør benytte Sex og samfunns Metodebok for seksuell helse (Sex og samfunn, 2023) som støtte i veiledningen om seksuell helse. Boken gir blant annet veiledning om kommunikasjon, seksualanamnese, undersøkelser og behandling. Metodeboken finnes elektronisk (emetodebok.no).
Personell på helsestasjon for ungdom bør ha god oversikt over lokale hjelpeinstanser og behandlingstilbud det kan være aktuelt å henvise til dersom pasienten har behov for ytterligere hjelp, se anbefalingen Oversikt over tilbud.
Zanzu (zanzu.no) er et nettsted utviklet av Helsedirektoratet med enkel og klarspråklig informasjon om temaer tilknyttet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Innholdet på nettstedet er oversatt til flere forskjellige språk.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet i helsestasjonstjenesten skal blant annet omfatte råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse tilpasset ungdoms behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav k.
For mange ungdommer vil helsestasjon for ungdom være det naturlige stedet å oppsøke for å søke råd og hjelp knyttet til seksuell helse, og helsestasjon for ungdom skal kunne gi ungdommer veiledning knyttet til disse temaene.
God handlingskompetanse og et positivt forhold til egen kropp og seksualitet er avgjørende for seksuell glede, for å utvikle en trygg seksuell identitet og for sikrere seksuelle handlingsmønstre. Nøkkelbegreper er autonomi, mestring og råderett over kropp og seksualitet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016).
Nasjonale data fra Ungdata 2017 viser at rundt halvparten av elevene i videregående skole har hatt samleie med noen (Bakken, 2017). Andelen er noe høyere blant jenter enn blant gutter. Det er en tydelig økning gjennom årene på videregående i hvor mange som har hatt samleie.
Blant 1. klassingene i videregående oppgir 42 % av guttene og 44 % av jentene å ha samleiedebutert (Bakken, 2017). Blant 3. klassingene oppgir 67 % av guttene og 73 % av jentene det samme. 20 % av guttene og 25 % av jentene svarer i Ungdata 2017 at de hadde hatt sitt første samleie før de fylte 16 år. Svært få har debutert før de var fylt 14 år (3 % gutter og jenter).
Ungdata 2017 har også kartlagt hvor mange som har blitt utsatt for ulike typer av seksuell trakassering (Bakken, 2017). Resultatene viser at dette er nokså utbredt, og mer utbredt blant jenter enn blant gutter. De fleste har opplevd dette én gang. Samtidig er det en del som flere ganger har opplevd å bli utsatt for seksuell ryktespredning, verbal trakassering og beføling.
Bakken, A. (2017). Ungdata 2017. Nasjonale resultater (NOVA rapport 10/17). Oslo: NOVA. Hentet fra https://hdl.handle.net/20.500.12199/5117
Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
Sex og samfunn (2023). eMetodebok for seksuell helse. [nettdokument]. Oslo: Sex og samfunn, senter for ung seksualitet. Hentet 19. juni 2023 fra https://emetodebok.no/
Helsedirektoratet (2019). Seksuell helse: Helsestasjon for ungdom skal kunne gi ungdommer veiledning om seksuell helse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 23. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/seksuell-helse-helsestasjon-for-ungdom-skal-kunne-gi-ungdommer-veiledning-om-seksuell-helse