Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Helsestasjon for ungdom (HFU) bør tilby oppfølgende samtaler til ungdom når henvendelser og tidligere konsultasjoner gir grunnlag for det.
HFU bør være spesielt oppmerksomme på ungdom som har indikasjoner på utfordringer relatert til psykisk helse, seksuell helse, rus og voldsproblematikk, og bør tilby oppfølgende samtaler til disse ved behov.
HFU har mulighet til å oppdage begynnende skjevutvikling i møte og dialog med ungdom som tar kontakt. For at HFU skal kunne oppdage begynnende skjevutvikling, må tjenesten være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud. Se anbefalingen Lavterskeltilbud.
Ansatte ved HFU bør være spesielt oppmerksomme på at det kan være flere årsaker til en henvendelse enn det som kommer frem ved første kontakt, se anbefalingen Bakenforliggende årsaker.
Helsepersonell bør være spesielt oppmerksomme på ungdom som har eller uttrykker utfordringer knyttet til:
Ansatte ved HFU bør også være oppmerksomme på ungdom som har utfordringer relatert til:
HFU bør vurdere om ungdom som har slike utfordringer bør tilbys oppfølgingssamtale.
Oppfølgende samtaler og tiltak bør gjennomføres innenfor et kortvarig og rimelig omfang, med utgangspunkt i ungdommens behov.
Med utgangspunkt i ungdommens behov og ønsker bør samtalen ha et fokus på ungdommens egne ressurser og mestring.
Valide kartleggingsverktøy kan benyttes i oppfølgende samtaler forutsatt at tjenesten har kompetanse i bruk av dem.
HFU bør, ved behov og i samråd med ungdommen det gjelder:
HFU skal informere ungdommene om at de som hovedregel har samtykkekompetanse i helsespørsmål ved 16 år og at foreldreinvolvering etter dette skal være basert på samtykke fra ungdommen selv, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b, jf. helsepersonelloven § 10 og pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Er ungdommen mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når ungdommen av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4. I slike tilfeller skal ungdommen anses å ha samtykkekompetanse selv, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav c.
HFU og skolehelsetjenesten bør ha et etablert samarbeid. Det kan være aktuelt å samarbeide om ungdommer som har:
Ungdommer som dropper ut av behandling i spesialisthelsetjenesten bør motiveres til å gjenoppta nødvendig behandling.
HFU bør i den forbindelse:
I mange tilfeller henger fysiske og psykiske plager sammen. I slike tilfeller kan HFU samarbeide med fysioterapeut og/eller ergoterapeut for å gi ungdommene nødvendig oppfølging.
For mer informasjon om ungdom som er pårørende, se Helsedirektoratets veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet til ungdom i helsestasjonstjenesten skal blant annet omfatte råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav k. Gjennom å tilby råd, veiledning og mulighet for oppfølgingssamtaler kan HFU bidra til å styrke den unges selvfølelse, mestring, egenomsorg, kunnskap, ansvar og sosiale ferdigheter.
Ved å oppdage utfordringer og plager tidlig, kan HFU forebygge og hindre utvikling av langvarige helsevansker eller lidelser og sikre at ungdom får nødvendig oppfølging (Sosial- og helsedirektoratet, 2007; Folkehelseinstituttet, 2022).
Tidlig innsats gjennom oppfølgende samtaler kan ha betydning for omfang av hjelpebehov og prognose, og bidra til at ungdom:
Flerfaglig samarbeid er nødvendig for å gi brukerne gode og helhetlige tjenester. Se kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.
Psykisk og fysisk helse har stor betydning for ungdommers skoleprestasjoner, velbefinnende og mulighetene for å fungere i sosiale sammenhenger (Gustafsson et al., 2010). HFU bør ha kunnskap om bakenforliggende faktorer som fremmer og hemmer helse for å forebygge en negativ helseutvikling hos den enkelte og i populasjonen som helhet.
Andre retningslinjer og veiledere understøtter at tiltak må iverksettes på flere nivå for å oppdage, støtte og følge opp barn og ungdom med psykiske plager og lidelser (NICE, 2019; NICE, 2022; NICE, 2013; Socialstyrelsen et al., 2016).
Folkehelseinstituttet (21. februar 2022). Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 17. mars 2023 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/
Gustafsson, J., Allodi Westling, M., Alin Åkerman, B., Eriksson, C., Eriksson, L., Fischbein, S., ... Granlund, M. (2010). School, learning and mental health: A systematic review Stockholm: The Royal Swedish Academy of sciences, The Health Committee. Hentet fra https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:317965/FULLTEXT01.pdf
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2013). Social anxiety disorder: recognition, assessment and treatment (CG159). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg159/resources/social-anxiety-disorder-recognition-assessment-and-treatment-35109639699397
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2019). Depression in children and young people: identification and management (NG134). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng134/resources/depression-in-children-and-young-people-identification-and-management-pdf-66141719350981
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2022). Social, emotional and mental wellbeing in primary and secondary education (NICE guideline [NG223]). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng223/resources/social-emotional-and-mental-wellbeing-in-primary-and-secondary-education-pdf-66143833987525
Socialstyrelsen og Skolverket (2016). Vägledning för elevhälsan (artikkelnummer 2016-11-4). Stockholm: Socialstyrelsen og Skolverket. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/vagledning/2016-11-4.pdf
Sosial- og helsedirektoratet (2007). Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/is-1405_14898a.pdf
Helsedirektoratet (2019). Oppfølgingssamtaler: Helsestasjon for ungdom bør tilby oppfølgende samtaler til ungdom ved behov [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 24. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/oppfolgingssamtaler-helsestasjon-for-ungdom-bor-tilby-oppfolgende-samtaler-til-ungdom-ved-behov