Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbud til ungdom i helsestasjonstjenesten skal blant annet omfatte kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp, og råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse tilpasset ungdoms behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav d og k. I dette arbeidet bør tjenesten ha et særlig fokus på å oppdage psykiske plager.
Psykiske plager viser her til tilstander som er plagsomme og som i noen grad går utover normal fungering og læring.
Psykiske lidelser viser her til tilstander som er så intense, varige eller funksjonsnedsettende at de krever tiltak i spesialisthelsetjenesten.
Psykiske plager er som oftest forbigående, men til enhver tid har 15-20 prosent (avhengig av alder, kjønn og lignende) av barn og unge nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager. Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner, rusmisbruk og dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet (Folkehelseinstituttet, 2022).
Ungdom med psykiske plager og lidelser bør fanges opp tidlig for å forebygge og hindre utvikling av langvarige plager eller lidelser, samt sikre at ungdom får nødvendig oppfølging (Sosial- og helsedirektoratet, 2007; Folkehelseinstituttet, 2022). Om tiltak settes inn tidlig, vil det ha betydning for omfang av hjelpebehov og prognose.
Undersøkelser viser at ungdom oppsøker hjelp for psykiske plager og lidelser sjeldnere enn andre (Hartberg et al., 2014). Likevel er «psykisk helse» den tredje mest vanlige grunnen til at ungdom tar kontakt med skolehelsetjenesten, etter «fysisk helse» og «seksuell helse» (Bakken et al., 2016). Det er viktig at skoleelevene også er kjent med tilbudet i HFU og er kjent med hvilken type hjelp de kan få der.
Det er imidlertid en betydelig sammenheng mellom fysiske og psykiske helseplager. Blant ungdom som sliter mest psykisk er det nær fire av ti som har daglige fysiske helseplager (Hartberg et al., 2014). Det er derfor viktig at helsepersonell i HFU har kunnskap om disse sammenhengene.
Utsatte barn og ungdommer
Ungdom utvikler nødvendigvis ikke psykiske plager og lidelser selv om de er utsatt for risikofaktorer, men HFU bør være særlig oppmerksom på ungdommer som for eksempel viser tegn på ensomhet eller har lite sosialt nettverk, har svake relasjoner til foreldre, skole og venner, har en vanskelig familiesituasjon, har vansker relatert til mat og kropp, bruker rusmidler eller er utsatt for eller har opplevd mobbing, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.
Både akutte og vedvarende negative livshendelser gir økt risiko for utvikling av psykiske plager og lidelser. Akutte livshendelser som traumer og katastrofer, vold og seksuelle overgrep vil ofte være lettere å oppdage ettersom ungdommen eller andre selv kan fortelle om det. Vedvarende negative livshendelser som mobbing, seksuell trakassering eller vanskelige familieforhold er vanskeligere å oppdage blant annet fordi de kan være forbundet med redsel og/eller skam.
Objektive tilstander/funn som dårlig tannhelse, kan også være tegn på psykiske utfordringer og skyldes eksempelvis omsorgssvikt.
Ettersom psykiske vansker og lidelser kan ha forskjellige uttrykk og årsaker fra person til person, mellom de ulike aldere og mellom kjønnene er det vanskelig å oppdage skjevutvikling på bakgrunn av symptombeskrivelser alene.
Ofte er det like mye kunnskapen om den enkelte ungdommen som gjør at man bør være ekstra oppmerksom på om han eller hun har risiko for eller allerede har utviklet psykiske vansker og lidelser, for eksempel at ungdommen:
- Har opplevd belastende livshendelser (for eksempel ulykker, vold/voldtekt, sykdom/død i familie)
- Lever under vanskelige betingelser (for eksempel usikkerhet, trusler om vold, mobbing, rus eller sykdom i hjemmet)
- Kan være utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap
I følge handlingsplanen "Retten til å bestemme over eget liv", er det i Norge gjennom flere år jobbet for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (Justis- og beredskapsdepartementet, 2017). Denne innsatsen har ført til resultater: Stadig flere er i kontakt med og får hjelp gjennom de særskilte tilbudene rettet mot personer som blir utsatt for denne volden.
Definisjoner av æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og tvangsekteskap
Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
Æresrelatert vold er vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette kan forekomme i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle adferd er uløselig knyttet til familiens ære, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien skam.
Tvangsekteskap er ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å velge seg ut av en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier.
Mer informasjon finnes i Handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv (regjeringen.no).
Et annet forhold er ungdommens atferd i samspill med andre, for eksempel at han/hun trekker seg unna sosial kontakt eller er ukritisk i sin atferd ovenfor jevnaldrende, voksne eller ukjente personer.
Videre vil dramatiske endringer i ungdommens atferd ofte være et tegn på begynnende eller allerede etablerte psykiske plager eller lidelser. Det vil si at det er viktig å se ungdommens atferd i lys av kontekst. Dette krever både kunnskap om ungdommens historie og livssituasjon og kunnskap om psykisk helse.
Samarbeid med andre
Utvikling av lokale samarbeidsrutiner mellom helsetjenestene og andre aktører for å dele kompetanse, forebygge, oppdage og følge opp ungdom med psykiske plager anbefales i retningslinjer og veiledere fra andre land (NICE, 2022; Socialstyrelsen et al., 2016).
Se også anbefalingen Oversikt over tilbud og kapittelet Fellesdel: Samarbeid og samhandling.
Bakgrunn og forekomst
Det kan være glidende overganger mellom psykiske plager og psykiske lidelser, og samme lidelse kan gi forskjellige symptomer på forskjellig alderstrinn.
For de fleste er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer de. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Folkehelseinstituttet, 2022). Omfanget av psykiske plager øker gjennom ungdomsårene, og særlig i løpet av ungdomstrinnet, men langt flere jenter enn gutter har angst og depresjonsplager (Folkehelseinstituttet, 2022).
Ungdom som sliter med psykiske helseplager har oftere vært beruset enn de som ikke har slike plager. Dette gjelder både gutter og jenter (Hartberg et al., 2014).
Nyere forskning viser en sammenheng mellom psykisk helse og læring, og psykiske plager er en viktig årsak til frafall i videregående opplæring (Holen et al., 2014). I tillegg til at psykiske plager kan føre til problemer med læring, kan også lærevansker føre til psykiske plager (Gustafsson et al., 2010). Psykiske plager kan være symptom på lese- og lærevansker, nedsatt konsentrasjon og medisinske diagnoser.