Kjønns- og legningsnøytralt språk: Helsestasjon for ungdom bør bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk i all formidling og kommunikasjon
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Helsestasjon for ungdom (HFU) bør bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk for å:
bygge en åpen og inkluderende kultur der mangfold av kjønn og seksualiteter anerkjennes
forebygge diskriminering basert på kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og/eller seksuell orientering
skape en trygg ramme for at den enkelte ungdom selv kan definere hvem hun eller han identifiserer seg som eller tiltrekkes av
Et eksempel på anvendelse av kjønnsnøytralt språk er å snakke om forelskelse og kjærester uten en forventning om at det er mellom gutt og jente.
I undervisning, veiledning og samtaler bør alle ungdommer kunne kjenne seg igjen og forholde seg til det som blir sagt, uavhengig av seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
I konsultasjoner og samtaler med ungdommer, må helsestasjon for ungdom ha et bevisst forhold til at:
noen av ungdommene ikke har en heterofil orientering
noen har en kjønnsidentitet som er annerledes enn den kjønnskategorien de fikk tildelt ved fødselen
noen lever i andre familiekonstellasjoner enn majoriteten
I enkeltkonsultasjoner kan særlig innledende bruk av personlig pronomen «han» og «hun» føre til misforståelser og manglende tillit mellom personellet ved helsestasjon for ungdom og ungdommen. Å ta for gitt at ungdommen er eller føler på den ene eller andre måten, kan bidra til å vanskeliggjøre den gode samtalen i konsultasjonen. Dette kan unngås ved å:
bruke nøytrale pronomen, «den du er forelsket i» eller «den du har sex med»
bruke substantiv, for eksempel «kjæresten» i stedet for personlige pronomen «han» og «hun»
Hvis det ikke er åpenbart om ungdommen identifiserer seg som «han» eller «hun», bør helsestasjon for ungdom spørre hvordan personen ønsker å bli tiltalt og omtalt og ta hensyn til det i videre kommunikasjonen.
Prosjektet Rosa kompetanse
Helsedirektoratet finansierer prosjektet Rosa kompetanse (foreningenfri.no), et tilbud om opplæring og kompetanseheving for ansatte i skole-, helse- og sosialtjenesten og barnehager. Målet er at fagpersoner skal få økt kompetanse til å gi homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (lhbt) likeverdige tjenester.
Innholdet i anbefalingen bygger på konsensus i arbeidsgruppa.
En universelt utformet og likeverdig helsetjeneste innebærer at alle brukergrupper føler seg trygge og kan være seg selv i møte med helsetjenesten, uavhengig av etnisitet og nasjonal opprinnelse, livssyn, seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. En viktig forutsetning for god helse er at alle innbyggeres seksuelle rettigheter er respektert og oppfylt. Dette innebærer at den enkelte skal få leve ut sin seksuelle orientering, sin kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk uten å oppleve skam og uten å bli utsatt for tabuer og stigmatisering. Den enkelte skal vernes fra seksuell trakassering.
Ifølge brukerorganisasjonen Skeiv Ungdom, er den største utfordringen blant unge som ikke har en heterofil seksuell legning, psykisk stress knyttet til egen identitet og møte med fordommer i samfunnet (skeivungdom.no). Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er særlig utsatt for mobbing og trakassering i skolen. Dette kan delvis tilskrives at skolen og samfunnet generelt tar for gitt at alle er heterofile (Djupedal et al., 2015).
Ved bevisst å bruke et kjønnsnøytralt språk, kan ansatte ved HFU bidra til at all ungdom opplever undervisning, veiledning og samtaler er relevante, og at de føler seg inkludert uten nødvendigvis å måtte identifisere sin seksuelle orientering eller sin kjønnsidentitet.
Samarbeid med skolehelsetjenesten om felles praksis på dette området kan bidra til å skape et godt oppvekstmiljø og psykososialt miljø for ungdom uavhengig av kjønnsidentitet og seksuell legning. Se anbefalingen Kjønns- og legningsnøytralt språk i retningslinjen for Skolehelsetjenesten.
Djupedal, Ø.,
& Norge, K.
(2015).Å høre til: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø: Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. august 2013: Avgitt til Kunnskapsdepartementet 18. mars 2015 (Vol. NOU 2015: 2).Oslo: Departementenes sikkerhets-og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning,
Helsedirektoratet (2019). Kjønns- og legningsnøytralt språk: Helsestasjon for ungdom bør bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk i all formidling og kommunikasjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 23. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/kjonns-og-legningsnoytralt-sprak-helsestasjon-for-ungdom-bor-bruke-et-kjonns-og-legningsnoytralt-sprak-i-all-formidling-og-kommunikasjon