Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0-20 år, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 første ledd bokstav b. Alle ungdommer opp til 20 år skal ha et tilbud i helsestasjonstjenesten. Tilbudet til ungdom bør organiseres som en helsestasjon for ungdom, som innebærer åpningstider etter skoletid, mulighet for drop-in-konsultasjoner og ansatte med gode kommunikasjonsferdigheter og god kunnskap om ungdomshelse.
De siste årene har det vært økende internasjonalt fokus på om helsetjenestene er godt nok tilrettelagt til å håndtere ungdoms helsebehov. WHO har utarbeidet kriterier for ungdomsvennlige helsetjenester (WHO, 2012). Helsetjenestene må i følge WHO være:
- Tilgjengelige og til å stole på
- Akseptable slik at ungdommen er villig til å bruke tjenesten
- Rettferdige og gi et tilbud til alle – ikke bare til utvalgte grupper
- Passende til ungdommenes behov
- Effektive slik at tjenesten blir gitt på riktig måte
En undersøkelse fra TNS Gallup fra 2009 viste at 79,3 % av landets kommuner hadde tilbud om helsestasjon for ungdom (Helsedirektoratet, 2010). Tilbudet er ofte organisert med egen lokalisering, åpningstider etter skoletid og mulighet til å kontakte helsepersonell på SMS eller e-post (Helsedirektoratet, 2012). Undersøkelser fra to ulike kommuner i Norge har vist at ungdom henvender seg til helsestasjon for ungdom med spørsmål innenfor et bredt spekter av temaer. Mange henvender seg til tjenesten med spørsmål knyttet til seksuell helse, prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner, men tjenesten benyttes også av ungdom som har behov for å snakke med en voksen om eksempelvis kjærlighetssorg, spiseforstyrrelser, selvbilde, mobbing samt tobakk, alkohol og andre rusmidler (Helsedirektoratet, 2012).
En organisering av helsestasjonstilbudet til ungdom i tråd med dette vil være viktig for å sikre et godt tilbud som appellerer til ungdom.
Ungdata-undersøkelsen fra 2015 viste at det er små sosioøkonomiske forskjeller i bruk av helsetjenester blant ungdom (Bakken et al., 2016). Besøk hos helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten og psykolog/psykiater er derimot vanligst blant ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status, og da særlig blant jenter. Helsestasjon for ungdom kan derfor oppfattes som et viktig tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse blant ungdom.
Enkelte helseproblemer rammer ungdom i særlig grad: spiseforstyrrelser, psykiske helseplager, stress og press, selvskading og selvmordsatferd, ulykker, seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter (FHI, 2022). I et folkehelseperspektiv kan derfor helsestasjon for ungdom bli en bidragsyter og pådriver i arbeidet for å nå nasjonale mål for prioriterte innsatsområder overfor ungdom.