Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjonstilbudet skal blant annet omfatte råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse tilpasset ungdoms behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav k. Det anbefales at en del av disse lovpålagte oppgavene består i å gi elever på ungdomsskolen et tilbud om besøk på helsestasjon for ungdom (HFU).
Et besøk på HFU vil fungere som et supplement til skolens undervisning og skolehelsetjenestens tilbud i veiledning av ungdom om seksualitet, prevensjon og seksuell helse. Et besøk vil også bidra til at tilbudet i HFU blir mer tilgjengelig for ungdommene, ved at de får kunnskap om lokalisering, åpningstider og innholdet i tjenestetilbudet.
Besøket på HFU kan gjennomføres tidlig på ungdomsskolen, men bør skje på et tidspunkt da det vil være relevant for flertallet av elevene.
Det er et mål med besøket at ungdom får konkret kjennskap til:
- helsestasjonens beliggenhet
- at tilbudet er gratis
- hvilke åpningstider HFU har
- hvilke tilbud som gis på HFU og i andre deler av helsetjenestene
Kjennskap til tilbudet i HFU vil kunne bidra til økt bruk, og være et viktig tiltak for elever som faller fra i videregående skole, ungdom som har høy terskel for å oppsøke helsetjenesten og gutter som i mindre grad oppsøker helsetjenesten, se anbefalingen Tiltak for å nå gutter. Tilbakemeldinger fra tjenesten er at mange ungdommer oppsøker HFU for å snakke om prevensjon, graviditet, abort, spisevansker, depresjon, sorg, ensomhet, vanskelige familieforhold, rus, vold, overgrep og mobbing.
Det foreligger lite dokumentasjon på om undervisningsbesøk av elever øker bruk av HFU. I Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999–2003 vises det likevel til en samlet økning i antall besøk hos helsetjenestene for den aktuelle aldersgruppa, blant annet besøk på helsestasjon for ungdom (Helsedepartementet, 2004).
Seksuell helse
God handlingskompetanse og et positivt forhold til egen kropp er avgjørende for seksuell glede, for å utvikle en trygg seksuell identitet og for sikrere seksuelle handlingsmønstre.
Ungdom som får seksualundervisning før de får behov for kunnskapen, debuterer senere, er flinkere til å bruke kondom og annen prevensjon, og utvikler et positivt forhold til egen seksualitet og intimitet. Dette er faktorer som kan forebygge seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og uønskede svangerskap. WHO anbefaler at undervisning bør være relevant for ungdommens seksuelle utvikling (Hoskins et al., 2015).
Andelen ungdom som oppgir at de har hatt sex øker for hvert klassetrinn gjennom tenårene. Syv prosent har debutert seksuelt i 8. trinn, 14 prosent i 9. trinn og 24 prosent når de går ut av ungdomsskolen (Bakken et al., 2016). Ungdom med lav sosioøkonomisk status eller som har andre sårbarhetsfaktorer, debuterer tidligere, har flere partnere og blir oftere foreldre i tenårene sammenlignet med ungdom flest.
Forskningsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere uønsket svangerskap
Oppsummert internasjonal forskning viser at undervisning basert på en kombinasjon av undervisning, helseopplysning, ferdighetstrening og motivering for bruk av prevensjon:
- trolig kan redusere antall uønsket svangerskap
- trolig fører til at flere bruker kondom ved siste samleie og muligens bruker kondom konsistent ved samleie
Se Forskningsgrunnlag (Bergman et al., 2016).
Effekten for andre utfallsmål viser ingen effekt og/eller kvaliteten på dokumentasjonen (GRADE) er så lav at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om effekten.
Forskningsdokumentasjon om effekt av undervisning om seksuelle overgrep mot barn/ungdom
Oppsummert internasjonal forskning viser at undervisning til barn og ungdom om seksuelle overgrep trolig har positiv effekt på flere utfall (ferdigheter i å beskytte seg selv, andel som vil fortelle at de har blitt/blir utsatt for seksuelle overgrep, kunnskap om seksuelle overgrep). Slik undervisning ser heller ikke ut til å skape mer angst og frykt for å bli utsatt for seksuelle overgrep, se Forskningsgrunnlag (Walsh et al., 2015).
Forskningsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere relasjons- og datingvold blant ungdom
Oppsummert internasjonal forskning viser at programmer og tiltak i skole og nærmiljø (blanding av primærforebyggende og sekundærforebyggende) for å redusere forekomst av relasjons- og datingvold blant ungdom som inneholder en kombinasjon av undervisning og helseopplysningselementer og ferdighetstrening trolig:
- har effekt på kunnskap
- på det beste trolig kan føre til færre episoder av relasjonsvold/trakassering
- på det beste trolig kan føre til bedring av holdninger blant ungdom
Se Forskningsgrunnlag (Fellmeth et al., 2013; De Koker et al., 2014).
Oversiktene viste at variasjonen rundt effektestimatet for utfallene atferd (episoder av relasjonsvold/trakassering) og holdninger var så stor at det er usikkert om man unngår uønsket effekt på disse utfallene. Det er behov for ytterligere forskning relatert til utvikling og evaluering av effektive tiltak (både primær- og sekundærforebyggende) for å redusere relasjonsvold/trakassering blant ungdom.
Vurderinger
Selv om kunnskap i seg selv som oftest ikke er tilstrekkelig for å påvirke atferd, kan kunnskap være en faktor som er med å etablere positive sosiale normer relatert til helseatferd innenfor en populasjon (Langford et al., 2014). Økte kunnskaper og endringer i normer på et område kan være et ledd i et langsiktig arbeid for å påvirke atferdsendring.