- Foreldre bør få informasjon om barnets rett til et tobakksfritt miljø og om hjelp til å slutte med snus/røyk.
- Temaet tobakk bør tas opp på første konsultasjon, se anbefalingen Hjemmebesøk. Deretter bør helsepersonellet vurdere ved hvilke konsultasjoner dette temaet bør tas opp.
- Helsepersonellet på helsestasjonen kan ta opp tobakk både i individuelle konsultasjoner og i gruppekonsultasjoner, se anbefalingen Gruppekonsultasjoner.
Tobakksfritt miljø: Helsestasjonen bør gi foreldre informasjon og veiledning om barns rett til et tobakksfritt miljø
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Foreldrene bør få informasjon om at:
- barn har rett til et røykfritt miljø
- passiv røyking har en rekke skadevirkninger
- røyking bør foregå ute, og ikke gjennom vindu eller under kjøkkenvifte
- foreldre bør sikre at barnet ikke får tak i snus/snusposer dersom foreldrene snuser
Helsesykepleier og lege bør informere om hvor foreldrene kan få hjelp til å slutte å røyke/snuse, herunder:
- Samleside om snus- og røykeslutt (helsenorge.no)
- Helsedirektoratets Slutta-app (helsenorge.no)
- Lokale snus- og røykesluttveiledninger, for eksempel i regi av frisklivssentralen
Aktuelle lenker
- Helsedirektoratets sider om tobakk, røyk og snus
- Helsenorge.no om gevinsten ved røykeslutt (helsenorge.no)
- Helsedirektoratets materiell om røykeslutt som kan henges opp på venteværelse
- Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er blant annet å fremme fysisk og psykisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1. Å informere foreldrene om hjelpemidler til å slutte å røyke/snuse, samt gi foreldrene informasjon for å sikre at barna ikke blir negativt påvirket av foreldrenes tobakksbruk, vil derfor være en sentral del av helsestasjonens oppgaver.
Barn har i tillegg en lovbestemt rett til et røykfritt miljø, og den som er ansvarlig for barnet skal medvirke til at denne retten blir oppfylt jf. tobakksskadeloven § 28. Et av hovedmålene i Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakkskader 2013-2016 er at unge ikke skal begynne med tobakk.
Med tobakksvarer menes varer som kan røykes, innsnuses, suges eller tygges såfremt de helt eller delvis består av tobakk.
Barn av røykende mødre har gjennomsnittlig lavere fødselsvekt, større risiko for krybbedød og økt risiko for å utvikle astma. Spedbarn som utsettes for passiv røyking etter fødselen, har økt risiko for krybbedød uavhengig om mor røykte under svangerskapet eller ikke (Chamberlain et al., 2017).
Å bli utsatt for passiv røyking vil si at man puster inn luft som er forurenset av tobakksrøyk. Ved passiv røyking får man i seg de samme stoffene som ved aktiv røyking. Tobakksrøyk består av en kompleks blanding av mellom 4000-7000 forskjellige kjemiske stoffer, og 50-70 av disse er potensielt kreftfremkallende. Minst 80 prosent av den helseskadelige tobakksrøyken er usynlig (Helsedirektoratet, 2012).
Passiv røyking er spesielt skadelig for små barn. Tobakksrøyk gjør at lungene fungerer dårligere og at slimhinnene i luftveiene blir mer mottakelig for infeksjoner. Barn som ikke vokser opp i røykfritt innemiljø, får derfor oftere luftveisinfeksjoner som bronkiolitt, bronkitt og lungebetennelse, samt gjentatte ørebetennelser (Royal College of Physicians, 2010).
Passiv røyking kan ha både kortvarige og langvarige helseeffekter for barn. Noen av de vanligste kortvarige effektene er mindre alvorlige symptomer som hoste, irriterte øyne og tung pust.
Chamberlain, C., O'Mara‐Eves, A., Porter, J., Coleman, T., Perlen, S. M., Thomas, J., & McKenzie, J. E. (2017). Psychosocial interventions for supporting women to stop smoking in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews, (2), CD001055.
Helsedirektoratet (2012). Det du ikke ser. [VHS]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 27. mars 2023
Royal College of Physicians (2010). Passive smoking and children: A report of the Tobacco Advisory Group London: RCP. Hentet fra https://cdn.shopify.com/s/files/1/0924/4392/files/passive-smoking-and-children.pdf?15599436013786148553
Siste faglige endring: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Tobakksfritt miljø: Helsestasjonen bør gi foreldre informasjon og veiledning om barns rett til et tobakksfritt miljø [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 11. november 2019, lest 30. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/tobakksfritt-miljo-helsestasjonen-bor-gi-foreldre-informasjon-og-veiledning-om-barns-rett-til-et-tobakksfritt-miljo
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no