Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Helsesykepleier bør gi foreldre informasjon og veiledning om normal psykomotorisk utvikling hos barnet. I tillegg bør helsesykepleier gi veiledning om tiltak for å fremme barnets psykomotoriske utvikling og om viktigheten av at barnet er i fysisk aktivitet.
Temaene bør tas opp regelmessig på både individuelle konsultasjoner og gruppekonsultasjoner.
Helsesykepleiere skal ha kunnskap om psykomotorisk utvikling, herunder:
Dersom det oppdages at barnet avviker fra normal psykomotorisk utvikling, bør barnet undersøkes av lege og/eller fysioterapeut på helsestasjonen. Det bør også vurderes om barnet bør henvises for videre utredning.
Helsesykepleier bør gi informasjon om hvordan foreldrene kan fremme barnets psykomotoriske utvikling gjennom fysisk aktivitet.
Foreldrene bør få informasjon om viktigheten av å gi barnet utfordringer som stimulerer til læring og psykomotorisk utvikling.
Foreldrene bør oppfordres til å la barnet:
I 2-5-årsalderen får barnet større kroppsbeherskelse. Helsepersonell bør oppfordre foreldrene til å være aktive sammen med barna.
Foreldrene og barna bør sammen:
Se nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet for barn og unge.
Fysioterapeuter har en spesifikk kompetanse på betydningen av psykomotorisk utvikling/fysisk aktivitet hos sped- og småbarn. Fysioterapeutene bør delta i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjonen, for eksempel i gruppekonsultasjon ved 4 måneders alder, og i det systemrettede samarbeidet med personell i helsestasjon for å kvalitetssikre ulike temaområder og rådgivning på de ulike aldersgrupper. Det kan også arrangeres felles kompetansedager om fysisk helse for alt personell som jobber på helsestasjonen.
Se også anbefalingen Gruppekonsultasjoner og anbefalingen Fysioterapeut.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Formålet med helsestasjonstjenesten er blant annet å fremme psykisk og fysisk helse og forebygge sykdommer og skader, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1. Innholdet i helsestasjonstjenesten skal videre inneholde helseundersøkelser, rådgivning, oppfølging og henvisning ved behov og opplysningsvirksomhet, individuelt eller i grupper, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav a og b. Å veilede foreldre om normal psykomotorisk utvikling og viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme psykomotorisk utvikling er sentralt i det helsefremmende og forebyggende arbeidet på helsestasjonen.
Barnets utvikling beskrives ofte gjennom ulike faktorer som språklighet, sosial og emosjonell kompetanse, samt kognitive og motoriske ferdigheter. Dette lar seg gjøre i teorien, men i praksis er alle disse aspektene gjensidig avhengig av hverandre for at barnet skal utvikle sine aldersadekvate ferdigheter. Et barns psykomotoriske utvikling er tett sammenvevd med følelsen av å være en egen person – opplevelsen av «selvet». Denne utviklingen skjer i tett samspill med foreldre. Jo yngre barnet er, desto tettere sammenvevd er alle utviklingsprosesser. Studier viser en tydelig sammenheng mellom motorisk utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling og språkutvikling. Å informere om viktigheten av bevegelse og psykomotorisk utvikling under konsultasjoner på helsestasjonen er derfor viktig for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, og dermed bidra til et godt oppvekstmiljø for barna.
Psykomotorisk utvikling er endringer som skjer over tid. Utvikling av psykomotoriske ferdigheter gjennom spedbarnsalder og barnealder, henger sammen med og påvirkes av en rekke faktorer, fra karakteristika ved barnet, til barnets sosiale kontekst. Psykomotoriske ferdigheter har betydning for deltakelse og fungering i sosiale fellesskap, lek, læring og utvikling samt for å redusere overvekt blant barn. For å fremme en best mulig motorisk og kognitiv utvikling er det viktig at ulike former for avvik oppdages så tidlig som mulig (Haywood et al., 2014).
Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge (Meen, 2000; Hills et al., 2007). Gjennom erfaringslæring med kroppen utforsker barnet detaljer og kvaliteter ved bevegelser, slik som hurtighet, kraft, utholdenhet og bevegelighet (Sheets-Johnstone, 1999). Å være tilstrekkelig fysisk aktiv i oppveksten forebygger sykdommer og plager både i oppveksten og senere i livet.
Haywood, K. M., Getchell, N. (2014). Life span motor development (6 utg.) Champaign, IL: Human kinetics.
Hills, A. P., King, N. A., & Armstrong, T. P. (2007). The contribution of physical activity and sedentary behaviours to the growth and development of children and adolescents: implications for overweight and obesity. Sports Medicine, 37(6), 533-45.
Meen, H. D. (2000). Fysisk aktivitet hos barn og unge i relasjon til vekst og utvikling. Tidsskrift for Den norske legeforening, 120, 2908-2914.
Sheets-Johnstone, M. (1999). The primacy of movement Amsterdam, Netherlands: John Benjamins Publishing Company.
Siste faglige endring: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Psykomotorisk utvikling: Foreldre bør få informasjon og veiledning om barnets psykomotoriske utvikling og fysisk aktivitet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 11. november 2019, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/psykomotorisk-utvikling-foreldre-bor-fa-informasjon-og-veiledning-om-barnets-psykomotoriske-utvikling-og-fysisk-aktivitet