- Helsestasjonen bør vurdere hjemmebesøk som en del av et utvidet oppfølgingstilbud for familier som har ekstra behov.
- Hjemmebesøk kan bidra til å oppnå bedre kontakt og tillit, og man får observert ferdigheter og samspill mellom barnet, søsken og foreldre i deres vante omgivelser.
Oppfølgende hjemmebesøk: Helsestasjon bør vurdere hjemmebesøk som oppfølgingstiltak til familier med behov
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ved behov bør helsestasjonen vurdere hjemmebesøk som en del av et utvidet oppfølgingstilbud til barn og familier med behov.
Eksempler på situasjoner der helsestasjonen bør vurdere hjemmebesøk (eksemplene er ikke uttømmende):
- ved ammeproblemer
- til nytilflyttede familier
- til minoritetsspråklige familier/familier som akkurat har kommet til Norge
- ved adopsjon
- ved alvorlige kriser, herunder sykdom eller dødsfall
- dersom barnet og foreldrene ikke møter til oppsatte konsultasjoner
- etter ønske fra foreldrene
Hjemmebesøket bør være varslet og helsesykepleier bør involvere familien når hun vurdere om hjemmebesøk bør gis. Helsesykepleier bør planlegge hjemmebesøket nøye med tanke på samtale, observasjon og kartlegging etter en faglig vurdering.
Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon eller vold i familien, kan opplysningsplikten til barnevernet inntre. Se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Helsesykepleier bør også vurdere om hjemmebesøk bør gjennomføres i samarbeid med andre fagpersoner for eksempel fysioterapeut eller psykolog, se anbefalingen Fysioterapeut og kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet i helsestasjonstjenesten skal omfatte oppsøkende virksomhet til barn og familier med behov for ekstra oppfølging, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav f. Oppsøkende virksomhet bør blant annet gis i form av hjemmebesøk til familier med særlige behov.
Oppsummert internasjonal forskning
Internasjonal oppsummert forskning viser at flere hjemmebesøk gitt som et universelt tilbud, muligens kan ha noen gunstige effekter sammenlignet med ett hjemmebesøk for enkelte utfall, se mer under Forskningsgrunnlag (Vist et al., 2015). Oversikten som rapporten referer til inkluderer imidlertid ingen studier fra norsk helsestasjonsvirksomhet. De inkluderte studiene er fra land der både helsetjenesten og populasjonen ikke anses å være direkte sammenlignbare med Norge (Yonemoto et al., 2013).
I tillegg viser Kunnskapssenterets rapport basert på oppsummert internasjonal forskning på hjemmebesøksprogram til sårbare grupper, effekt på redusert forekomst av barneulykker, se Forskningsgrunnlag (Mosdøl et al., 2014). Hjemmebesøk kan dermed være et tiltak for å skape et likeverdig tjenestetilbud. Effekt på fullføring av barnevaksinasjoner er usikker, og dokumentasjon på andre relevante utfallsmål mangler (Mosdøl et al., 2014). Oversikten som rapporterer på effekt på barnevaksinasjoner inkluderer studier fra land med populasjoner som ikke er direkte sammenlignbare med norske (Kendrick et al., 2013). I tillegg er omfanget av hjemmebesøk i intervensjonene som er prøvd i studiene til dels er mer omfattende og har mer komplekse tiltak. Standard helsetjenestetilbud som det sammenliknes mot antas å være relativt ulikt det norske tilbudet.
Resultatene kan derfor ikke direkte overføres til å gjelde effektene av hjemmebesøk slik tiltaket vanligvis benyttes i helsestasjon i Norge.
Den foreliggende dokumentasjonen fra oppsummert forskning over peker på noen mulige gunstige effekter, men det er knyttet usikkerhet til tilliten til resultatene inkludert overførbarhet til norske forhold (GRADE: lav), og dokumentasjon omfatter ikke alle relevante utfallmål. Dette understreker behovet for forskning fra norsk helsestasjonsvirksomhet som både omfatter hjemmebesøk som et universelt tilbud og som et utvidet tilbud til sårbare grupper.
Erfaringsbasert kunnskap
Erfaringer fra praksis viser at brukere/familier med ekstra behov kan ha god nytte av hjemmebesøk.
Helsesykepleier har gjennom sin jevnlige kontakt med familier en unik posisjon til å komme tidlig inn med forebyggende tiltak. Et hjemmebesøk gir bedre mulighet til å oppnå kontakt og tillit med familien og barnet enn vanlige konsultasjoner, samt at man får observert ferdigheter og samspill mellom barnet, søsken og foreldre i deres vante omgivelser. For familien kan en konsultasjon med helsepersonell hjemme i sitt eget miljø oppleves tryggere og bedre enn å møte på helsestasjonen.
Det bør vurderes å tilby oppfølgende hjemmebesøk utover det anbefalte hjemmebesøket etter 7-10 dager når helsestasjon vurderer at barnet/familien har særlige behov for hjelp og foreldrestøttene tiltak. Hjemmebesøk bør også vurderes som tiltak når foreldrene ikke møter med barnet på helsestasjonen, da manglende oppmøte er en vanlig årsak til at det sendes bekymringsmelding til barnevernet.
Populasjon (P)
Mødre og barn i barseltiden
Tiltak (I)
4-6 hjemmebesøk
Sammenligning (C)
1 hjemmebesøk
Utfall (O)
Barns psykiske og eller fysiske helse, foreldres tilfredshet
Beskrivelse av inkluderte studier
Kunnskapssenteret har søkt etter, kritisk vurdert og gradert tilgjengelig systematiske oversikter av høy kvalitet som omhandler hjemmebesøk og foreldreveiledning som er vurdert å kunne være relevant for helsestasjoner (Vist m.fl., 2015). De fant en systematisk oversikt (Yonemoto m. fl., 2013) som oppsummerte effekter av forskjellige rutiner for hjemmebesøk i den tidlige post-partum perioden, Bakgrunnsdokumentasjon til nasjonale retningslinjer for helsestasjoner 2015. Denne systematiske oversikten hadde flere sammenligninger, der sammenligninger av flere versus kun ett hjemmebesøk for mødre og barn i barseltiden var relevant for problemstillingen i PICO. Problemstillingen ble besvart i tre randomiserte kontrollerte primærstudier fra Syria, Zambia og Nord-Irland. Populasjonen var begrenset til friske, normale barn. Studiene fra Nord-Irland ekskluderte i tillegg høy-risiko mødre (for eksempel med familieforhold som vold, rus, psykiske problemer). I studiene fra Syra og Zambia hadde kvinnene begrenset tilgang til annen helsehjelp enn hjemmebesøkene de fikk gjennom studiene.
Effekt er rapportert på flere utfall. Dokumentasjonen sammenligner flere hjemmebesøk med ett hjemmebesøk. Den viser at:
Flere hjemmebesøk har en liten effekt som
- Økt gjennomsnittsskår for mødres tilfredshet med omsorg og service (GRADE: lav kvalitet).
- Redusert bruk av andre helsetjenester for barnet (GRADE: lav kvalitet).
- Økt andel barn som fullammes ved seks måned (GRADE: lav kvalitet)
Flere hjemmebesøk har liten eller ingen effekt på:
- Alvorlige helseproblemer hos mor (GRADE: moderat kvalitet)
- Andelen mødre som er tilfredse med omsorg og service (GRADE: lav kvalitet)
- Hyppige luftveisinfeksjoner hos barn (GRADE: lav kvalitet)
- Neonatal dødelighet (GRADE: Lav kvalitet)
Vi har for lite informasjon om flere hjemmebesøk har effekt på:
- Mødredødelighet inntil 42 dager etter barnets fødsel (GRADE: svært lav kvalitet)
For mer detaljert rapportering av effektestimater og gradingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se rapportens. 19-20, tabell 3.
Kendrick, D., Mulvaney, C. A., Ye, L., Stevens, T., Mytton, J. A., & Stewart‐Brown, S. (2013). Parenting interventions for the prevention of unintentional injuries in childhood. Cochrane Database of Systematic Reviews, (3), CD006020.
Mosdøl, A., Blaasvær, N., Vist, G. (2014). Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 19−2014 Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2014/rapport_2014_19_helsestasjon_tilpasset.pdf
Vist, G., Denison, E., Gundersen, M. W., Grøgaard, J., Hanssen-Bauer, M. W., Helland, T., ... Hvatum, I. (2015). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/notater/2015/notat_2015_bakgrunnsnotat_helsestasjon_v2.pdf
Yonemoto, N., Dowswell, T., Nagai, S., & Mori, R. (2013). Schedules for home visits in the early postpartum period. Cochrane Database of Systematic Reviews, (7), CD009326.
Siste faglige endring: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Oppfølgende hjemmebesøk: Helsestasjon bør vurdere hjemmebesøk som oppfølgingstiltak til familier med behov [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 11. november 2019, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/oppfolgende-hjemmebesok-helsestasjon-bor-vurdere-hjemmebesok-som-oppfolgingstiltak-til-familier-med-behov
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no