- Munnundersøkelser bør gjennomføres på konsultasjonene ved 6 uker, ½ år, 1 år og 2 år.
- Munnundersøkelsen kan foretas av helsesykepleier eller lege.
- Helsestasjonen bør sørge for at barn blir henvist til den offentlige tannhelsetjenesten ved behov.
- Motivering til og opplæring i tannpuss og god tannhelse bør være en sentral del av undersøkelsen.
- Gjennomføring av munnundersøkelsen forutsetter et godt og strukturert samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon. Se anbefalingen Tannhelsetjenesten.
Munnundersøkelse: Helsestasjonen bør foreta munnundersøkelse på barn
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Munnundersøkelsen
Munnundersøkelsen kan foretas av lege eller helsesykepleier. Det bør avklares på forhånd hvem som gjennomfører undersøkelsen på hver av de fire konsultasjonene, se anbefalingen Samarbeid mellom helsesøster og lege.
Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for å gi ansatte på helsestasjonen faglig støtte, opplæring og veiledning. Helsesykepleier og lege bør kontakte tannklinikken dersom de har spørsmål.
Munnundersøkelsen bør gjennomføres i tråd med egen prosedyre for tann- og munnundersøkelser ved helsestasjon:
Ved 6 ukers-konsultasjonen:
Undersøk munnhulen for sopp (trøske) og misdannelser.
I forbindelse med ammeproblemer bør også tunge- og leppebånd og ganen undersøkes og det bør vurderes behov for oppfølging hos fastlege.
Ved 6 måneders-konsultasjonen:
I denne alderen kommer gjerne de første tennene i underkjevens front. Det viktigste formålet med undersøkelsen er å se om barnet har fått tenner og vise foreldre hvordan de kan pusse. Målet er å etablere en vane med tannpuss to ganger daglig med en knapt synlig mengde fluortannkrem.
Ved 1 års-konsultasjonen:
Ved ett-års alder har barna oftest fått alle fire fortenner, både oppe og nede. Jekslene er vanligvis ikke kommet. Undersøk ved å løfte barnets overleppe, og se om det er synlig belegg (plakk) på forsiden av overkjevens fortenner. Bruk eventuelt den butte enden av en tannpirker og før den langs tannkjøttskanten for å se etter belegg. Gjør tilsvarende i underkjeven. Instruer foreldre i tannpuss to ganger daglig med en mengde fluortannkrem som tilsvarer barnets lillefingernegl. Hvis det er problemer med tannpuss og store mengder plakk er synlig, bør barnet henvises til tannklinikk. Vurder også henvisning hvis foreldre opplyser om munnproblemer av ulik art.
Ved 2 års-konsultasjonen:
Ved to-års alder er vanligvis hjørnetenner og de første jekslene kommet. Innled undersøkelsen med å løfte barnets overleppe og se om det er synlig plakk på forsiden av overkjevens fortenner. Bruk gjerne den butte enden av en tannpirker og før den langs tannkjøttskanten for å se om det er belegg. Se på jeksler og slimhinner. Henvis til tannklinikken hvis du ser hull eller misfarginger, eller det er problemer med tannpuss og synlig plakk. Instruer foreldre i tannpuss to ganger daglig med en mengde fluortannkrem som tilsvarer barnets lillefingernegl.
Tannhelseinformasjon
Helsesykepleier eller lege bør påpeke viktigheten av å etablere gode vaner for tannpuss to ganger daglig fra første tann. Tenner og tannhelse bør også omtales i relasjon til temaer som hygiene, måltidsvaner og ernæring.
5 måneder – Kosthold og tannpuss
- Kostholdsanbefaling i tråd med nasjonale retningslinjer. Fokus på begrenset sukkerinntak, mengde og hyppighet. Vann som tørstedrikk.
- Tannpuss med fluortannkrem morgen og kveld fra frembrudd av første tann. En knapt synlig mengde tannkrem på børsten. Fokus på gode tannhelsevaner fra tidlig alder. Se anbefalingen Kosthold.
6 måneder – Kosthold og tannpuss som ved 5 mnd
- Undersøkelse av munnhule og tenner.
8 måneder - Kosthold og tannpuss
- Kostholdsanbefaling i tråd med nasjonale retningslinjer. Fokus på begrenset sukkerinntak, mengde og hyppighet. Vann som tørstedrikk. Se anbefalingen Kosthold.
- Tannpuss med fluortannkrem morgen og kveld fra frembrudd av første tann. En knapt synlig mengde tannkrem på børsten. Utfordringer med tannpuss på små barn. Instruksjon i børsteteknikk. Tannklinikken kan gi veiledning.
10 måneder - Kosthold og tannpuss
- Oppfølging av informasjon ved 8 måneder. Spør om det går det greit med tannpuss.
12 måneder - Kosthold og tannpuss. Munnundersøkelse.
- Kosthold og tannpuss som ved 8 og 10 måneder. Mengde tannkrem tilsvarende barnets lillefingernegl.
15 måneder - Kosthold og tannpuss
- Oppfølging av informasjon ved 8 og 10 måneder.
- Frembrudd av de første melkejeksler er nært forestående. Informer om viktigheten å pusse jekslene. Instruer i pusseteknikk ved behov.
2 år - Kosthold og tannpuss. Munnundersøkelse
- Oppfølging av informasjon ved 8 og 10 måneder.
- Frembrudd av de bakerste melkejeksler er nært forestående. Informer om viktigheten av å pusse jekslene. Instruer i pusseteknikk ved behov.
- Undersøkelse av munn og tenner. Er det behov for henvisning til tannhelsetjenesten?
Se også anbefalingen Foresatte til små barn bør få god informasjon om helsefremmende og forebyggende tiltak for barnet i Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år.
Amming
Hyppig amming, særlig om natten, kan gi økt risiko for karies for barn over ett år.
Smokk og fingersuging
Små barn har et medfødt sugebehov. Hvis barn avvennes med smokk for tidlig, kan de gå over til å suge på fingeren. Det er ikke ønskelig fordi det kan være vanskeligere å slutte med fingersuging.
Helsestasjonen bør vurdere barnets modenhet og foreldrenes motivasjon for å støtte barnet i avvenningen, før foreldrene motiveres til å avvenne små barn med smokk.
Når barnet er 3–4 år, bør helsestasjonen informere foreldrene om at smokk og fingersuging kan føre til bittfeil. Hvor ofte og lenge smokk eller finger brukes har stor betydning for hvor stor bittfeilen blir. Bruk av smokk og finger bør begrenses til innsovning.
Fra 5 års alder bør helsestasjonen motivere for å avslutte alle sugevaner.
Henvisning til tannklinikken
Barn som har behov for konsultasjon hos tannlege eller tannpleier, bør henvises til tannhelsetjenesten. Alle henvisninger bør følges opp ved at tannhelsetjenesten sender epikrise.
Helsestasjon bør ha en lav terskel for å henvise barn til tannklinikken. Helsestasjonen bør samarbeide med den offentlige tannhelsetjenesten i sitt fylke for å sikre gode rutiner for henvisning, se anbefalingen Tannhelsetjenesten og anbefalingen om samarbeid i Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge.
Helsestasjonen bør henvise til tannklinikken ved:
- smerter fra tenner eller tannkjøtt
- uheldige tannpussvaner, der helsestasjon ikke lykkes med å endre vanene
- sukkerholdig drikke, der helsestasjon ikke lykkes med å endre vanene
- synlig tannbelegg, misfarginger eller karies
- kroniske sykdommer som kan påvirke fremtidig tannhelse
- bruk av medisiner som er sukkerholdige eller som kan føre til munntørrhet
Helsestasjonen bør i tillegg være oppmerksom på og vurdere henvisning av:
- barn av foreldre med alvorlig somatisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller psykisk sykdom, se anbefalingen Barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom bør få høy oppmerksomhet i Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge
- barn i kjente risikofamilier eller andre barn som kan ha økt risiko for tannsykdom, se anbefalingen Barn og unge med høy kariesrisiko bør identifiseres tidlig og få tett oppfølging i Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge.
For mer informasjon om henvisningskriteriene, se Kriterier for henvisning fra helsestasjon til tannhelsetjenesten (PDF).
Det er utarbeidet et henvisningsskjema som kan benyttes ved henvisning til tannklinikken:
Det skal rapporteres i KOSTRA på antall 2-åringer som henvises til tannhelsetjenesten fra helsestasjonen.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.
Fylkeskommunen har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten, som skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til blant annet barn og ungdom fra fødsel og til det året de fyller 18 år, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-1 og § 1-3 første ledd bokstav a. I praksis ivaretas barnas rett til tannhelsehjelp i helsestasjonen frem til barna er 3 år. For at helsestasjonen skal ivareta barnas rett til tannhelsehjelp, anbefales det at helsestasjonen gjennomfører fire munnundersøkelser på barna ved henholdsvis 6 uker, ½ år, 1 år og 2 år.
Den offentlige tannhelsetjenesten har fremdeles det overordnede ansvaret for at tannhelsetjenesten til barn 0-3 år ivaretas. For at helsestasjonen skal kunne ivareta barnas tannhelse på en god måte, bør den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjonen samarbeide for å sikre at de ansatte på helsestasjonen får tilstrekkelig opplæring og informasjon til å gjennomføre de anbefalte munnundersøkelsene.
Helsestasjonen skal samarbeide med den offentlige tannhelsetjenesten, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4 bokstav c. Se anbefalingen Tannhelsetjenesten.
Den offentlige tannhelsetjenesten må i henhold til tannhelsetjenestelovens krav til regelmessig og oppsøkende virksomhet for barn under 3 år, samarbeide med helsestasjonen slik at helsesykepleiere og annet personell ved helsestasjonen får veiledning og opplæring om tannhelse, og at foreldre får informasjonen om tilbudet barna har krav på. Se anbefalingen om samarbeid i Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge.
Det er naturlig at tannhelse innlemmes i konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet. Tenner er en del av kroppen og tannhelsen må derfor inngå som en del av helsen.
Det er svak evidens for at helsepersonell med opplæring kan identifisere karies hos småbarn med tilnærmet samme presisjon som tannhelsepersonell (se Forskningsgrunnlag). Personellet på helsestasjonen har kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid og har ofte en relasjon til barnet og familien som er nyttig i vurderingen av tiltak.
Barn begynner å få tenner i 6–8 måneders alder og har fått alle melketennene ved cirka 3 års alder. Det er viktig å få etablert tannpuss to ganger daglig med fluortannkrem fra første tanns frembrudd for å skape et godt grunnlag for helsefremmende tannhelsevaner.
Barn og familier med helseproblemer eller andre utfordringer, er ofte utsatt for tannsykdom. Risikokofaktorene for utvikling av karies og andre sykdommer er ofte sammenfallende. Det er viktig å sikre at disse fanges opp tidlig og henvises til tannhelsetjenesten ved behov.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Helsesøster har god lokalkunnskap, kjenner familien og kan jobbe forebyggende ut fra dette.
Undersøkelse ved helsestasjonen vil sannsynligvis redusere sosiale ulikheter i tannhelse.
Praksis ved at helsesøster undersøker og henviser til den offentlige tannhelsetjenesten kan styrke samarbeidet mellom de to.
Det er naturlig for helsesøster å informere om tannhelse som del av generell helseinformasjon til foreldre.
Foreldre slipper å møte med småbarn både på helsestasjonen og tannklinikken.
Ulemper:
Kvaliteten på undersøkelser ved helsestasjonen kan svekkes hvis samarbeidet med tannhelsetjenesten ikke fungerer godt. Det forutsettes at helsesøster har god kunnskap om oral helse.
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav
Verdier og preferanser
Det er sannsynligvis ingen usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Det er ikke funnet viktige negative utfall.
Ressurshensyn
Tiltaket er praktisert i dag. Bedre undersøkelser ved helsestasjonen vil ta noe mer tid, men antas å bidra til bedre tannhelse, særlig blant barn med høy kariesrisiko.
Tiltaket vurderes å være kostnadseffektivt.
Populasjon (P)
Barn 0-3 år
Tiltak (I)
Tann- og munnundersøkelse av helsesøster/lege på helsestasjon
Sammenligning (C)
Tann- og munnundersøkelse av tannhelsepersonell
Utfall (O)
Karies, oral sykdom, oral funksjon
Beskrivelse av inkluderte studier
Kunnskapsgrunnlaget er basert på retningslinjen «Strategies to prevent dental caries in children and adolescents», s 28-29, utarbeidet av Irish Oral Health Services Guideline Initiative i 2009, og en systematisk oversikt «The importance of preventive dental visits from a young age: systematic review and current perspectives» (Bhaskar et al, 2014).
Annet helsepersonells vurdering av kariesrisiko
Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for annet helsepersonell enn tannhelsepersonell i kariesrisikovurdering er begrenset. En systematisk oversikt som inkluderte to studier fant at helsepersonell med opplæring kunne identifisere småbarn med karies med tilnærmet samme presisjon som tannhelsepersonell (Bader et al, 2004).
En systematisk oversikt (Bhaskar et al, 2014) inkluderte 4 studier fra USA. Alle brukte data fra Medicaid for å undersøke om forebyggende besøk (early preventive dental visit) ga færre besøk for restorativ behandling senere. Kun en av studiene hadde tannhelse (karies) som utfallsmål. Resultatene fra de fire studiene var inkonsistente. En av studiene fant at tidlig forebyggende behandling ga færre restorative besøk, en annen fant at de barna som fikk tidlig forebyggende behandling fikk flere restorative besøk. En studie fant ingen forskjell mellom de som hadde fått tidlig forebyggende besøk og de som ikke fikk med hensyn på antall restorative besøk senere. Studien som hadde karies som utfallsmål fant ingen forskjell i kariesforekomst mellom gruppene. Forskningsbasert kunnskapsgrunnlaget for at tidlig forebyggende besøk gir færre besøk for restorativ behandling senere er begrenset.
Dokumentasjon av søk – Munnundersøkelse av småbarn 0-2 år (PDF)
Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF)
Bader, J. D., Rozier, R. G., Lohr, K. N., & Frame, P. S. (2004). Physicians' roles in preventing dental caries in preschool children: a summary of the evidence for the U.S. Preventive Services Task Force. American Journal of Preventive Medicine, 26(4), 315-25.
Bhaskar, V., McGraw, K. A., & Divaris, K. (2014). The importance of preventive dental visits from a young age: systematic review and current perspectives. Clin Cosmet Investig Dent, 6, 21-7.
Irish Oral Health Services Guideline Initiative (2009). Strategies to prevent dental caries in children and adolescents: Evidence-based guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland (Full guideline) Hentet fra https://www.dentalhealth.ie/assets/files/pdf/full_strategies_finaleb.pdf
Siste faglige endring: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Munnundersøkelse: Helsestasjonen bør foreta munnundersøkelse på barn [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 11. november 2019, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/munnundersokelse-helsestasjonen-bor-foreta-munnundersokelse-pa-barn
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no