Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Der kommunen har psykolog tilsatt skal helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom samarbeide med denne. Hvis kommunen ikke har psykolog, bør tjenestene ha et systematisk samarbeid med spesialisthelsetjenesten for veiledning.
Det er leders ansvar å sikre samarbeidsrutiner, se kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning.
I kommuner som har psykolog bør det utarbeides rutiner for samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom og psykolog og kommunens øvrige psykiske helsetjenester.
I tråd med satsningen på psykologer i kommunene, skal psykologene:
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal samarbeide med relevante kommunale tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 og forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4 bokstav b. Der kommunen har tilsatt psykolog eller har tilbud om andre psykiske helsetjenester, skal helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom samarbeide med disse tjenestene.
Psykiske plager er ofte forbigående, men til enhver tid har noen barn og unge nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager. Noen har så alvorlige problemer at de oppfyller kriterier for psykisk lidelse (Bang et al., 2023).
Psykisk helsearbeid med barn og unge innebærer å rette fokus mot forhold som påvirker den psykiske helsen - både mot faktorer som virker helsefremmende og faktorer som hemmer. Mange kommuner har ansatt psykolog, og mange kommuner har et lavterskeltilbud for psykisk helsearbeid, som tilbyr hjelp og oppfølging til barn og unge og til familier med psykiske vansker (Heggland et al., 2013).
Et sentralt virkemiddel for å møte utfordringene innen psykisk helse og rus, samt på vold- og traumefeltet er å styrke kvalitet og kompetanse i kommunene (Fossestøl et al., 2013; Heggland et al., 2013; Ådnanes et al., 2013; Sosial- og helsedirektoratet, 2007). En av flere satsinger for å oppnå dette har vært å stimulere til å ansette flere psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det har vært en markant økning i antall psykologstillinger de siste tre årene. Samtidig er det fortsatt mange kommuner som oppgir at de ikke har psykologkompetanse. Kommunene har de siste årene i økende grad ansatt psykologer ved helsestasjon, skolehelsetjenesten, i Familiens hus og i kommunens øvrige tjenester innenfor psykisk helse og rus. Psykologene skal bidra til å styrke kommunenes helhetlige arbeid innen psykisk helse, rus og på vold- og traumefeltet, og psykologen kan i tillegg bidra med kompetanseutvikling og veiledning (Heggland et al., 2013). Det er vedtatt at kommunene skal ha knyttet til seg psykolog for å oppfylle ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen fra 2020, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 3-2 andre ledd.
Dersom kommunen ikke har tilsatt psykolog, bør helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom ha et systematisk samarbeid med spesialisthelsetjenesten, særlig barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Spesialisthelsetjenesten har plikt til å gi de kommunale helse- og omsorgstjenestene faglig veiledning, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-2. Se mer i Rundskriv I-3/2013 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten (regjeringen.no).
Ådnanes, M., Kaspersen, S. L., Husum, T. L., Ose, S. O. (2013). Vurdering av Helsedirektoratets modellutprøving og tilskudd til psykologer i kommunen (SINTEF A23869). Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/helsetjenesteforskning/endelig-rapport-sintef-2.pdf
Bang, L., Hartz, I., Furu, K., Odsbu, I., Handal, M., Torgersen, L. (10. februar 2023). Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 26. mai 2023 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/
Fossestøl, K., Skarpaas, I. (2013). Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten. En evaluering (AFI-rapport 8/2013). Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/6210/r2013-8.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Heggland, E. J., Gärtner, K., Mykletun, A. (2013). Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv (rapport 2013:2). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2013/kommunepsykologsatsingen-i-norge-i-et-folkehelseperspektiv-pdf.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten (Rundskriv I-3/2013). Oslo: Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/hoeringer_kta/dokumenter/rundskriv_i-3_2013.pdf
Sosial- og helsedirektoratet (2007). Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/is-1405_14898a.pdf
Siste faglige endring: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Psykolog: Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal samarbeide med psykolog og kommunenes øvrige psykiske helsetjenester [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 11. november 2019, lest 16. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/fellesdel-samhandling-og-samarbeid/psykolog-helsestasjon-skolehelsetjenesten-og-helsestasjon-for-ungdom-skal-samarbeide-med-psykolog-og-kommunenes-ovrige-psykiske-helsetjenester