Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1. Tjenestenes oppgaver er nærmere beskrevet i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, særlig i § 5 og § 6.
For å kunne ivareta formålet med tjenesten og for at tjenestene skal løse oppgavene sine på en forsvarlig måte, må tjenestene være lett tilgjengelige lavterskeltilbud for barn, ungdom og deres foreldre.
Helsestasjon- og skolehelsetjenestens kontaktflate mot alle barn, unge og deres foreldre gjør at tjenesten har potensial til å nå alle − uavhengig av sosial tilhørighet. Universelle tiltak og tidlig innsats i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige prinsipper for å utjevne den sosiale gradienten i helse (Dahl et al., 2014).
En forutsetning for å nå foreldre, barn og ungdom er at de er kjent med innholdet i tilbudet og at det oppleves som lett tilgjengelig.
Alle barn og ungdom og deres foreldre har rett til informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet. Ved behov bør de også få informasjon om andre tilbud i kommunen, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-4.
Se mer i anbefalingen Brukermedvirkning.
Barneombudets rapport basert på ekspertmøter med barn og unge peker på at elever ønsker mer informasjon om helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (Barneombudet, 2013). Barn og ungdom uttrykker at tjenestene bør gi mer informasjon om hva den kan brukes til, og hvordan den kan hjelpe dem videre til annen hjelp.
I ungdomsskolene og videregående skole viser undersøkelser fra Sintef at der skolehelsetjenesten er regelmessig til stede over tid, blir den benyttet av 50 % av elevene til drop-in konsultasjoner, i tillegg til de ordinære konsultasjonene som gis til alle (Andersson et al., 2008).