Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være gratis, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 fjerde ledd.
Barn, ungdom og deres foreldre skal kunne henvende seg uten avtale eller henvisning (drop-in).
For å sørge for et lett tilgjengelig lavterskeltilbud, skal tjenestene sørge for:
Tjenesten bør aktivt informere om tjenestetilbudet via trygge og lett tilgjengelige kanaler for barn, ungdom og foreldre.
På tjenestenes hjemmesider bør det ligge informasjon om tjenestens tilbud, tilgjengelighet og hvilke fagpersoner som jobber i tjenesten samt at de som jobber der har taushetsplikt. Det bør vurderes om informasjon også bør oversettes til andre språk.
Tjenesten bør involvere brukerne for å sikre at informasjon om tjenestene finnes på de arenaer der barn, ungdom og foreldre oppholder seg. Se anbefalingen Brukermedvirkning.
I møte med den enkelte skal tjenesten informere om taushetsplikten og hvilke begrensninger som gjelder. Etter samtaler og konsultasjoner som krever oppfølging, skal tjenesten informere brukerne om hvem de tar kontakt med og involvere brukerne i hvordan det skal foregå, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 og § 3-2.
For å sikre tilgjengelighet, bør beliggenheten for tjenesten være hensiktsmessig for brukerne. Dette gjelder alle deltjenestene.
Viktige forutsetninger for tilgjengelighet er blant annet:
Et hovedpoeng med skolehelsetjenesten er at den befinner seg der barn og unge er, på skolen, og fungerer som en drop-in tjeneste (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). For skoleelever er det viktig at ansatte i skolehelsetjenesten er tilgjengelige på skolen. Elevene må vite når, hvor og hvordan de kan komme i kontakt med skolehelsetjenesten.
Gjennom å være til stede i skolemiljøet vil skolehelsetjenesten sikre at elever får mulighet til å ta kontakt med tjenesten, ivareta det tverrfaglige samarbeidet og det miljørettede arbeidet i skolen.
For ungdom er det viktig å ha et sted å henvende seg med sine små og store problemer uten å måtte bestille time eller å involvere foreldre. Ungdom er gjerne spontane og det betyr at de ved behov for hjelp ønsker at det skal skje der og da.
Helsestasjon for ungdom bør lokaliseres på steder det er enkelt for unge å oppsøke, og åpningstidene bør være tilpasset ungdommenes behov. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 1 bokstav a at kommunen skal tilby helsetjeneste i skolen, men det er viktig at også ungdom som av ulike årsaker ikke går på skolen har en lett tilgjengelig tjeneste å henvende seg til. Helsestasjon for ungdom skal være et supplement til og ikke en erstatning for skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom skal oppleves relevant for alle uavhengig av etnisitet, funksjonshemming, seksuell minoritetsstatus mv.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kan benytte sosiale medier for å komme i kontakt med barn, unge og deres familier. Helsedirektoratet har utarbeidet råd ved bruk av sosiale medier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1. Tjenestenes oppgaver er nærmere beskrevet i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, særlig i § 5 og § 6.
For å kunne ivareta formålet med tjenesten og for at tjenestene skal løse oppgavene sine på en forsvarlig måte, må tjenestene være lett tilgjengelige lavterskeltilbud for barn, ungdom og deres foreldre.
Helsestasjon- og skolehelsetjenestens kontaktflate mot alle barn, unge og deres foreldre gjør at tjenesten har potensial til å nå alle − uavhengig av sosial tilhørighet. Universelle tiltak og tidlig innsats i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige prinsipper for å utjevne den sosiale gradienten i helse (Dahl et al., 2014).
En forutsetning for å nå foreldre, barn og ungdom er at de er kjent med innholdet i tilbudet og at det oppleves som lett tilgjengelig.
Alle barn og ungdom og deres foreldre har rett til informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet. Ved behov bør de også få informasjon om andre tilbud i kommunen, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-4.
Se mer i anbefalingen Brukermedvirkning.
Barneombudets rapport basert på ekspertmøter med barn og unge peker på at elever ønsker mer informasjon om helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (Barneombudet, 2013). Barn og ungdom uttrykker at tjenestene bør gi mer informasjon om hva den kan brukes til, og hvordan den kan hjelpe dem videre til annen hjelp.
I ungdomsskolene og videregående skole viser undersøkelser fra Sintef at der skolehelsetjenesten er regelmessig til stede over tid, blir den benyttet av 50 % av elevene til drop-in konsultasjoner, i tillegg til de ordinære konsultasjonene som gis til alle (Andersson et al., 2008).
Andersson, H. W., Steihaug, S. (2008). Tilgjengelighet av tjenester for barn og unge med psykiske problemer: Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (SINTEF A4727). Trondheim: SINTEF. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/psykisk-helse/pdf-filer/rapport-a4727-sluttrapport-opptrappingsplanen-tilgjengelighet.pdf
Barneombudet (2013). Helse på barns premisser. Barneombudets fagrapport 2013 Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/Helse_pa_barns_premisser.pdf
Dahl, E., Bergsli, H., van der Wel, K. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/738/Sosial%20ulikhet%20i%20helse%20En%20norsk%20kunnskapsoversikt.%20Hovedrapport.pdf?sequence=6&isAllowed=y
Helse- og omsorgsdepartementet (2011). Prop. 91 L (2010–2011): Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/6aaaa5e4b6b34d9581e4c0e34d8eabeb/no/pdfs/prp201020110091000dddpdfs.pdf
Siste faglige endring: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Lavterskeltilbud: Barn og ungdom skal ha et lett tilgjengelig lavterskeltilbud i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 11. november 2019, lest 20. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/fellesdel-ledelse-styring-og-brukermedvirkning/lavterskeltilbud-barn-og-ungdom-skal-ha-et-lett-tilgjengelig-lavterskeltilbud-i-helsestasjon-skolehelsetjeneste-og-helsestasjon-for-ungdom