Inkluderte studier:
- Systematisk oversikt: Effekt av bruk av buprenorfin sammenlignet med metadon for gravide kvinner i LAR (Kornør et al., 2019, Folkehelseinstituttet). Resultatene er inkludert i anbefalingen om legemiddelvalg.
- Systematisk oversikt, støttelitteratur: Effekter av metadon sammenlignet med buprenorfin blant voksne, ikke gravide, i LAR (Mattick et al., 2014)
- Kvalitativ studie om erfaringer med metadon og buprenorfin blant gravide kvinner i LAR (Mattocks et al. 2017)
- Kvalitative studier: Tre studier om erfaringer med å være gravid i LAR, de fleste på metadon (Calvin 2010, Chandler 2013, Mejak 2016).
- Kunnskapsoversikter:
- Rapport I - Consensus Conference OMT and pregnancy (Andersen 2017)
- Report II – Consensus Conference OMT and pregnancy (Midtlyng & Høiseth 2017).
A. Systematisk oversikt. Effekt av bruk av buprenorfin sammenlignet med metadon for gravide kvinner i LAR (Kornør et al., 2019, FHI)
Forskningsoversikten omhandler utfall/effekter av metadon sammenlignet med buprenorfin på gravide kvinner i LAR samt utfall/effekter hos foster og barn på kort og lang sikt. Folkehelseinstituttet fant 36 studier fordelt på 64 publikasjoner. Det var fire randomiserte kontrollerte studier og 32 observasjonsstudier.
Effekter på kort sikt:
Oppsummert viser RCT-studiene
- tendens til at bruk av buprenorfin som substitusjonslegemiddel i svangerskapet kan ha noe lavere risiko for negativ effekt for foster/barn sammenlignet med bruk av metadon
- tendens til mer bruk av rusmidler hos kvinnene som brukte buprenorfin sammenlignet med kvinnene som brukte metadon
Ingen av studiene bestod av kvinner som var i LAR i hele svangerskapet. Se resultattabell RCT Buprenorfin sammenlignet med metadon - gravide i LAR (PDF)
Oppsummert viser observasjonsstudiene:
- tendens til at bruk av buprenorfin som substitusjonslegemiddel i svangerskapet kan ha noe lavere risiko for negative effekter for foster/barn sammenlignet med bruk av metadon
- tendens til noe mindre bruk av rusmidler blant de som brukte buprenorfin som substitusjonslegemiddel i svangerskapet sammenlignet med bruk av metadon
Blant observasjonsstudiene var det ingen studier hvor kvinnene fikk behandling gjennom hele svangerskapet. I to av studiene fikk alle kvinnene behandling i over halvparten av svangerskapet. I 23 av studiene var det ikke spesifisert i hvor stor andel av svangerskapet kvinnene fikk behandling.
Se resultattabell observasjonsstudier buprenorfin sammenlignet med metadon - gravide i LAR (PDF)
Effekter på lang sikt:
To små observasjonsstudier (Bakstad 2009; n=35 og Whitham 2010; n=22) og én liten RCT studie (MOTHER; n=96) rapporterte langtidseffekter hos mødrene og barna.
I den ene observasjonsstudien (Bakstad 2009) var utfallene atferdsproblemer og visuell selektiv oppmerksomhet hos barna, og foreldrestress, angst og depresjon hos mødrene. I den andre observasjonsstudien (Whitham 2010) var utfallet ‘latency of pattern reversal visual evoked potentials" (VEP). Oppfølgingstiden var henholdsvis fire og tre år i de to studiene. Hvert enkelt effektestimat i begge studiene hadde gjennomgående konfidensintervaller som omfattet både positive og negative effekter av buprenorfin sammenliknet med metadon, og ingen forskjell i effekt.
I RCTen var utfallene nevropsykologisk utvikling hos barna, og foreldrestress, psykososial fungering og foreldreferdigheter hos mødrene. Nevropsykologisk utvikling var målt ved hjelp av Bayley Scale of Infant Development (BSID-III), Receptive-Expressive Emergent Language Test (REEL-III), Infant Toddler Sensory Profile (ITSP) og Infant Behaviour Questionnaire (IBQ-R). Oppfølgingstiden var 3, 6, 12, 24 og 36 måneder. Hvert enkelt effektestimat hadde gjennomgående konfidensintervaller som omfattet både positive og negative effekter av buprenorfin sammenliknet med metadon, og ingen forskjell i effekt. Eventuelt viste effektestimatene med konfidensintervallene tydelig at det ikke var noen forskjeller mellom gruppene.
Vedlegg til systematisk oversikt Kornør et. al.: Oversikt og beskrivelse av inkluderte studier, Forest plots, Risiko for skjevheter, Dokumentasjon på søk etter forskningsdokumentasjon og Ekskluderte studier etter søk om buprenorfin sammenlignet med metadon (RCT og observasjonsstudier)
B. Systematisk oversikt, støttelitteratur: Effekter av metadon sammenlignet med buprenorfin blant voksne i LAR (ikke gravide) (Mattick et al., 2014)
En systematisk oversikt sammenlignet effektene av buprenorfin og metadon blant voksne i LAR. For medium-høy og høy dose av begge legemidler var det ingen forskjeller på det å fortsette i behandling eller bruk av illegale rusmidler. Resultatene viste at (oppgitt per utfallsmål):
RETENSJON (fortsettelse i behandling): Ingen forskjell mellom gruppene som fikk medium dose buprenorfin (7-15mg) og medium dose metadon (40-85 mg) (7 RCT studier, RR 0,87 KI 95% 0,69 til 1,10). Ingen forskjell mellom gruppene som fikk høy dose buprenorfin (≥ 16 mg) og høy dose metadon (≥ 85 mg) (1 RCT studie, RR 0,79 KI 95% 0,20 til 3,16).
BRUK AV RUSMIDLER: Ingen forskjell på bruk av illegale opioider blant gruppen som fikk medium dose buprenorfin sammenlignet med medium dose metadon; målt med urinprøver: 4 studier, SMD 0,25 95% KI -0,08 til 0,58, målt med selvrapportering: 2 studier, SMD -0,82 95% KI -1,83 til 0,19. Ingen forskjell på bruk av heroin blant gruppen som fikk høy-dose buprenorfin sammenlignet med høy-dose metadon målt med selvrapportering: 1 studie, SMD -0,73 95% KI -1,08 til -0,37.
C. Kvalitativ studie: Én studie om erfaringer med bruk av metadon og buprenorfin blant gravide kvinner i LAR (Mattocks et al. 2017)
Én kvalitativ studie undersøkte erfaringer med bruk av metadon og buprenorfin blant 15 gravide og kvinner som nylig hadde født (Mattocks et al. 2017). Alle kvinnene hadde brukt metadon og kun noen få hadde brukt buprenorfin. Resultatene viste at:
EGENADMINISTRASJON AV BUPRENORFIN: Én kvinne syntes det var vanskelig å måtte administrere inntaket av buprenorfin selv, i motsetning til metadon, der hun måtte hente på klinikken hver dag.
BLE SYKE AV BUPRENORFIN: Noen kvinner opplevde å bli syke av buprenorfin (men ikke av metadon).
Se resultattabell (Mattocks et al. 2017)
D. Tre Kvalitative studier, oppsummert, om erfaringer med å være gravide i LAR (Calvin 2010, Chandler 2013, Mejak 2016).
Tre kvalitative studier skilte ikke mellom bruk av buprenorfin og metadon, men undersøkte erfaringer med å være i LAR generelt blant gravide kvinner og kvinner med barn. Studiene var fra New Zealand (Calvin & Moriarty 2010), Skottland (Chandler et. al. 2013) og Slovenia (Mejak & Kastelic 2016). Resultatene viste at (per utfallsmål):
MANGLENDE OG/ELLER MOTSTRIDENDE INFORMASJON: Flere kvinner opplevde manglende samsvar i informasjon gitt av helsepersonell medførte at kvinnene hadde lav tillit til informasjonen de mottok. Det gjaldt bla sikker dose, mulige abstinenser hos den nyfødte og amming.
TILLIT TIL TJENESTENE: Flere kvinner fortalte at deres personlige opplevelse av å bli stigmatisert hadde stor betydning for bruk av og tillit til tjenestene.
IKKE-PLANLAGTE GRAVIDITETER: Nesten alle kvinnene fortalte at graviditeten kom uventet og ikke var planlagt.
ØNSKE OM Å BESKYTTE BARNET: Kvinnene ønsket å beskytte sine ufødte barn for skade, de fleste informerte derfor gynekologen sin om sitt rusproblem.
MOTIVASJON FOR BEHANDLING: Kvinnene var sterkt motiverte for behandling og for å endre livet sitt. Mange strevde med psykologiske og fysiske vansker. De opplevde humørsvingninger fordi de hadde redusert metadondosen eller plutselig sluttet å bruke illegale rusmidler. De var engstelig for det ufødte barnet og de fortalte om skyldfølelse og/eller forvirring med hensyn til å mestre sin nye rolle. De manglet ofte støtte fra sine sosiale omgivelser.
FAMILIELIV I LAR: LAR-behandling bidro til at noen mødre opplevde at de var i stand til å ha et godt familieliv. Andre mødre opplevde at det å være i LAR og nødvendig oppfølging kunne forstyrre daglige rutiner forbundet med et normalt familieliv, og at de følte seg nedvurdert som foreldre.
Se resultattabell (Calvin & Moriarty, 2010; Chandler et al., 2013; Mejak & Kastelic, 2016)
E. Kunnskapsoversikter utarbeidet i forbindelse med konsensuskonferansen:
Andersen 2017. Report I – Consensus Conference OMT and pregnancy.
Hensikten med rapporten var primært å undersøke langvarige effekter av eksponering for opioider (metadon/ buprenorfin) under svangerskapet på avkom hos dyr. Oppsummeringen sammenligner ikke forskjeller i effekt mellom buprenorfin og metadon.
15 (18?) eksperimentelle studier på rotter og mus ble inkludert og narrativt oppsummert. (Akutte fødselsutfall er også oppsummert men ikke inkludert i dette sammendraget.) Tre studier rapporterte om svekket læring, hukommelse eller nyhetspreferanse i unge og voksne dyr, mens tre studier ikke fant noen endring i kognitiv funksjonsevne. Fire studier rapporterte om økt sensitivitet for preparateksponering hos voksne rotter. Tre studier viste symptomer på angst og depresjon i unge og voksne rotter, men noe av effekten kunne trolig forklares med en endring i samspillet mellom mor og avkom. Fem studier fant endringer i oppfattelsen av smerte og/eller smertestillende effekt av prenatal eksponering hos unge og voksne dyr. Forfatterne påpeker at kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å fastslå årsak-virkning. Det er behov for mer forskning på prenatal eksponering av metadon sammenlignet med buprenorfin, samt på dosering og eventuell nedtrapping for å kunne konkludere. Det ble gjort et ikke-systematisk søk etter epigenetiske studier. Inkluderte studier er kort beskrevet i rapporten. Resultatene gjengis ikke her på grunn av for stor usikkerhet når det gjelder inkluderte studier.
Midtlyng & Høiseth 2017. Report II – Consensus Conference OMT and pregnancy.
Hensikten var å undersøke langtidseffekter hos barnet ved mors bruk av metadon/buprenorfin (og andre opioider) i svangerskapet.
Kunnskapsoversikten konkluderes det med at det foreligger sprik i resultater vedrørende langtidseffekter hos barnet etter eksponering for ulike typer opioider i fosterlivet. Studiene har i stor grad ulike utfallsmål, ulike populasjoner og tester. Kunnskapen om metadon og buprenorfins effekter er mangelfull, blant annet fordi det er vanskelig å finne gode studier som skiller effekten av buprenorfin og metadon fra rusmidler og ikke-foreskrevne legemidler. Flere av effektene blir delvis borte når resultatene er korrigert for samfunnsøkonomiske faktorer. I kunnskapsoversikten skriver forfatterne at:
KOGNITIVE OG PSYKOMOTORISKE EFFEKTER på barna som ble eksponert for opioider under graviditet er sprikende, sammenlignet med ikke eksponerte barn.
Å SLÅ SAMMEN RESULTATER FRA ULIKE STUDIER VAR IKKE MULIG på grunn av bruk av forskjellige utfallsmål, populasjoner og tester i de ulike studiene. I forskningsrapporten deles derfor studiene inn i tre gruppen basert:
- Ingen forskjell mellom opioid-eksponerte og ikke-opioid-eksponerte barn, når det gjelder målte utfall: 11 studier fant ingen negative effekter på barna som var opioideksponert etter svangerskapet sammenlignet med ikke-eksponerte barn.
- Noe forskjell mellom opioid-eksponerte og ikke-opioid-eksponerte, når det gjelder målte utfall: 17 studier fant noen effekter på langsiktige utfall, men barna ligger innenfor normalområdet
- Relativt klare forskjeller mellom opioid-eksponerte og ikke-opioid-eksponerte, når det gjelder målte utfall og ikke- eksponerte barn: 20 studier indikerer en klar negativ effekt av opioideksponering under graviditet.