7. Nevrologiske sykdommer (§§ 16–17)

Legen må vurdere om nevrologisk sykdom, skade eller operative inngrep i nervesystemet kan medføre økt trafikksikkerhetsrisiko. En vurdering av synsfunksjon, førlighet (herunder kraft, sensibilitet, bevegelighet, koordinasjon) og kognitiv funksjon bør alltid inngå i vurderingen. Ved mistanke om kognitiv svekkelse skal gjennomprøvde tester benyttes (se kapittel om kognitiv svikt). Andre momenter som kan være relevante for vurdering av trafikksikkerhetsrisiko er

• fare for bevissthetsforstyrrelse
• sykdomsinnsikt
• svingende eller progredierende forløp / fare for tilbakefall
• bruk av legemidler som kan påvirke kjøreevnen

En kjørevurdering kan være en viktig del av vurderingsgrunnlaget, der klinisk undersøkelse ikke gir et sikkert grunnlag for vurderingen. I anmodningen bør legen beskrive hva som spesielt ønskes vurdert, ut fra hvilke svekkelser som foreligger hos søker.

Mal 3: Kjørevurdering etter anmodning fra attestutsteder- til fylkesmannen (DOC) 

Med relevant spesialist menes en legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har relevant kompetanse til å gjøre en forsvarlig vurdering av trafikksikkerhetsrisiko jf. helsepersonellovens § 4 og § 15, med mindre annet er angitt i veilederen. Enkelte steder i forskriften er det nærmere angitt hvilke konkret(e) spesialitet(er) som forventes å avgi uttalelse.

Gradvis svekket funksjonsevne og/eller periodevis funksjonssvikt er sentralt i vurderingen av pasientens kjøreevne. Det forutsetter tett samhandling mellom pasient, nevrolog og slik at pasienten avstår fra kjøring ikke slike perioder der dette ikke er trafikksikkert. 

Når kan fastlegen utstede helseattest

Nevrologens vurdering skal foreligge før fastlegen kan utstede helseattest. Fastlegen kan senere fornye helseattest etter avtale med nevrolog om nødvendig oppfølging. 

Det må i hvert tilfelle gjøres en medisinsk vurdering av om sykdommen kan progrediere raskt eller sent. Med "rask progresjon" menes at det kan oppstå forverring som kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko i løpet av de kommende året. Der helsekravet vurderes å ikke være oppfylt i mer enn seks måneder inntrer meldeplikten. Med "sen progresjon" menes at det er sannsynlig at forverring/endringer vil skje over lengre tid. Det skal i begge tilfeller anbefales begrenset varighet i helseattesten. Et eksempel på en lidelse med rask progresjon kan være ALS, mens Parkinsons sykdom ofte vil ha sen progresjon.

Med "tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjon" menes at det ikke er fysiske eller kognitive svekkelser som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko. 

Når kan fastlegen utstede helseattest

Nevrologens vurdering skal foreligge før fastlegen kan utstede helseattest. Fastlegen kan senere fornye helseattest etter avtale med nevrolog om nødvendig oppfølging. 

Med "full restitusjon" menes at tilstanden er vurdert som stabil og at det ikke er følgetilstander (herunder svekket kognitiv funksjon) som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko. Dette betyr at pasienten er restituert tilbake til en helsetilstand som ikke påvirker kjøreevnen. Pasienten bør også ha hatt tilstrekkelig tilvenningstid til eventuelle følgetilstander.

Med "kramper i akuttfase" menes anfall (generaliserte eller fokale) som oppstår i den perioden der pasienten ansees å ha en infeksjon. Ved anfall som oppstår etter pasienten er vurdert som frisk av infeksjonen skal vurderes etter helsekrav ved epileptisk/epilepsilignende anfall (kapittel 8).

Med "antikonvulsiva" menes anfallsforebyggende legemidler.

Ved mistanke om TGA bør kjøring opphøre inntil nevrolog har gjort sin vurdering.

Hjernerystelse uten intrakranielt hematom, skade av dura eller kontusjon påvist ved billeddiagnostikk vurderes etter det generelle helsekravet (§ 16). Etter en hjernerystelse kan funksjonssvikten medføre nedsatt kjøreevne en periode. Ofte vil det ved ukompliserte hjernerystelser være aktuelt at legen ber pasient avstå fra kjøring for en kortere periode ("muntlig kjøreforbud"). Vurdering av kjøreevne etter anoksisk hjerneskade skal gjøres av relevant spesialist.

Med "relevant spesialist" menes som hovedregel en legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har relevant kompetanse til å gjøre en forsvarlig vurdering av trafikksikkerhetsrisiko jf. helsepersonellovens § 4 og § 15. 

Med "kramper" menes anfall (generaliserte eller fokale) og pasienten skal vurderes etter helsekrav ved epileptisk/epilepsilignende anfall (kapittel 8). 

Med "full restitusjon" menes at tilstanden er vurdert som stabil og at det ikke er følgetilstander (herunder svekket kognitiv funksjon) som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko. Dette betyr at pasienten er restituert tilbake til en helsetilstand som ikke påvirker kjøreevnen. Pasienten bør også ha hatt tilstrekkelig tilvenningstid til eventuelle følgetilstander.

Førerkortgruppe 1

For opererte aneurismer er helsekravet oppfylt ved "full restitusjon", dvs. at tilstanden er vurdert som stabil og at det ikke er følgetilstander (herunder svekket kognitiv funksjon) som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko. Dette betyr at pasienten er restituert tilbake til en helsetilstand som ikke påvirker kjøreevnen. Pasienten bør også ha hatt tilstrekkelig tilvenningstid til eventuelle følgetilstander.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekravet i førerkortgruppe 2 og 3 er ikke oppfylt ved et tilfeldig påvist aneurisme. Etter operasjon/inngrep er helsekravet ikke oppfylt før tidligst ett år etter inngrepet og pasienten må da vurderes av «relevant spesialist», dvs. legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har ansvar for oppfølgingen. Fastlege kan deretter utstede og fornye helseattest etter avtale med relevant spesialist om nødvendig oppfølging.

Faren for plutselig bevisthetspåvirkning og nevrologiske utfall (herunder anfall) gjør at pasienten bør avstå fra kjøring ("muntlig kjøreforbud") ved klar klinisk mistanke eller der tumor er påvist.

Med "relevant spesialist" menes som hovedregel en legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har relevant kompetanse til å gjøre en forsvarlig vurdering av trafikksikkerhetsrisiko jf. helsepersonellovens § 4 og § 15. 

Førerkortgruppe 1

Ved benigne svulster med konservativ behandling eller ukomplisert postoperativt forløp, bør kjøring kunne gjenopptas etter 3 måneder. Ved maligne svulster er tilsvarende faglige anbefaling for gjenopptagelse av kjøring postoperativt 1 år. Store variasjoner individuelt gjør at løpende vurdering av kjøreevne også må individualiseres tilsvarende.

Førerkortgruppe 2 og 3

Ved benigne svulster med konservativ behandling eller ukomplisert postoperativt forløp, bør kjøring kunne gjenopptas etter 6 måneder. Ved maligne svulster er tilsvarende faglige anbefaling for gjenopptagelse av kjøring postoperativt 3 år. Store variasjoner individuelt gjør at løpende vurdering av kjøreevne også må  individualiseres tilsvarende.

Pasienten må vurderes av "relevant spesialist", dvs. legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har ansvar for oppfølgingen. Risiko for anfall og eventuelle andre følgetilstander som kan gi økt trafikksikkerhetsrisikoen bør inngå i vurderingen av om helsekravet er oppfylt. Epilepsi og epilepsilignende anfall omfattes av egne helsekrav. 

Se veiledning i kapittel om førlighetssvekkelser.

Førerkortgruppe 1

Med "anfallene kommer varslet" menes at anfallene vurderes til å komme med forvarsel, slik at det er tilstrekkelig tid til å hindre trafikkfarlige situasjoner. Plutselige anfall uten forvarsel vil medføre økt trafikksikkerhetsrisiko. Det vil da være nødvendig med en lengre periode uten anfall (vanligvis ett år eller etter relevant spesialists vurdering) før kjøring kan gjenopptas. 
 

Plutselige anfall med vertigo medfører økt trafikksikkerhetsrisiko. I akuttfase og frem til tilstanden er stabil og kompensert bør pasienten avstå fra kjøring ("muntlig kjøreforbud"). Med "stabil og kompensert" menes at det ikke oppstår svimmelhet eller nystagmus ved brå hodebevegelser.

Benign posisjonell vertigo kan oppstå spontant eller i forløpet av vestibularisnevritt. Pasientene opplever sjelden svimmelhet og kvalme i sittende stilling (som ved kjøring). Tilstanden anses sjelden å være av betydning for trafikksikkerheten. 

Det sentrale er at helsekravet er oppfylt hvis pasienten har tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjon etter en samlet tverrfaglig vurdering. Se mer i kapittel om førlighetssvekkelser.