Kvinneklinikker bør gi tilbud til gravide og fødende i tråd med anbefalte seleksjonskriterier

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Kvinneklinikkene har spesialkompetanse innen fødselshjelp og er lokalisert på sykehus med bred tverrfaglig kompetanse inkludert nyfødtavdeling. Kvinneklinikkene ivaretar både lavrisikofødende og gravide og fødende med risikofaktorer.

Seleksjonskriterier for gravide og fødende som bør føde på kvinneklinikk:

fedme grad III kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 40 ved svangerskapets start
diabetes mellitus eller svangerskapsdiabetes (insulinkrevende)
alvorlig preeklampsi
foster med påvist utviklingsavvik med sannsynlig behov for intervensjon kort tid etter fødsel
intrauterin veksthemming (IUGR) – avtagende vekst ved seriemålinger
flerlinger/vaginale tvillingfødsler
vaginale setefødsler
immunisering med betydning for barnet
alvorlig hjerte/kar/lunge/nyre/revmatiske sykdommer eller bindevevssykdommer hos mor som ikke er selektert til kvinneklinikk samlokalisert med nasjonal behandlingstjeneste for tilstanden
tidligere født barn med alvorlig GBS-infeksjon
rusmiddelbruk under svangerskap
gravide under LAR-behandling
gravide med hiv-infeksjon
gravide med alvorlig trombofili

Ovenstående tilstander bør som hovedregel føde på kvinneklinikk, men enkelte tilstander kan etter individuell vurdering føde i sykehus med nyfødtavdeling forutsatt nødvendig kompetanse:

legemiddelbehandlet diabetes etter vurdering, se anbefaling om fødeavdeling
intrauterin veksthemming
tidligere født barn med alvorlig GBS-infeksjon
gravide med hiv og lavt virustall, og normalt svangerskapsforløp forutsatt at det er lagt en plan for videre forløp av infeksjonsmedisiner og obstetriker ved kvinneklinikk

Følgende tilstander bør vurderes for fødsel på kvinneklinikk med tilgang hele døgnet til intervensjonsradiolog og karkirurg:

alvorlig trombofili med stor risiko for tromboser
tilstander med økt risiko for alvorlige blødninger som blødersykdommer (hemofili), invasiv placenta og total placenta previa
placenta previa med antenatale blødningsepisoder
tidligere massiv postpartumblødning (>2,5 l eller transfundert med >4 poser SAG, eller tidligere hatt behov for intervensjonsradiologi

Seleksjonskriteriene er nasjonale anbefalinger og leses i sammenheng med kriteriene for de andre fødeinstitusjonsnivåene.

For nærmere beskrivelse av fødeinstitusjonsnivåer, se anbefaling om differensiering.

Dersom enkelte fødeavdelinger mener at de innehar kompetanse til å håndtere tilstander som er definert tilhørende kvinneklinikk, avklares dette med kvinneklinikkens medisinsk ansvarlige spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Dette dokumenteres og fastsettes i prosedyrer.

Kvinneklinikker ivaretar alle fødende i sitt opptaksområde i tillegg til risikofødende fra andre opptaksområder i helseforetaket. Lav-risikofødsler i kvinneklinikker kan med fordel organiseres adskilt fra risikofødsler for å redusere risikoen for unødige intervensjoner (se begrunnelse i anbefaling om differensiering).

Fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk representerer ulike nivåer av fødeinstitusjoner, jf. anbefaling om differensiering. Seleksjon til fødeinstitusjonsnivå er beskrevet i anbefaling om seleksjon.

Kvinneklinikker er organisert og bemannet til å håndtere fødselshjelp til fødende både med normale og kompliserte tilstander og forløp.

Seleksjonskriterier for kvinneklinikker ble utarbeidet på bakgrunn av forskning, klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud» (2010). Kriteriene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap, erfaring og Helsedirektoratets rapport om endringer i fødepopulasjonen (2020).

KMI-grensene er justert og sammenfaller med WHOs definisjon av normal vekt, overvekt og fedme grad I–III. Presiseringer i cut-off grenser for alder begrunnes i funn fra publiserte studier (Pettersen-Dahl et al., 2018; Scott-Pillai et al., 2013).

I hovedsak anbefales gravide med insulinkrevende diabetes å føde på kvinneklinikker pga. økt risiko for komplikasjoner for mor/og eller barn. Gravide med legemiddelbehandlet diabetes er en heterogen gruppe med ulik risiko for komplikasjoner og ulikt behov for beredskap av tverrfaglig kompetanse. Derfor kan det gjøres en individuell vurdering av hvilket nivå som er best egnet.

Noen kjente tilstander gir økt risiko for svært alvorlige komplikasjoner som store blødninger og trombose under fødselsforløpet (Al-Khan et al., 2014; Ford et al., 2007; Linde et al., 2022; Newsome et al., 2017; Nyfløt et al., 2017). Slike komplikasjoner er relativt sjeldne, men tilgang på kirurgisk intervensjonsbehandling kan være livreddende for enkelte pasienter (Shamshirsaz et al., 2018). Nærmere omtale i veileder i fødselshjelp:

Postpartum blødning (PPB) (legeforeningen.no)
Invasiv placenta, placenta previa og vasa previa (legeforeningen.no)

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 c presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav og oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 c og f. Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Al-Khan, A., Gupta, V., Illsley, N. P., Mannion, C., Koenig, C., Bogomol, A., Alvarez, M., & Zamudio, S. (2014). Maternal and fetal outcomes in placenta accreta after institution of team-managed care. Reproductive Sciences, 21(6), 761-71.

Ford, J. B., Roberts, C. L., Bell, J. C., Algert, C. S., & Morris, J. M. (2007). Postpartum haemorrhage occurrence and recurrence: a population-based study. Medical Journal of Australia, 187(7), 391-3.

Helsedirektoratet (2010). Et trygt fødetilbud: kvalitetskrav til fødselsomsorgen (IS-1877). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2020). Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem: rapport oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet mars 2020 (IS-2895). Oslo: Helsedirektoratet.

Linde, L. E., Ebbing, C., Moster, D., Kessler, J., Baghestan, E., Gissler, M., & Rasmussen, S. (2022). Recurrence of postpartum hemorrhage, maternal and paternal contribution, and the effect of offspring birthweight and sex: a population-based cohort study. Archives of Gynecology and Obstetrics, 306(5), 1807-1814.

Newsome, J., Martin, J. G., Bercu, Z., Shah, J., Shekhani, H., & Peters, G. (2017). Postpartum Hemorrhage. Techniques in vascular and interventional radiology, 20(4), 266-273.

Nyfløt, L. T., Sandven, I., Stray-Pedersen, B., Pettersen, S., Al-Zirqi, I., Rosenberg, M., Jacobsen, A. F., & Vangen, S. (2017). Risk factors for severe postpartum hemorrhage: a case-control study. BMC Pregnancy and Childbirth, 17(1), 17.

Pettersen-Dahl, A., Murzakanova, G., Sandvik, L., & Laine, K. (2018). Maternal body mass index as a predictor for delivery method. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(2), 212-218.

Scott-Pillai, R., Spence, D., Cardwell, C. R., Hunter, A., & Holmes, V. A. (2013). The impact of body mass index on maternal and neonatal outcomes: a retrospective study in a UK obstetric population, 2004-2011. BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 120(8), 932-9.

Shamshirsaz, A. A., Fox, K. A., Erfani, H., & Belfort, M. A. (2018). The Role of Centers of Excellence With Multidisciplinary Teams in the Management of Abnormal Invasive Placenta. Clinical Obstetrics and Gynecology, 61(4), 841-850.

Siste faglige endring: 04. mars 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Kvinneklinikker bør gi tilbud til gravide og fødende i tråd med anbefalte seleksjonskriterier [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mars 2024, lest 24. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/fodselsomsorgen/kvinneklinikk/kvinneklinikker-bor-gi-tilbud-til-gravide-og-fodende-i-trad-med-anbefalte-seleksjonskriterier

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Kvinneklinikker bør gi tilbud til gravide og fødende i tråd med anbefalte seleksjonskriterier

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser