10. Bakgrunn, metode og prosess

«Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen» erstatter tidligere veileder «Et trygt fødetilbud, kvalitetskrav til fødselsomsorgen», IS-1877 fra 2010 (Helsedirektoratet, 2010) og «Retningslinje for hjemmefødsel», IS-2012 fra 2012 (Helsedirektoratet, 2012a). I tillegg har retningslinjen inkludert og oppdatert anbefalingen om svangerskap passert termin fra «Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen».

Revisjonen av veilederen «Et trygt fødetilbud, kvalitetskrav til fødselsomsorgen», IS-1877 (2010) er forankret i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem (2020) som beskriver endringer i kompleksitet i fødepopulasjonen og behov for oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Oppdragstekst:

Fødselsomsorg, Revidering av «Et trygt fødetilbud»: Helsedirektoratet skal gjennomgå og revidere veilederen «Et trygt fødetilbud» på bakgrunn av endringer i kompleksitet i fødepopulasjon og behov for oppdatert kunnskapsgrunnlag. Det skal rettes spesiell oppmerksomhet mot seleksjonskriteriene for fødende på de ulike nivå av fødeinstitusjoner. Veilederen skal anbefale normtall for bemanning og krav til kompetanse på fødeinstitusjoner etter modell av anbefalingene i retningslinjen «Nyfødtintensivavdelinger – kompetanse og kvalitet».

Oppdraget om norm for bemanning ble senere trukket av Helse og omsorgsdepartementet.

Retningslinjen er utarbeidet i henhold til det endrede oppdraget og inneholder en anbefaling om rutiner for jordmorbemanning i tråd med NICE guidelines.

Hva er nytt og hva er videreført?

Innholdet fra de tre tidligere produktene er betraktelig forkortet, oppdatert faglig og endret i tråd med gjeldende lovverk. Retningslinjen er tilpasset Helsedirektoratets digitale publiseringsløsning.

Norge er internasjonalt sett blant de land som har best resultater innen fødselsomsorg, som sykelighet og dødelighet hos mor og barn. Anbefalinger som understøtter en fødselsomsorg av god kvalitet, som differensiering av fødetilbudene og seleksjon av gravide til rett fødenivå, er videreført og justert iht. oppdatert kunnskap. Krav til bemanning og kompetanse for de enkelte fødeinstitusjonsnivåene er også i stor grad videreført fra «Et trygt fødetilbud» og spesifisert.

Nytt i retningslinjen: 

• rutiner for bemanning av jordmødre i fødeinstitusjoner 
• anbefaling om pasientinformasjon og –medvirkning når fødselshjelpen haster 
• forslag til organisering av hjemmefødsel i offentlig regi 
•  håndtering av svangerskap som har passert termin

Når det gjelder hjemmefødsel er anbefalingene om seleksjons- og overføringskriterier for den fødende og den nyfødte, i all hovedsak videreført. I tillegg er det utarbeidet en anbefaling om at helseforetak kan gi tilbud om hjemmefødsel der forholdene ligger til rette for det, men det er ingen pasientrettighet å få tilbud om hjemmefødsel.

Retningslinjen har også spesifisert seleksjon av gravide med økt risiko for alvorlige, kritiske tilstander i forbindelse med fødsel til kvinneklinikker som har tilgjengelig intervensjonsradiolog og karkirurg i vakt.

Hensikten med Helsedirektoratets normerende produkter er å

• hindre uønsket variasjon og bidra til  god kvalitet i tjenesten
• bidra til riktige prioriteringer i tjenesten
• bidra til å løse samhandlingsutfordringer og  helhetlige pasientforløp

Helsedirektoratets råd og anbefalinger er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel

• hva som er god faglig praksis
• hvordan relevant regelverk skal tolkes
• hvilke prioriteringer som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet og andre tilgrensende sektorer

Målgrupper

Retningslinjen er særlig rettet mot helseforetak og helsepersonell (leger og jordmødre) som yter helsetjenester i fødselsomsorgen.

Retningslinjen er ikke spesielt rettet mot gravide eller fødende kvinner, men kan være nyttig for disse og deres pårørende.

Grad av normering

 Grad av normering angis av teksten i hver enkelt anbefaling:

• Når Helsedirektoratet skriver «skal», betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
• Når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.
• Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig.

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pakkeforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no).

Nasjonale anbefalinger og råd inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.

Anbefalingene må tolkes i lys av helserettslige grunnprinsipper om forsvarlig tjenesteyting, pasient- og brukermedvirkning, taushetsplikt og vern av personsensitive opplysninger, opplysningsplikt, samtykke for å yte helsetjenester og kommunikasjon tilpasset mottakerens forutsetninger (alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn).

Helsepersonell må alltid vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkeltpasient for å ta hensyn til individuelle behov. Helsepersonelloven er overordnet retningslinjen hvis det oppstår konflikt i en konkret situasjon. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, skal dette dokumenteres (jf. journalforskriften §6, bokstav g).

Retningslinjen er faglig normerende og retter seg mot virksomheter og helsepersonell. Pasientenes rettigheter omtales ikke her, men i andre rundskriv fra Helsedirektoratet, se blant annet Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer.

Tilstøtende normerende publikasjoner

Følgende publiserte produkter fra Helsedirektoratet er referert til i retningslinjen:

• Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen
• Nasjonal faglig retningslinjer om barselomsorgen
• Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes
• Nasjonal faglig retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
• Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Rundskriv:

• Helsedirektoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven
• Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven

Kunnskapsbasert tilnærming

Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012b). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Retningslinjen bygger på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene fra de to tidligere nevnte publikasjonene fra 2010 og 2012, kunnskapsoppsummeringer bestilt fra Folkehelseinstituttet (Kornør et al., 2020; Ames et al., 2022), kunnskap etter litteratursøk, oppdatert erfaringsbasert kunnskap, data fra medisinsk fødselsregister (MFR) og tilsynsrapporter. Flere av anbefalingene videreføres, mens andre er justert i henhold til oppdatert kunnskap. Lov/forskriftskrav og anbefalinger for helsepersonell som er/bør være godt implementert i praksis er ikke synliggjort som egne anbefalinger.

Arbeidsform og deltakere

Arbeidet med revisjonene startet våren 2020 og har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en prosjektgruppe i Helsedirektoratet.  Mandatet til den interne prosjektgruppen var å digitalisere retningslinjen, utarbeide kortfattede tekster, redusere antall anbefalinger og inkludere relevante anbefalinger fra andre publiserte produkter fra direktoratet og samle det en retningslinje for fødselsomsorg. Arbeidet ble forsinket grunnet covid 19-pandemien.

En bred sammensatt referansegruppe ble oppnevnt fra mars 2020 (se under). Det har vært avholdt 10 digitale og fysiske møter, samt at skriftlige innspill er gitt i etterkant av møtene/underveis i prosessen.

Prosjektgruppe

• Toril Kolås, seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, prosjektleder
• Aase Pay, seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, prosjektmedarbeider
• Helene Normann, seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, prosjektmedarbeider
• Brit Roland, seniorrådgiver, avdeling barne- og ungdomshelse, prosjektmedarbeider
• Edel Holene, seniorrådgiver, avdeling retningslinjer og fagutvikling, metodestøtte

Referansegruppe

Habilitet

Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.

Finansiering og høring

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan som er underlagt og finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet følger, som andre statlige forvaltningsorgan, Utredningsinstruksen (lovdata.no).

Utkast til retningslinje har vært på høring, jf. Utredningsinstruksen kapittel 3.3. Alle høringssvarene ble gjennomgått av Helsedirektoratet før publisering. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.

Referanser

Ames, H., Forsetlund, L., Larun, L., Hval, G., Muller, A. E. (2022). Betydningen av lang reisevei til fødeinstitusjon og følgetjeneste for gravide/fødende: Systematisk oversikt (rev. utg.) Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2022/betydningen-av-lang-reisevei-til-fodeinstitusjon-og-folgetjeneste-for-gravi/

Helsedirektoratet (2010). Et trygt fødetilbud: kvalitetskrav til fødselsomsorgen (IS-1877). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2012). Retningslinje for hjemmefødsel – svangerskap, fødsel og barseltid i trygge hender. (IS-2012). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/utvikling-av-kunnskapsbaserte-retningslinjer

Helsedirektoratet (29. oktober 2018). Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten: Veileder til lov og forskrift. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 15. september 2023 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten

Helsedirektoratet (2020). Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem: rapport oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet mars 2020 (IS-2895). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/endring-i-fodepopulasjon-og-konsekvenser-for-bemanning-og-finansieringssystem

Helsedirektoratet (06. juni 2023). Svangerskapsomsorgen: Nasjonal faglig retningslinje. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 15. september 2023 fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen

Kornør, H., Reinar, L. M. B., Rosness, T. A. (2020). Håndtering av svangerskap som har passert termin: systematisk oversikt Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2020/handtering-av-svangerskap-som-har-passert-termin/