Gravide kvinner med kjent diabetes før svangerskapet bør henvises til en fødeavdeling med ekspertise på behandling og oppfølging av diabetes i svangerskapet. Dette gjelder både dersom kvinnen tar perorale glukosesenkende medikamenter, insulin eller regulerer sin diabetes gjennom kosthold.
Behandlingsmål og henvisningsrutiner ved kjent diabetes type 1 og 2 i svangerskapet
Henvisning, opplæring og kontrollrutiner
- Ved påvist graviditet bør kvinnen straks henvises til fødepoliklinikk med tilknyttet nødvendig endokrinologisk kompetanse (fortrinnsvis bestående av et team for gravide med diabetes der følgende profesjoner er representert: jordmor, diabetessykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, fødselslege, endokrinolog.
- Det er en fordel om fastlegen alltid tar HbA1c på første kontroll slik at resultatet kan sendes med henvisningen siden oppfølging i spesialisthelsetjenesten ofte skjer først flere uker senere.
- Kvinnen bør på nytt få opplæring i selvmåling av blodsukker og kostveiledning. Det er nødvendig med hyppige selvmålinger; opp til 7-10 ganger daglig.
- Kvinnen bør få tilbud om kontroll på poliklinikk minimum hver 4. uke, gjerne hver 14. dag. Hyppigere kontroller er anbefalt ved følgende komplikasjoner:
- dårlig blodsukkerregulering
- hyppige eller kraftige hypoglykemier
- utilfredsstillende utvikling av svangerskapet
- annet som tilsier tett kontroll - Lang reisetid eller andre kompliserende forhold kan tilsi kontrollhyppighet på hver 4. uke, med ev. kontroller i mellom hos fastlege eller per telefon.
- Kvinnen bør få opplyst direktenummer til fødeavdeling og ha lav terskel for å ta kontakt ved behov.
- Vi viser for øvrig til anbefalt kontrollhyppighet i Veileder i fødselshjelp
Behandlingsmål
- Behandlingsmålene er strenge:
- fastende 3,4-5,5 mmol/l
- 1 ½ - 2 timer etter måltidene: <7.1 mmol/l.
Enkeltmålinger over dette er vanskelig å unngå og vil ikke påvirke svangerskapets forløp uheldig. Det er viktig å være varsom med måten en presenterer de ideelle mål på for ikke å belaste kvinnen med bekymring eller dårlig samvittighet dersom målene ikke alltid kan oppnås. - HbA1c bør måles minimum hver 4. uke, gjerne hver 14. dag, og bør fra 3. trimester ideelt være mellom 38-42 mmol/mol (5,6-6,0 %).
Kostveiledning
Den gravide som har kjent diabetes forut for svangerskapet vil som oftest ha god kjennskap til hvordan kostholdet virker inn på hennes blodsukkerregulering. Men når hun blir gravid er det særskilt viktig at blodsukkerreguleringen er godt kontrollert. Svangerskapet vil også kunne påvirke hennes blodsukkernivåer som gjør at hun særlig må tilpasse kostholdet på en annen måte enn før graviditeten, og dette må igjen tilpasses til om hun bruker insulin, perorale antidiabetika eller om blodsukkeret kun reguleres med kost.
Det er derfor viktig at kvinnen får individuelt tilpasset informasjon og veiledning om kostholdet under graviditeten.
For mer detaljerte kostholdsråd ved graviditet og diabetes vises det til Nasjonal faglig retningslinje om svangerskapsdiabetes
Svangerskap og diabetes type 2
- Diabetes type 2 i svangerskapet er en mer heterogen sykdom enn diabetes type 1, og øker i forekomst som følge av økende overvekt, eldre fødende, økende forekomst av diabetes type 2 blant innvandrere (særlig kvinner fra Midt-Østen og Sør-Øst Asia). Flere steder i Norge er diabetes type 2 like hyppig som type 1 i svangerskapet, samtidig er mørketallene store og forekomsten av uoppdaget diabetes type 2 ved svangerskapets start er høy (Jenum AK, 2012)
- Planlegging av svangerskapet er minst like viktig ved diabetes type 2 som ved type 1
- Målene for blodglukosekontroll før og under svangerskapet er identiske med målene for diabetes type 1 (fastende BG 3,4-5,5 mmol/l og
<7.1 mmol/l 1 ½ - 2 timer etter måltid) - Behandling: Metformin brukes i økende grad ved diabetes type 2, og med tanke på utfallet for barnet viser randomiserte studier at metformin og insulin kan sidestilles som behandling. I de fleste av disse studiene er Metformin-behandlingen startet mellom 24-28 uke. Det er utført en randomisert studie hos kvinner med PCOS hvor Metformin ble gitt tidlig i svangerskapet. Studien viste ikke uheldige bivirkninger. Det pågår en stor randomisert, kanadisk studie (MiTy) ved diabetes type 2 i svangerskapet som forventes å avsluttes i desember 2016
- Kvinner som allerede bruker Metformin når de blir gravide, bør fortsette med dette
- En stor andel av de som begynner med Metformin må senere i svangerskapet også ha insulinbehandling. Hvis HbA1c tidlig i svangerskapet er over 58-64 mmol/mol (7.5-8.0 %) er det sannsynligvis best å starte direkte med insulin
- Sulfonylurea frarådes i svangerskapet (Zeng YC, 2014)
- Insulinbehandling: Begynn med langsomtvirkende insulin morgen og/eller kveld. Bruk mangeinjeksjonsbehandling hvis ikke behandlingsmålene nås. Det er vanlig med en økning i insulinbehovet fra 18 uke som ved diabetes type 1, men det er store individuelle variasjoner i hvor mye insulindosen må økes. Mest økning er nødvendig hos overvektige og kvinner fra Sør-Asia (Pakistan, India, Bangladesh og Sri Lanka)
- PCOS (polycystisk ovarial syndrom) er en ikke sjelden tilstand hos unge kvinner, og en viss andel av disse har svangerskapsdiabetes eller diabetes type 2. Det er gunstig å fortsette å behandle disse med Metformin når de er blitt gravide. Behandlingsmål og oppfølging av levevaner er som ved diabetes type 2.
- Blodglukoseregulering før og under svangerskapet er av helt avgjørende betydning for forløpet av svangerskapet og utfall som makrosomi, intrauterin død, pre-eklampsi og misdannelser (Wahabi HA, 2012)
- Det er en klar sammenheng mellom høy Hb A1c (>8 %) ved begynnelsen av svangerskapet og forekomsten av både misdannelser og spontanaborter (Tennant PW, 2014)
- Pregestasjonell diabetes med komplikasjoner har en særlig økt risiko for maternelle og føtale komplikasjoner. Alle disse komplikasjoner er vesentlig mindre med god blodglukosekontroll før og under svangerskapet
489. Norsk Gynekologisk Forening(NGF). Veileder i fødselshjelp. 2014. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Ultralydundersokelser-i-den-alminnelige-svangerskapsomsorgen/.
490. Wahabi HA, Alzeidan RA, Esmaeil SA. Pre-pregnancy care for women with pre-gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. BMC Public Health. 2012 Sep 17;12:792. doi: 10.1186/1471-2458-12-792..
491. Tennant PW, Glinianaia SV, Bilous RW, Rankin J, Bell R.Pre-existing diabetes, maternal glycated haemoglobin, and the risks of fetal and infant death: a population-based study.Diabetologia. 2014 ;57:285-94.
492. Jenum AK1, Diep LM, Holmboe-Ottesen G, Holme IM, Kumar BN, Birkeland KI. Diabetes susceptibility in ethnic minority groups from Turkey, Vietnam, Sri Lanka and Pakistan compared with Norwegians - the association with adiposity is strongest for ethnic minority women. BMC Public Health. 2012 Mar 1;12:150. doi: 10.1186/1471-2458-12-150..
493. Zeng YC1, Li MJ2, Chen Y1, Jiang L1, Wang SM1, Mo XL1, Li BY3. The use of glyburide in the management of gestational diabetes mellitus: a meta-analysis.Adv Med Sci. 2014 Mar;59(1):95-101. doi: 10.1016/j.advms.2014.03.001. Epub 2014 Mar 22..
Siste faglige endring: 14. september 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Behandlingsmål og henvisningsrutiner ved kjent diabetes type 1 og 2 i svangerskapet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 14. september 2016, lest 24. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/svangerskap-ved-kjent-diabetes/behandlingsmal-og-henvisningsrutiner-ved-kjent-diabetes-type-1-og-2-i-svangerskapet