Evidensprofil (PDF)
Sammenlignet med personer uten diabetes har personer med diabetes høyere forekomst av, og risiko for, komorbid depresjon, og disse personene følges i hovedregelen opp i primærhelsetjenesten. Det kan være spesielt vanskelig å behandle depresjonen tilfredsstillende hos personer med diabetes, og det å ha depresjon samtidig med diabetes øker risiko for uønskede utfall. Derfor er behandlingsmodeller som bygger på collaborative care prinsipper for denne pasientgruppen mye studert.
Kunnskapsgrunnalget bygger i hovedsak på en systematisk review og meta-analyse fra Huang og medarbeidere publisert i BMC Psychiatry i 2013 (Huang BMC Psychiatry 2013), der data fra 8 RCTer med totalt 2238 personer ble utnyttet. Studiene som ble inkludert i denne meta-analysen fylte følgende 4 kriterier for collaborative care: 1) flere helseprofesjoner var involvert (multiprofessional care), 2) strukturert behandlingsplan, 3) forhåndsdefinert tidspunkt for oppfølging (scheduled patient follow up), 4) tverrprofesjonell kommunikasjon (enhanced inter-professional communication).
1) Reduksjon i symptomer på depresjon:
Både ved behandlingsslutt og ved 12 måneders oppfølging etter behandlingsslutt hadde personer som var randomisert til collaborative care bedret behandlingsrespons av depresjon (studieslutt: RR 1.33 (95% CI: 1.05, 1.68), 12 md: RR 1.42 (95% CI: 1.14, 1.76). En klarte ikke å vise forskjell i forekomst av remisjon av depresjon ved studieslutt og etter 12 måneders oppfølging mellom intervensjonsgruppene. Disse funnene er bekreftet i en annen meta-analyse fra 2014 som inkluderte noen flere deltakere, der en fant større positiv endring i depresjonsscore i intervensjonsgruppen med collaborative care (standard gjennomsnittlig forskjell i score -0.32 (95% CI: -0.53, -0.11) (Atlantis BMJ Open 2014).
2) HbA1c:
Det var ikke påvist signifikant forskjell i HbA1c ved behandlingsslutt eller 12 måneders oppfølging. Meta-analysen fra 2014 (Atlantis BMJ Open 2014), som for dette utfallsmålet inkluderte flere studier, fant imidlertid en signifikant reduksjon i nivå av HbA1c i intervensjonsgruppen (vektet gjennomsnittlig forskjell -0.33% (95% CI: -0.66% --0.00%). Dette kan tyde på at de resultatene fra meta-analysen i evidensprofilen om forskjell i HbA1c mellom gruppene ikke var signifikante grunnet lav styrke.
3) Diabeteskomplikasjoner
Vi fant ingen studier som har undersøkt om bruk av collaborative care påvirker risiko for utvikling av diabeteskomplikasjoner hos personer med diabetes og depresjon.
4) Compliance til medikamentell antidiabetisk og antidepressiv behandling
Studien i evidensprofilen viser klart bedre compliance, både for antidiabetisk og antidepressiv behandling, hos pasienter som ble randomisert til stepped care sammenlignet med standard behandling. Styrken på effekten er høy (RR 1.79 (95% CI: 1.19, 2.69) for antidepressiva og RR 2.18 (95% CI: 1.61, 2.96).
5) Mortalitet:
Vi fant ingen studier som har undersøkt om bruk av collaborative care påvirker mortalitet hos personer med diabetes og depresjon. Dette kan med stor sannsynlighet forklares av foreløpig for kort oppfølgingstid, og at død er et sjelden utfall.